Grenland Sigarselskap feiret 20 år i Grenland
Avisinnlegg 2009-2017 Avisinnlegg 2018-2022
Vanligvis
vil alle innspillene som står her ha vært publisert i TA, Varden og/eller PD
fra januar 2023.
Nå publiserer jeg også stykker avisene ikke har
tatt inn.
Jam på Kafé
K – God stemning
Publisert i PD 08.10.24
Det er bare
sånn det er. Den første lørdagen i måneden sørger Grenland Blues- og Rootsklubb for fullt hus på Kafé K. I oktober var det
BBB-band som var «husbandet». Blues’n Bluesrock Band
består av Stewart Haavatn som spiller bass og synger,
Christian Nerseng på trommer og med høyt hatt, Edward
Troth som spiller gitar og synger, og faren hans,
Nick, som er munnspiller. Nick satt inn i flere av jam-gruppene denne dagen.
Her får vi høre
klassisk blues, Jimi Hendrix i Bjørn Nilsens utmerkede tapning og en god
porsjon egenlagde låter. Publikum kommer for å høre blues, men også å treffe
venner og kjente. Det surra i stemmer til enhver tid. Denne gangen var det
klargjort et gedigent dansegulv, helt bortkasta. Det var kun to eldre herrer
som swinga seg to-tre runder med hverandre.
Bluesen lever
og neste gang, første lørdagen i november, får vi på nytt en stor blues- og rootsopplevelse.
Inge Jørensen
Israel har
gått inn i Libanon
Publisert i TA 04.10.24
og i Varden 07.10.24
Israel har gått inn i Libanon. De ønsker
sikkerhet, men kan de få det? Neppe, grunnen til det må være at de ikke fikk
anerkjennelse for opprettelsen av staten fra sine naboer og heller ikke fra de
som bodde i området de koloniserte. Israel er langt fra den jødiske staten
Theodor Herzl skreiv om i boka «Jødestaten» fra 1896.
Hans drøm var en jødisk stat som var til velsignelse for både jødene og andre.
Hans drøm var en stat i fredelig sameksistens med sine naboer. Hans politiske
motstandere, representert ved Ze’ev Jabotinsky, gikk for væpnet kamp og væpnet maktutøvelse.
Det er disse, Jabotinskys arvtakere, som regjerer
Israel i dag. Netanyahu forteller at målet med invasjonen i Libanon og
ødeleggelsen av Gaza, er sikkerhet for Israel. Det skal skje ved en total
ødeleggelse av det som oppfattes som motstandsbevegelser,
frigjøringsbevegelser, som kjemper for frihet for sitt folk. Et Israel i fred
må være et Israel for alle. Et Israel i fred forutsetter et Israel som
respekterer både folkeretten og menneskerettighetene, FN og andre
internasjonale avtaler. Jabotinskys og Netanyahus
Israel vil aldri få fred.
Inge Jørgensen
Spesialskoler i Skien
Publisert
i TA 01.10.24 og i Varden 02.10.24
Skien vil slå sammen fire spesialskoler for å
spare penger. Det melder Varden
18.september. Det kom en melding fra to pensjonerte lærere som bekymrer seg
over dette. «Hallo skribent. Har du sett at de har planer om å slå sammen de
fire spesialskolene/ avdelingene her i Skien? Vi har snakka om det nå, og ut
fra våre erfaringen med elever mener vi det er galskap. Både mot de
"vanlige" elevene på Bølehøgda skole som må flyttes og alle de
elevene som skal flyttes dit.» De to har undervist elever fra noen av de fire
gruppene. Det er altså ikke bare foreldre som bekymrer seg.
Spesialgruppene i Skien har overlevd de ulike
pedagogiske bølgene vi har vært igjennom fra etableringen av Grenland
Offentlige Spesialskole i 1960. Denne gikk fra å være statlig til å bli
kommunal en gang på 1970-tallet. Da fikk den navnet Uthauen.
En gang på 1990-tallet blei skolen flytta til Kjørbekkhøgda
med både en økonomisk og pedagogisk begrunnelse. Samlokalisering med en ordinær
skole skulle gi rom for samvær og integrering. Slik gikk det ikke og siden blei
skolen flytta til Svanvik, antagelig for å «redde» Svanvik fra nedleggelse.
Elevgrunnlaget var svakt. Men Svanvik blei lagt ned og Uthauen,
som var blitt hetende Svanen, blei værende. Det kan ikke ha vært noen økonomisk
gevinst her, og heller ingen pedagogisk, i det lange løp.
Spesialgruppene på Bølehøgda blei etablert på
1980-tallet som en nyordning for Skogmo Daghjem for psykisk utviklingshemmede.
Nåværende rektor var endog lærer på Daghjemmet. Samlokaliseringen med
barneskolen må sies å ha vært en suksess. Likedan med Enggrav
skole som gir et tilbud til multifunksjons-hemmede. Det var en fortsettelse av Menstad
Behandlingshjem. Den Røde skolen kom også til på 1980-tallet og er en del av
Gjerpen Barneskole. Alle disse tilbudene har vært tenkt flyttet flere ganger,
som regel med økonomiske begrunnelser. Men de har holdt stand, begrunnet med
fornøyde elever og fornøyde foreldre og en engasjert personalstab. Stabile
tilbud med kvalifisert personell er nøkkelen til trivsel, læring og utvikling.
Det er trist at Skien Kommune nok en gang
skaper usikkerhet mht. spesialundervisningen. Store omorganiseringer slik en nå
vurderer, skaper ikke bare usikkerhet mht. tilbudenes framtidige kvalitet og
suksess, men fører sjelden til de økonomiske gevinster som begrunner
endringene.
Inge Jørgensen
Pensjonert skolemann
Victoria Jazzband på Kafé K
Publisert
i Varden 01.10.24 og i TA 03.10.24 med bilde
Victoria Jazzband spilte på Kafé K for et
entusiastisk publikum i variert alder. Vi fikk høre New Orleans-jazz på sitt
beste. Framført med innlevelse og engasjement. Her fikk vi både lyden og
følelsen av å være i Bourbon Street i New Orleans og i en av Eddie Condon's jazzklubber i Chicago på 1930-tallet. Blant låtene
som blei framført var Jazz me blues, siden jazzen
bygger på blues, Missing New Orleans, byen som ble
ødelagt etter stormen Cathrina i 2005 og Troubling Mind, en mer personlig
lidelseshistorie.
Bandet har tilhørighet i Grenland og består av
Christian Frank, saxofon, Kalle Seip, trompet, Jørn
Johannessen, trombone, Ragnar Olsen, gitar/banjo/vokal, Tord Samdal,
kontrabass, og Stig Sjøstrøm, trommer.
Vi gleder oss til neste.
