Følgende stod å lese i PD mandag 3.november:
Det var ingen liten sensasjon da sigarpresident Ole Braarud kunne ønske Antoine Braastad velkommen til Grenland Sigarselskap av 1998. Det var fjerde generasjon cognacprodusent fra Château de Triac i området Jarnac i Frankrike, som på et velklingende norsk og med en god porsjon humor tegnet og fortalte i en god time. Medlemmer og gjester, 35 stykker i tallet, lyttet, spurte, smakte og nøt den sedvanlige avstressende vare, sigaren. Braastad fortalte om utvalg av den vinen som utgjør råvarene. Det skal være hvite druer som Ugni blanc, St.Emilion og Colombard. Deretter ble produksjonsprosessen gjennomgått. "Men dette er vel en repetisjonsøvelse ?" spurte Braastad som var vel kjent med at de første brenningene smakte som et produkt fra Toten. Hans bror, Richard Braastad, er kjellermester og lukter seg fram til det rette produkt. Dette skjer først i 11-12-tida når nesa igjen er beredt på nye lukter og ikke er beheftet med frokostens innbydende dufter. Cognacen til Braastad framstår som et ettertraktet produkt. Medlemmene fikk smake gullmedaljevinneren fra The International Wine & Spirit Competition 2003, en VSOP og sølvmedaljevinneren fra samme konkurranse, XO. VSOP’en var 8-9 år gammel og medlemmene smakte seg gjennom den på forskriftsmessig måte. En holder forsiktig i stetten eller foten av tulipanglasset, skvalper 2-4 cl cognac rundt for å utløse aromaen og nipper til væsken som rulles rundt i munnen før den kan svelges. "Ikke gjør som i Fosnavåg", sa Braastad. "Der forsvant et fullt glass 50 år gammel "Château de Triac" til kr.500 glasset ned på høykant." "Sånn gjør vi det i Fosnavåg," var uttalelsen som ble servert en sjokkert cognacprodusent. I sigarselskapet ble XO’en handtert på samme andektige måte som foreskrivi. Vi snakker her om en cognac som er 15 til 25 år. Og den smakte, kunne en observere mens det hele pågikk. "Men det er Nord-Norge som er den store cognaclandsdelen. Der drikker de cognac som hakka møkk," ble vi fortalt. Mer enn dobbelt så mye sørlendingene. Her ble Braastad coachet av Vinmonolets leder i Porsgrunn, Snorre Brandtzæg. Skandinavia er for øvrig det nest største importområdet av cognac, etter USA. Men, mens USA drikker VS (en enklere cognac), drikker skandinavene finere varer som VSOP og XO. Braastad hadde med seg toppcognacen i selskapet, en "Sverre Braastad 100 år", blandet til grunnleggerens 100-årsdag. Enkelte av medlemmene tok seg råd til det. Servert fra en nydelig krystallflaske, 100% Grand Champagne-druer, "rund og behagelig, med smak av sitrus, røtter, blomster og aprikos," som det står å lese i reklamen. Undertegnede hadde nok med å kjenne at dette var stort, ved siden av en stor cubansk sigar, selvsagt.
Sigarpresident Ole Braarud overrakte Braastad både Gammel Porsgrund (til lutefisken) nubbekopper og et par personlige, navgitte kopper til Antoine og Anita Braastad. Anita er fra Gjøvik, som Braastadfamilien, mens hennes far bor i Porsgrunn. Faren så også ut til å kose seg i det gode selskap. Igjen fikk vi beviset på at "vi kosær vårs i Grenland, i Grenland Sigarselskap." Og det selv om sigaren nok kom litt i bakgrunnen denne kvelden.
Inge Jørgensen - Tekst og foto