Inge Jørgensen
Markedsleie og kommunen som hushai
Publisert
i TA 23.09.24 og i Varden 26.09.24
Uføretrygdede Sonja Stenersen fra Skien leier
av Skien kommune. Hun skal betale såkalt markedsleie for leiligheten på 45
kvadratmeter i 7. etasje i Gamlegrensa, 9.500 kroner pr. måned. Kommunen mener
det er dagens markedsleie.
I Porsgrunn tar kommunen 7.900 kroner for en 50
kvadratmeters leilighet. Det er billigere enn i Skien, enn så lenge.
På nyhetene søndag morgen kan en høre at
kredittselskapene melder at leietakere sliter mer med å betale regningene sine
enn huseiere. Det må være en sammenheng her. Mellom hushaienes blodige praksis
og leietakernes elendighet.
Med markedsleie tjener kommunene på utleie,
mens det burde være nok for kommunen å få dekket sine utgifter. Det kan umulig
være riktig at kommunen skal tjene penger på dem som sliter med å komme seg inn
på boligmarkedet.
Inge Jørgensen
Broke Develin
Band fylte Kafé K
Publisert
I TA 25.09.24 m/bilde
Broke Develin
Band fylte Kafé K lørdag ettermiddag. Bandet spiller tøff blues med trøkk. Og
bare egne låter. Her snakkær vi framoverlent
holdning, stor sjarm og spilleglede. Alt blei tatt imot med entusiasme fra et
våkent bluespublikum.
Broke Develin
synger og spiller gitar, lager tekster og låter, og produserer sjøl. Espen Finmark er bassist. Per C Pedersen spiller trommer. Han er
kjent fra Norwegian Soul Band. Det er også Per C Stiansen på orgel, Vidar
Torbjørnsen på trompet og Tron Taalesen på sax.
Det kom invitasjon til dans, men bluesens
førstedanser lot vente på seg. Likevel, bandet ga alt og blueserne
tok imot. Vi gleder oss til neste konsert i regi av Grenland Blues- og Rootsklubb.
Inge Jørgensen
Løgnaktig Intelligens
Publisert
i Varden 14.08.24
Per Arne Rennestraum
spør i Varden den 03.08.24 om det finnes intelligent liv på kloden i 2024. Jeg
mener som han, det kan det umulig være. Begrunnelsen bygger på flere forhold i
tillegg til Rennestraums egne, som var Google i Skien
og den såkalte kraftkrevende AI. Elon Musk har tjent seg søkkrik og kjøpt plattformen Twitter, som han nå kaller X. For
denne plattformen har han etablert en såkalt intelligent Chatbot, Grok. Denne Grok har produsert
løgnaktige «analyser» som forteller at Kamela Harris
ikke er valgbar fordi valgfrister ikke er overholdt. Det er den nye verden,
løgner er vår tids mantra. Donald Trump ljuger så har trur det sjæl, som vi sier i Grenland. Elon
Musk følger opp med sin løgnaktige intelligens. Her
hjemme har vi flere som gjerne stemmer løgneren Trump, mannen som ønsker å være
diktator i USA (hans eget utsagn), om ikke annet, så for en dag. Simen Velle i
FrP er en av dem, tidligere justisminister Per-Willy Amundsen er en annen.
Intelligent? Vær varsom, som de sier i pressen. KI/AI eller hva vi skal kalle
det, har vist seg like løgnaktig som mennesket.
Inge Jørgensen
(Med naturlig intelligens)
Verdenskrigen
Publisert
i TA 05.08.24 og i Varden 06.08.24
Da vi levde i den andre verdenskrigen var det
ingen som så den som en verdenskrig før den nådde ens eget land. I Østerrike
starta den 13.mars 1938. I Polen, Storbritannia og Frankrike starta den
1.september 1939 og i Norge starta den 9.april 1940. Russland deltok ikke i en
verdenskrig, men en Fedrelandskrig. Den starta 22.juni 1941. For
US-Amerikanerne starta 2.verdenskrig da Japan angrep Pearl Harbour
den 7.desember 1941. I Kina starta krigen da Japan angrep allerede 7.juni 1937.
Den tredje verdenskrigen, som vi lever i nå,
har ennå ikke nådd Norge. Det kan sies at den starta da Russland angrep Ukraina
24.februar 2022. Eller kanskje da Hamas angrep Israel 7.oktober 2023. Mens
palestinerne vil si at krigen starta med Nakba,
15.mai 1948.
Det er bare et spørsmål om tid mht. når krigen
kommer til oss. FN har vist seg maktesløse. USA holder sin hånd over Israel som
okkuperer Palestina og dreper og terroriserer palestinerne. Russland holder
fram krigen mot Ukraina godt hjulpet av økende handel med all verden utenfor
«Vesten». Og «Vestens» selskaper handler russiske varer fra land som handler
med Russland. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, er klar med atomvåpnene,
ikke bare Russland. Krigen er en selvdreven maskin. Det viste 1.verdenskrig.
Det viste 2.verdenskrig. Det kan vise seg nå. Diplomatiet fikk en knekk etter
München 30.september 1938, «Peace in our time», sa
Neville Chamberlain, og så brøt krigen ut. Kan vi
håpe på diplomatiet, tross alt?
Inge Jørgensen
Kjernekraft i Grenland
Publisert
i TA 01.08.24 og i Varden 02.08.24
Jeg ser at FrP's Bård
Hoksrud vil bygge kjernekraft i Bamble. Han er
begeistra etter å ha vært på studietur til Finland. Jeg er helt enig med Bård.
Kortreist kraft er tingen. Kanskje en til og med kan få bukt med de høye
kraftprisene, de som i dag blir bestemt av gassprisen i Europa og ikke
fyllingsgraden i norske vannmagasiner. De såkalte kraftekspertene har lenge
sagt at høy fyllingsgrad vil føre til lave priser, men det er ikke sant. Derfor
har Sør-Norge høyere kraftpriser enn Nord-Norge til tross for at Nord-Norge har
lav fyllingsgrad. Nyliberalismens grep om kraftprisene er godt dokumentert. Det
er på tide å ta et oppgjør med denne drepende økonomiske politikken.
Inge Jørgensen
Krokodilletårer
Publisert
i TA 27.07.24 og i Varden 07.08.24
Klassekampen kan melde at Bård Hoksrud og FrP bekymrer seg for de ideelle organisasjonenes
plass i helsevesenet. De blir utkonkurrert av store, pengesterke aktører som
presser prisene og leverer dårligere tjenester. Nå sist handler det om
rehabiliteringsbransjen hvor Helse Sørøst lar pris veie tyngre enn kvalitet når
anbud skal vurderes. «Gambling med pasientenes helse» kaller Bård Hoksrud (Frp) det når han får høre om Helse Sør-Øst sin nye
anbudskonkurranse. Bård Hoksrud er en nyliberalistisk
politiker som vil ha konkurranse i alle samfunnets kriker og kroker. Han vil la
fellesskapet betale alle helsetjenester uansett hvem som leverer. Det vi ser er
et resultat av denne politikken. Så Bård Hoksrud, du
må gjerne gråte, men husk at det er et resultat av din egen politikk.
Inge Jørgensen
Økonomianalytiker
Slutten på nyliberalismen
Publisert
i TA 23.07.24 og i Varden 26.07.24
En kan lese på nrk.no fredag morgen at Trump
vil straffe selskaper som bygger fabrikkene sine i Kina og Mexico med toll på
100–200 %. «Vi skal gjøre produktene deres umulige å selge,» sa Trump, i en
tale til republikanerens landsmøte i natt norsk tid.
Kina subsidierer sine selskaper slik at deres
produkter blir billigere å selge utenlands. Verden oversvømmes av kinesiske
varer.
Begge disse forholdene, subsidier og
tollbarrierer, tilhører den industrialiserende tidsalder. Det var slik alle
rike land blei rike. Etter en tid med den absolutte frihandel, Reagens,
Thatchers og Stoltenbergs tidsalder, er vi der igjen. Det er grenser for
«friheten» også for «rike» land. De blir nemlig fattigere. Så kanskje kan land
som er blitt utbyttet nå få en sjanse til å bygge seg rikdom med egen industri.
I Sahel-området i Afrika har vi hatt flere militærkupp og landene går sammen i
en føderasjon for å kunne utnytte sine egne naturressurser, landene som hittil
er blitt utbyttet av Vesten, som heller ikke har betalt en rettferdig andel i
skatt og heller ikke investert i eller industrialisert Sahel-landene.
Rettferdig verden? Neppe, men kanskje hakket
bedre.
Inge Jørgensen
Makroøkonom
Politikere og aktivitører
Publisert
i Varden 20.06.24 og i TA 21.06.24
Nok en gang viser våre politikere at Porsgrunn
er stinn av penger som de ikke vil bruke på aktivitører. Lønna til aktivitørene
er lavere enn både rådmannsfallskjermen og den nylig foreslåtte lønna til
politikere. Aktivitørene gjør nytte for seg. De øvrige synes å bli belønnet for
slett arbeid. Finnes det en moral her?
Inge Jørgensen
FN går ad dundas
Publisert
i TA 18.06.24 og i Varden 19.06.24
I FN gjør man så godt en kan. Men de kommer til
kort. Det er ingen respekt for FN’s vedtak og
politikk. Det vises i krigen i Ukraina hvor Russland blokkerer alle vedtak i
Sikkerhetsrådet og overser alle vedtak i Generalforsamlingen. Det vises i
krigen i Gaza hvor Israel ikke følger FN’s vedtak,
ikke vedtak i Sikkerhetsrådet og ikke vedtak i domstolen ICJ som nylig påla
Israel å stoppe krigen. Israel har aldri fulgt pålegg fra FN og har vært
okkupasjonsmakt siden opprettelsen av staten. Heller ikke HAMAS følger pålegget
fra FN om å løslate alle gislene som ble tatt 7.oktober i fjor. USA har aldri
respektert FN. Det tydeligste beviset er behandlingen av Cuba. Etter
revolusjonen i 1959 har USA hatt en handelsblokade overfor Cuba som har ført
til elendige forhold i landet. I FN har USA hatt støtte av et par tre land,
mens resten krever blokaden opphevet.
I USA anses FN som en trussel. I Texas
foreligger det et forslag fra Det Republikanske Partiet om å trekke USA ut av
FN (punkt 247 i forslag til den Republikanske Congressen).
FN anses som en overnasjonal institusjon som motarbeider USA’s
interesser, heter det. Blir det vedtatt og Trump blir president, er veien kort
til å kaste FN ut av USA.
FN står maktesløse i dag, slik Folkeforbundet
stod maktesløs før 2.verdenskrig og flere land meldte seg ut av forbundet. FN
går ad dundas og verden går mot en tredje
verdenskrig. Når land trekker seg fra FN, vil signalet være tydelig.
Inge Jørgensen - pessimist
Plast verden over
Publisert i TA 14.06.24
Trude Rognstad svarer meg i TA 13.06.24 at
«microplast vel ikke er like stort over hele kloden» og «overbefolkning skjer
vel helt andre steder.» Det er mulig hun har rett, men på mine reiser verden
over har jeg sett plasten flyte i strie strømmer og over alt. Her hos oss er
det reint. I Sør-Amerika og India, f.eks., beiter dyr på plasten. Disse blir
mat som folk spiser, så fertiliteten synker nok verden over. Og det er riktig,
overbefolkning er et stort problem i land under utvikling, mens her hjemme forbruker
vi 15-20 ganger så mye per person som i Afrika og India, så de kan få opptil 20
barn før de truer kloden slik som oss i Vesten er. Tenk på det, enhver får feie
for sin dør.
Inge Jørgensen
Plastballer
Publisert
i TA 11.06.24 og i Varden 13.06.24
Vi har visst det lenge, plastballer er et
problem. For ikke å snakke om plast i ballene. For ikke å snakke om plast på
fotballbaner, som grasplen, tennisdekke, klær, fleece
f.eks., avgir microplast i store mengder hver gang de vaskes. Nå har en finni ut at menn har plast i ballene og at det gir lavere
fertilitet. Det er egentlig godt nytt. Lavere fertilitet gir færre barn og
færre barn gir mindre press på kloden. 7 milliarder mennesker er ikke
bærekraftig, så en redusert fertilitet bør anses som et klimatiltak og belønnes
som sådan. Barnløse menn, og kvinner, bør hylles som klimahelter og ikke som et
problem for samfunnet, slik en nå kan få inntrykk av.
Inge Jørgensen
Sånn
er det – Telk Qadeya
Publisert i TA 05.06.24
Jeg
hørte en sang laget av egyptiske Cairokee, «Telk Qadeya», som kan oversettes
med «Sånn er det». Den kom i november 2023 og forteller om palestinernes kamp
mot Israels okkupasjon, bosettinger, trakassering, apartheid, innestenging av
Gaza og anneksjoner av palestinsk og annet land og mot krigen mot palestinerne
i Gaza. Da Theodor Herzl ga ut pamfletten
«Jødestaten» i 1896 uttalte han at «Verden trenger den jødiske staten.»
Bakgrunnen var selvsagt alle pogromene jødene blei utsatt for, i Europa. Sangen
«Telk Qadeya» forteller om
et annet ståsted, et annet perspektiv. Det kan det være verdt å reflektere
over.
Sangen
har jeg forsøkt å gjendikte og nå finnes den på Youtube.
Teksten går sånn:
«De
redder skildpadder her
De dreper mennesker der
Det
er én sak
Og det der er en annen
Hvordan kan man være en engel i hvitt
Som bærer en halv samvittighet
Kjemp for frihetsbevegelser
Utslett frigjøringsbevegelser
Fordel din medfølelse og ømhet
Over de drepte i henhold til nasjon
Men dette er én sak
Og det der er en annen
Hvordan
være sivilisert
Overholde vilkår og betingelser
Gjøre ordene dine rettferdige
Og klemme alle trærne
Sukre titler og navn
Mens en hær river en skole like ved
Og når de ble tatt med blod på hendene
Si at alle er et offer
Men
dette er én sak
Og det der er en annen
Hvordan
kan jeg tro denne verden
Når det snakkes om menneskelighet
Å se en mor gråte over sitt barn
Som døde sulten i et angrep
Å anse en morder på linje med hans offer
Med ære, ærlighet og rettferdighet
Men
dette er én sak
Og det der er en annen
Hvordan
kan jeg sove rolig
Jo, med plugger i ørene
Med en
familie begravet under ruinene av sitt hjem
Forlatt, nektet hjelp som om jorden
de er begravet i ikke er denne jorden
Men
dette er én sak
Og det der er en annen
Hvordan
leve i et åpent fengsel
Med celler av ild og aske
Stig opp fra ruinene
Ta morderen din i nakken
Samle levningene dine og kjemp
Og vis den løgnaktige verden
Hvordan jungelens lov forteller
Hvor veien til friheten går
Kjemp for alt hva du har kjært
Dø om så det gjelder
Dø fri,
ikke lev fredelig
Inspirer generasjon etter generasjon
Hvordan leve og dø for en sak
Hvem sin verden ønsker vi
Å dømme og fordømme
Fordøm alt du vil
For enhver fordømmelse av forbrytelser i slakteriet
Vil ikke myke opp kruttets resultat
Og vil ikke bringe dagslys tilbake
Men dette er én sak
Og det er /: en hederlig kamp:/»
Inge
Jørgensen
Dammane på Sundby
Publisert
i TA 21.05.24 med bilde
16.mai gikk jeg tur rundt Dammane
på Sundby. Kanskje dere finner plass til dette?
Bamble har noe andre kan savne. Ved siden av
sykehjemmet på Sundby finnes to dammer. Rundt Dammane
har de asfaltert en gangsti. Det gjør det trivelig å gå med en i rullestol. Her
kan sykehjemsbeboerne komme seg lett ut i naturen hele året. Nå på våren
opplever vi stokkendene med avkom, seks små nøster vokser opp i dammen. Det er
like trivelig hvert år.
Inge Jørgensen
Telk
Cadeya – Sånn er det
Publisert i TA 25.04.24
Den egyptiske rocke-gruppa Cairokee ga i fjor
høst ut en singel. Telk Cadeya.
De synger på arabisk og sangen er blitt et samlingspunkt for den arabiske
verdens syn på Vestens svik i Gaza. Ukraina får full støtte, Israel oversvømmes
med våpen. Palestina får ingen ting.
Jeg har tatt meg
friheter i denne gjendiktningen. Her er et utdrag. Teksten kan være slik:
De redder skilpadder
her
De dreper mennesker der
Det er én sak
Og det der er en annen
Hvordan kan man være
en engel i hvitt
Som bærer en halv samvittighet
Kjemp for frihetsbevegelser
Utslett frigjøringsbevegelser
Fordel din medfølelse og ømhet
For de drepte, i henhold til nasjon
Men dette er én sak
Og det der er en annen
Stig opp fra ruinene
Ta morderen din i nakken
Samle levningene dine og kjemp
Og vis den løgnaktige verden
Hvordan jungelens lov forteller
Hvor veien til friheten går
Kjemp for alt hva du har kjært
Dø om så det gjelder.
Men dette er én sak
Og det er en hederlig kamp
Sånn er det, sånn kan
det låte, fra et annet perspektiv.
Inge Jørgensen
Gjendikter
Boligpriser i liberalismens tid
Publisert
i TA 13.04.24
OBOS, Norges største boligbygger, setter ned prisene for å få
solgt nye, tomme leiligheter. Det er det beste beviset på at OBOS, og alle
andre boligbyggelag, har forlatt den sosiale boligpolitikken til fordel for en
markedsorientert prising. På nrk.no kan en lese hva som har skjedd:
«– Vi har gjort mindre justeringar i nokre prosjekt. Då marknaden var
brennheit i 2021, så sette vi opp prisane på nokre bustader, og no ser vi at den prisen vi sette då, den får vi ikkje i dag. Då må vi korrigere ned, seier
Siraj.»
Profitten fristet i et «brennheit» boligmarked. Hvem stikker av
med profitten? Kan det være de overbetalte direktørene? Om ikke lenge vil vi se
at PBBL vil sette ned prisene på Osebakken og St.Josef m.fl. Prisene er himmelsk høye og ikke til å bære
for folk flest.
Det er på tide å ta et oppgjør med Kåre Willochs boligpolitikk
hvor en forlot den sosiale boligpolitikken og lot det «frie» marked råde. Det
er ingen ting fritt med markedet, for andre enn de med penger nok. For de
ubemidlede er markedet tvang. Bolig må en ha, gata er ikke noe alternativ.
Altså tvinges en inn i markedet.
Inge Jørgensen
Voksne kvinner, vilje til makt
Publisert
i Varden 10.04.24
Troen på demokratiet har i mange år vært for
nedadgående. En av grunnene til det er at politisk makt flyttes til
direktorater, rådmenn og pengemenn. Det har skjedd i Porsgrunn, nå sist da de
ledende partiene ga rådmannen makt til å foreta budsjettprioriteringer med
betydelige politiske konsekvenser. Respekten for politikken forvitrer når
politikerne ikke selv ønsker å bruke makten sin. I Porsgrunn er det (var det)
kvinner i alle sentrale posisjoner. I tre toneangivende partier er det kvinner
som leder. Når journalist Per Arne Rennestraum spør
hvor Girlpower blei av, Girlpower
var forespeilet av tidligere ordfører Robin Kåss
etter valget i fjor høst, blir han møtt med tårer og anklager om forakt for
kvinner. Er det ingen voksne til stede i partiene?
Inge Jørgensen
Forundret demokrat
Gave til Barnas Stasjon Blåkors
Publisert
i TA 09.04.24
Grenland Blues- og Rootsklubb
har gitt sin årlige gave til Barnas Stasjon Blå kors. Kr.15.000 kommer godt med
når barna skal ha leker. Klubbens leder, Kjersti Kamperhaug,
forteller at klubbens inntekter kommer
bl.a fra loddsalg på arrangementene. «Vi ønsker å
vise at vi bryr oss om det som skjer i samfunnet vårt, og spesielt noe nært som
folk kjenner til og at de føler at pengene kommer til nytte. En gang i året
deler vi ut en gave til en organisasjon som i hovedsak jobber med barn og unge.
Vi ønsker å gi det lokalt i Grenland og til noen som kanskje ikke får så mange
midler og oppmerksomhet. De store organisasjonene får gaver og pengestøtte
uansett. Alle i bluesklubben jobber jo på frivillig basis. Hvis vi har noen
midler som ikke går til drift, synes vi det er veldig hyggelig å dele det med
noen som kanskje trenger det enda mer enn oss.»
Om Barnas Stasjon heter det; «Alle barn og
deres familier får tilbud om aktiviteter og støtte som er tilpasset familiens
behov og mål. Vi arrangerer fritidsaktiviteter, turer og fellesskap som skaper
mestring og glede for barna og trygghet og tilhørighet for barn, foreldre og
familien.»
Bilde
Her er det Rasha Al-Saadi fra Blåkors som mottar gaven av klubbleder Kjersti Kamperhaug. Tidligere klubbleder Terje Norli til høyre.
Husbandet denne dagen var Papa John. Et lokalt
band fra bydelen Larvik. De spilte 70-tallsmusikk med stor innlevelse og flotte
prestasjoner. Et hovedsakelig voksent publikum fylte Kafé K nok en gang. Stor
applaus til Papa John.
Bilde
Jon Sigurd Hovland - bass, Hans Petter Dæhlie -
elgitar, Stein Olsen - trommer, John Helge Tafjord - vocal
og munnspill, Arild Bordøy, vokal og gitar.
Inge Jørgensen
Fjordkraft med kraftig overskudd
Publisert
i TA 26.03.24
Fjordkraft øker prisene og overskuddet blir ennå større. Milliondirektørene må vel ha mer av kaka.
Fjordkraft skriver:
Hei!
Prisgarantien på strømavtalen din er gått ut. Det vil si at du nå går over til
den ordinære prisen på Strøm til spotpris. Prisen du har nå er 3,90 øre/kWh i
påslag og 39 kroner i månedspris. Ny pris fra 01.05.2024 blir 5,90 øre/kWh i
påslag og 49 kroner i månedspris. Prisene er inkludert moms. Bakgrunnen for
prisendringen er at kostnadene ved å levere strøm har økt betydelig da
strømprisene har vært høye over lang tid. Vi minner om at du enkelt og
kostnadsfritt kan si opp avtalen din og bytte til en annen strømavtale her:
https://www.fjordkraft.no/stromavtale/. Vennlig hilsen oss i
Fjordkraft .
Dette skjer etter at Lede har økt sine priser
formidabelt. De må vel det, de som har så mange «direktører» med millionlønn.
Staten gir oss privatkunder tilskudd for at
strømregningene skal ta livet av privatøkonomien. Fjordkraft og Lede gjør sitt
beste for at vi likevel skal måtte lide. Her finnes ingen utvei. Den såkalte
«konkurransen i markedet» er marginal. «Markedet» tjener eierne, ikke vi som
trenger strømmen for å overleve.
Inge Jørgensen
Forbannaa
Tolv Blå, en voksenopplæring
Publisert
i TA 25.04.24
Jan Erik Vold og Kåre Virud bød på
voksenopplæring. Vi skulle lære å kjenne 12 norske poeter gjennom et musikalsk
spill framført på Kafé K. Petter Dass, Welhaven, Wergeland og Ibsen fikk vi
høre. Størst inntrykk gjorde Gunnvor Hoffmos sitt
dikt om Ruth Maier. Ruth Maier var en av jødene som blei sendt med båten Donau
til Auschwitz for å dø. Hun døde, Hoffmos eneste
venn.
Jeg så min venninne, den eneste, jeg så henne gå for å dø. Og
siden har trærne sørget, og siden har Døden trukket min kropp og sjel og stemme
ut i fortvilelsens sjø!
Jødenes utrygghet, også i Norge, også i dag,
gir en ekstra dimensjon til konserten.
Kafé K skal ha honnør for stemningen og Hans
Erik Jenssen for den gode lyden. Jan Erik Vold er blitt 84 år og framfører sitt
budskap med kraft. De øvrige, Kåre Virud – gitar/vokal, Baard Slagsvold –
vokal/Wurlitzer/bass, Stig Sjøstrøm – trommer, bidrar
med melodier, arrangementer og flott framføring. Publikum var begeistret.
Inge Jørgensen
Evig vekst og klodens overlevelse
Publisert
i TA 21.03.24
Arbeiderpartiets Thelma og Louise her i
Grenland går for sterk utbygging av kraftproduksjonen i Telemark. Fritzøe og
Løvenskiold vil bygge både vind- og solkraft i store mengder. Til det må skog
og utmark ofres. Nrk-serien Oppsynsmannen viste oss
naturødeleggelsene i Norge, hvordan det har foregått stykke for stykke, uten
styring, men med viten og vilje. Det er her alle lokale Thelma og Louise har
hatt handa på rattet. Full fart, og se deg ikke tilbake. Ikke se så langt fram
heller. Bare se fram til neste fest.
Norge sender milliarder av kroner til Brasil
for at de skal bevare Amazonas, det som kalles Klodens Lunger. Våre egne
lunger, de grønne skoger og myrområder, ofrer vi for kraft, veier, industri-,
bolig- og hytteområder. Uten offer, ingen vekst. Med offer, den sikre veien til
undergangen. Kloden kollapser.
Evig vekst går ikke sammen med en sunn klode.
Vekst i kraftforbruket, sjeldne og ikke så sjeldne metaller og alt annet vi
ønsker oss, vi 7 milliarder mennesker på kloden fører til at kloden
kollapser. Om ikke mennesket sjøl tar
livet av hverandre i store mengder. Mye tyder på at det siste vil skje.
Inge Jørgensen
Ikke optimistisk
Lokal suksess på lørdag formiddag
Publisert
i TA 19.03.24 m bilde
Passengers er et lokalt band. Lørdag trakk de
100 publikummere til Kafé K allerede kl.15. Ute blåste det friskt, inne var det
også rock’n’roll. Gutta har spilt sammen siden 2006.
De leverte både Stones, Pink Floyd og kjente godsaker på rad og rekke. Publikum
hadde fått med seg danseskoa og viste fram fordums kunster. Bakerst i lokalet
fant vi endog eldregeneralen Porsgrunn. Hit fant vi veien, alle vi som ikke
synes noe om å forlate go’stolen kl.21 på
lørdagskvelden.
Bandet består av Morten Rosseland – brettspill,
Eric Trøym – gitar, Ole Jørn Johanssen – trommer,
Lars André Tokheim – sang og gitar, Petter Thuholdt –
bass. Lydmannen var Hans Erik Jenssen, som alltid leverer god lyd for Grenland
Blues- og Rootsklubb.
Inge Jørgensen
Språk i endring
Publisert
i Varden 05.03.24 og i TA 06.03.24
Jeg leser en roman oversatt til norsk. Forfatteren er islandsk, så han er unnskyldt. Jeg leser, «For meg er det uansett rivende likegyldig….». I min barndom het det «revnende» likegyldig. Men jeg er vel blitt en gammel mann. Det heter nå «et skjede til min skjære» og ikke et kjede til min kjære. Hvordan de unge skal kunne skille ens kjæres skjede fra hennes kjede, reint språkmessig, har jeg vansker med å forstå. I praksis er det kanskje ikke fullt så vanskelig. Likedan er det med uttrykket «det går så det gviner», som nå heter «det går så det griner», og det fra velutdannede skribenter. Til og med ordrettingsprogrammet i Word gir feilmelding når en skriver «gviner». Alle vi med noen år på baken vet at bildekka gviner i krappe svinger, og da helst ved sjappa på hjørnet hvor raggerane møttes for å imponere både kamerater og kvinnfolk. Språket er i endring. Sjøl henger jeg ikke med.
Inge Jørgensen
Språkmektig
Mars melder våren
Publisert
i Varden 05.03.24 m bilde
Første lørdag i mars, 2.mars, viste seg fra sin beste side. Dvs, det regnet og var grått, paraplyen måtte fram, men danseskoa var på. Det var bare å finne veien til Kafé K hvor kafeen og Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til jam. Nok en gang fyltes lokalet. Folk stilte seg i kø nærmest ut på gata for å slippe inn i god tid før jammen begynte. Hva er det med jammen? Her kommer folk langveisfra for å spille, lytte, møtes, danse, preike. Det er på ingen måte noe lydhørt publikum som finner veien. Det skravles og diskuteres, synges med og applauderes. Her er lutter glede, vennskap, blide folk og entusiastiske musikere. Så om det regna på utsida, var det bare solskinn inne. Våren er på vei og i april får vi en gjentakelse. Ny jam, nytt fullt lokale og bare blide folk.
Inge Jørgensen
DnB, Sbanken og
Konkurransetilsynet
Publisert
i TA 29.02.24 med en litt annen tekst.
I 2023 fikk DnB overta Sbanken.
Konkurransetilsynet ville stoppe overtakelsen, men Konkurranseklagenemnda ga
grønt lys. Det handlet om fondssparing og ikke om banktjenester for øvrig. Sbanken var en liten, vellykka bank som servet kundene på
beste måte, slik at kundene selv kunne ha god kontroll på sine kontoer og sine
kontobevegelser. Det var et konkurransefortrinn i tillegg til gode, rimelige og
fleksible lånetilbud og -betingelser. Sbanken var en
kundevennlig bank.
I disse dager sender DnB oss som var kunder i Sbanken, en rekke informasjoner som systematisk gir oss
dårligere tilbud. Det siste er at nettbanken skal legges ned. «Som du sikkert har fått med deg, vil det
ikke lenger være mulig å bruke nettbanken på PC fra slutten av mars.» Tidligere
har vi fått melding angående sparing; «Samtidig øker vi prisen på indeksfond
fra 0,06 til 0,10 %».
Og her en endring som begrenser fleksibiliteten
som lånekunde: «Rammelånet du har i dag er strukturert litt annerledes enn et
vanlig rammelån. 22. mars 2024 blir dette endret, noe som gjør at rammelånet
ditt vil ligne mer på et vanlig boliglån. Du beholder fleksibiliteten som
rammelånet gir deg, men du vil for eksempel ikke kunne ha positiv saldo på
rammelånet ditt. Du vil heller ikke kunne betale regninger, e-fakturaer
eller faste trekk med rammelånet.» Videre; «Du må også velge en separat trekkonto for rammelånet ditt, hvor det månedlige
terminbeløpet vil bli belastet.» Mine kursiveringer.
Et rammelån i Sbanken
har ikke månedlige terminbeløp, og renten legges til lånebeløpet hver måned. Nå
krever DnB at en beregner et månedlig terminbeløp som skal trekkes fra en egen
konto. Mindre fleksibilitet, mer å passe på for meg som kunde, flere sjanser
for mislighold. DnB melder at jeg gjerne på klage på de nye kravene i avtalen,
men i så fall er avtalen sagt opp fra DnB’s side.
Reinspikka diktat.
Hvor var Konkurransetilsynet da DnB fikk kjøpe Sbanken? Oppkjøpet ble gjort for å slippe en plagsom
konkurrent og vi låntakere står tilbake som tapere. DnB framstår som
aksjonærenes beste venn, bank hvor kundene må tilpasse seg. Konkurransetilsynet
og -klagenemnda har ikke gjort jobben sin og tillatt den store, grådige å
svelge den lille kreative. Penger makt, DnB har makt. Kreativiteten er borte og
vi andre har ingenting annet enn tap.
Inge Jørgensen
Grenland Sigarselskap 1998 Generalforsamling
16.02.2024
Publisert i TA og Varden 21.02.24
Åtte medlemmer møtte til den
26.generalforsamlingen i Sigarselskapets historie. Møtet ble gjennomført
omtrent som det Harald Vangen gjorde i Urædd en gang på 1980-tallet. «Klubbens
økonomi er solid. Styret tar gjenvalg. Er det andre saker?» Presidenten Frank Lüdke tok gjenvalg, nr. 11 siden 2014. Det gjorde også
resten av styret og tilhørende herligheter.
Lüdke hadde tatt med pølser
hjemmefra Tyskland, kraftige tyske pølser, kokt med grønnkål og løk, servert
med kokte poteter og en sigar eller to.
Medlemmene i Sigarselskapet er en privilegert
gjeng som vet å nyte livet.
Sigarene denne kvelden var Parcero
Robusto fra Domenikanske
Republikk og Villa Zamarona No 15. Begge med en
lengde og tykkelse som bar bud om langvarig glede.
Om du ønsker å senke skuldrene, tempoet og ha
et hyggelig selskap, er dette for deg.
Inge
Jørgensen
Æresmedlem
Vinterjam på Kafé K
Publisert i TA 08.02.24 med bilde (her med
korrigert tekst)
Nok en gang fylte Grenland Blues- og Rootsklubb Kafé K med godt voksne musikkelskere. 225
betalende og 27 musikere fylte bakgården og lillestua
til Kafé K. Det er rekord. Her fikk de høre Drangedalsbandet STARTING OVER åpne
som dagens husband. Sola skinte ute og publikum skinte om kapp med musikantene
inne. Her fant en lang rekke spillekåte og sanglade
folk plassen på scena. Det blei både visesang, rock,
country og blues. Dans var det også.
Inge Jørgensen
Bilde: Starting
Over; F.v; Per Øivind Heldal, git/kor
– Tommy Kaasa, trommer/vok – Jonas Boye Adriansen, ak.git/vok – Jan Arve Kleiv,
bass/kor og Sondre Gautefald, git.
Rådmenn og aktivitører
Publisert
i TA 24.01.24
Porsgrunn kommune er i hardt vær. Rådmannen må
gå og vil få tilbudt en sluttpakke andre bare kan drømme om. Det finner en lett
penger til i et budsjett en ellers strammer inn med ulykksalige følger for
innbyggerne. Nå skal aktivitørene ved sykehjemmene tas bort. De koster vel det
samme som Rådmannens sluttpakke. Resultatet for sykehjemsbeboerne er
nedslående. Jeg besøker beboere på flere sykehjem i Porsgrunn. Alle, uten
unntak, ser fram til de aktivitetene aktivitørene kan få i gang. Det være seg
høytlesing, sang, turer ut og kanskje særlig bingo. I bingo kan en vinne, og
det er like stas å vinne når du er 90 som det var tidligere i livet. Det er
viktig å ha noe å se fram til. Marcello Haugen ga i sin tid det råd at du bør
skape deg et høydepunkt hver dag, å ha noe å se fram til. Når du er bundet til
en seng eller en rullestol, er det godt å ha hjelp til nettopp høydepunktene.
Porsgrunn Kommunes økonomistyring har de
seinere åra vært i en sørgelig forfatning. Ikke bare Rådmannens avgang krever
ekstramidler. Den elektriske ferga har vært et pengesluk. Likedan fergekaia på
Bjørkøya, som blei kjøpt helt utenom politisk styring og som koster skjorta. Og
eneboligen i Tollbudgata som blei kjøpt utafor alle
fullmakter. Ingen av disse sakene har fått konsekvenser for de involverte. De
blei alle sittende i sine stillinger til tross for at de har påført innbyggerne
helt unødvendige utgifter. Men sykehjemsbeboerne skal straffes. Slike
prioriteringer går på tilliten løs. Skal tillitten gjenopprettes, må det gjøres
kloke valg. Sluttpakker er ikke en av dem. Aktivitører på alle sykehjem
derimot, er et av dem.
Inge Jørgensen
Balfourerklæringen
Publisert
i Varden 13.12.23
Det er mange som viser til Balfourerklæringen
fra 1917, den skal legitimere den jødiske staten på palestinsk jord.
Utenriksminister i Storbritannia, Lord Arthur James Balfour, skreiv til Lord
Rotschild den 2.november 1917 at «Hans Majestets regjering ser positivt på
etableringen i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk, og vil
gjøre sitt beste for å lette oppnåelsen av dette formålet, idet det er klart
forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse
rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller
rettighetene og den politiske statusen som jøder har i et hvilket som helst
annet land.»
Det som er uthevet, «idet det er klart
forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse
rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina,» mistet
fort sin verdi og er i dag helt uten betydning. Allerede før Israel erklærte
seg som selvstendig stat i 1948, var det ikke-jødiske samfunn som ble
fordrevet. I krigen som fulgte den erklærte selvstendigheten, ble 800.000
palestinere fordrevet, eller de flyktet fra krigens redsler. De har aldri fått
vende tilbake.
Lord Arthur James Balfour ga aldri noen
erklæring som legitimerer sionistenes politikk og dagens Israel.
Inge Jørgensen
Desemberjam på
Kafé K (m/Bilder)
Publisert i TA 07.12.23 og i PD 14.12.23
Lørdag 2.desember
samlet det seg en stor gjeng musikere på Kafé K. Løst sammensatt ga de et fulltallig
publikum det beste fra rockens sangbok. Grenland Blues- og Rootsklubb
inviterte til sin månedlige jam og folk visste å sette pris på invitasjonen.
Kafé K var full av bluesere, rootsere,
rockere og en og annen singer-songwriter. Dans ble
det også. Kafé K hadde tent julegrana og framhevet den mørke årstids innendørs
trivsel. Lutter glede og tilfredshet i denne førjulstida. Alt vel i Porsgrunn.
Inge Jørgensen
Bilde 1:
Styret i Grenland
Blues- og Rootsklubb; Wenche Klavenes, Øistein Doksrød, Vidar Osvald Haugen, Thorfinn David Jenssen, Terje
Norli, Marianne Oterkiil, Ole Jørgen Iversen og John
Reidar Solstad. Kjersti Kamperhaug var ikke tilstede.
Bilde 2:
Miklos Patai-gitar, Bjørn Erik Brenne-sang, Steinar
Jørgensen-trommer, Brynjar Brynjølfson-bass, Tormod Otterkjær-munnspill.
Argentina
- Ultraliberal president
Publisert i TA 25.11.23 og i Varden 27,11,.23
Argentinerne har det vanskelig. Det har de hatt
lenge. På 1990-tallet var Carlos Menem president. Han
åpna de liberaløkonomiske slusene, privatiserte statlig virksomhet og solgte ut
landets ressurser. Det ble en katastrofe i form av stor arbeidsledighet. Kirchenerperioden på 2000-tallet skapte velstand for
vanlige folk, men fattigdom for staten. Forpliktelsene ble større enn
inntektene. Så valgte de Mauricio Macri i 2015, med
en ny liberal økonomisk som gjorde som Menem, og
norsk næringsliv, regjering og kongehus dro til Argentina for å tilegne seg sin
del av landets ressurser. Nedturen for argentinerne var forferdelige. En ny
regjering ble valgt, men sleit med den store gjelda Macri
hadde skaffa landet, så det gikk ikke så bra. Nå skal Javier Milei styre. Han vil sprenge sentralbanken, innføre dollar
som landets valuta og privatisere alt som kan privatiseres. Norsk næringsliv,
regjering og kongehus vil igjen reise til Argentina, vær sikker. Vi vil vinne
på Mileis politikk, argentinerne vil helt sikkert
tape.
Inge Jørgensen
Dyrevelferd og kriminell virksomhet
Publisert
i Varden 21.11.23
Varden
melder 18.november at en 34 år gammel kvinne fra Telemark hadde opp mot 96
sauer. Men klarte ikke å gi med tilstrekkelig med mat og stell. Hun var tiltalt
for tre brudd på dyrevelferdsloven. Tidligere har vi avviklet minkoppdrett
fordi det blei avdekket svikt i dyrevelferden. Med denne bakgrunnen er det meg
uforståelig at fiskeoppdretterne ufortrødent får fortsette sin kriminelle
virksomhet.
Inge Jørgensen
Jam på Kafé K
Publisert
i TA 09.11.23 m/bilde
Lørdag 4.november arrangerte Grenland Blues- og
Rootsklubb jam på Kafé K. Slik er det alltid den
første lørdagen i måneden. Vi opplevde en stappfull sal med et entusiastisk
publikum, en trofast gjeng som vet å kose seg i Grenland. På scena åpner et «husband» ballet før en tilfeldig sammensatt
gjeng spiller et utvalg klassiske låter, både blues, roots
og populærmusikk, gjerne fra 1950-60-70 og 80-tallet. Dans blir det også. Alle
som ønsker det, får slippe til på scena, så det er
bare å melde seg på.
Inge
Jørgensen
AP’s svik, Rødt til høyre, fy fy
Publisert i Varden 28.09.23 og i TA 29.09.23
Det er med undring og bekymring jeg leser at
partiet Rødt forhandler med med de mørkeblå i
frustrasjon over et arrogant Arbeiderparti. Det er med undring jeg leser at
Arbeiderpartiet ikke har kommet Rødt i møte på 12 år. Hvordan er det mulig å
kalle seg et parti for alle uten å komme Partiet for fattigfolk i møte? Det er
en stor skuffelse å oppleve at Rødt forhandler med Høyre. Det er en ennå større skuffelse at AP ikke tar noen initiativ til
samarbeid med Rødt som har en politikk for de som har minst.
Inge Jørgensen
Skal
Høyre bestå, må Erna gå!
Publisert
i TA 22.09.23, i Varden 25.09.23 og i PD 26.09.23
Løgn og bedrag, manglende handlekraft og
overdreven tillit i det politiske liv, har ført til en tillitsvikt
blant folk. Trist. Det bør være mulig for politikere å gjøre gode valg og
handle rett.
Inge
Jørgensen
Aksjer og solbriller
Publisert
i Varden 18.09.23, i PD 19.09.23 og i Ta 21.09.23
Står verda til påske? En partileder måtte gå
etter et simpelt tyveri av solbriller. Ingen tilgivelse her. En minister får
tilgivelse og fortsatt tillitt etter tvilsom aksjehandel i familien. En
partileder står i stormen etter ektefellens direkte kriminelle aksjehandel.
Partilederen får nok fortsatt tillitt. Vi snakker her om store økonomiske
fordeler og ikke bare et par tusen kroner til briller. Da er det mer naturlig å
tilgi.
Inge Jørgensen
Tre grunner til at AP tapte valget i Porsgrunn
Publisert
i TA 15.09.23, Varden 16.09.23 og i PD 23.09.23
Jeg registrerer at Robin Kåss
gir Jonas Gahr Støre mye av skylda for at AP i Porsgrunn tapte valget. Noe
legger han på seg sjøl, uvisst hva. Sjøl tenker jeg at Porsgrunn Arbeiderparti
kan skylde seg sjøl. Det handler om tre ting.
Den ene er fergesaken og fergebryggene hvor
partiet har vært helt uten styring. Den andre er Bymuseet og Porsgrunn
Historielag hvor partiet er i konfrontasjon. Den tredje er manglende
demokratiforståelse, hvor rådmann, ordfører og varaordfører overkjører
kommunestyret. Et fortsatt Arbeiderpartiledet kommunestyre må vise andre
kvaliteter.
Inge Jørgensen
Høyre og INP er vinnerne i Porsgrunn
Publisert
i Varden og TA 13.09.23 og i PD 14.09.23
Så er valget over. INP er den desiderte vinneren i Porsgrunn,
mens Høyre følger tett på. Hvem som bli ordfører er ikke gitt, men det bør bli
demenslandsby på Vallermyrene. Gunnar West Sørlie har foreslått det, og nå er
han i posisjon til å levere. Det holder ikke at Porsgrunn Utvikling framstår
som tunge i sessen og avviser forslaget før det er utreda. Det holder ikke å si
at det er freda bygninger der, en må ha visjoner. Hva vi ellers kan vente oss
om Høyre kommer til makta, må vi til valgprogram og framtidige avtaler for å
se. Sett med mine øyne ser det ikke lystelig ut.
Inge Jørgensen
Bekymra
Historielagets kafé
Publisert
i Varden 06.09.23 og i TA 08.09.23 og i PD 16.09.23 alle m/bilde
Hver fredag fra kl.11.30-14.00 inviterer
Historielaget til kafé på Bymuseet. Inne i gården til Prestegården. Der
serveres det sveler med rømme og syltetøy, påsmurte brødskiver og kaffe. Masse
kaffe. På solskinnsdager fylles gården av historieinteresserte mennesker i alle
aldre. Dvs. det er flest av den eldre garde. Men sist fredag hadde jeg en lang,
hyggelig prat med en mor på 30. Mor hadde en fridag og guttungen var i
barnehage.
Det ville ikke vært et historielag uten at det
ble gitt en omvisning. Både Prestegården fra 1784 og Tollboden fra 1661 blir
besøkt. Det er fortsatt en porselenssamling som er verdt å se. Prestegårdshagen
fra 1700-tallet er gjenskapt i all sin prakt og må være et særdeles morsomt
besøk for barn. Her finner vi bl.a. en tunnel av løvtrær som bare venter på å
lokke fantasien fram. På sensommeren kan en plukke bær. Solbær, rips og
stikkelsbær. Stikkelsbærene har «hår» og smaker barndom.
Opplevelsene i bymuseet er mulig fordi
Historielaget har en stor, aktiv medlemsmasse som arbeider frivillig, og også
inviterer til kafé hver fredag.
Inge Jørgensen
Begrepet profittør
Publisert
i Varden 04.09.23
Signy Gjærum har vansker med å akseptere at
velferdsprofittørene benevnes med deres rette navn. Hun synes det er
forkastelig å bruke begrepet. Hun fortsetter som før og hyller de private som
tar ut store utbytter fra sine velferdstjenester, f.eks. barnehager. Men hun
tar ikke fatt i velferdsprofitten, isteden vektlegger hun hvor flinke de
ansatte er. Jeg synes det er leit, men
kanskje typisk for en politiker, å ikke svare på det som er poenget. I
Klassekampen kunne en 25.juli lese følgende:
«Menon
Economics synliggjør
er at barnehageforliket skapte en pengemaskin, betalt av skattebetalerne, som
kommersielle barnehagekjeder har forstått å utnytte. Noe som bekreftes i DN
Magasinet (15. juli), hvor det fortelles at 138 barnehageeiendommer i
Læringsverkstedet, eid av Sveits-ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, ble
solgt til det svenske fondet SBB for 4,2 milliarder.»
Når
en organiserer de private barnehagene slik at de framstår som konsern, med egne
eiendomsselskap, vaktmestertjenester, rengjøringsvirksomhet og matservering,
hvor barnehagen kjøper tjenester, så går konsernet fri fra profittreglene for
barnehager. Når barnehager (eiendommer, ymse tjenester) kjøpes opp av
utenlandske storkonsern, er det fordi det her er en stor, sikker profitt å
hente, sikker fordi det hele betales av Staten.
Godt
valg, velg rett!.
Inge
Jørgensen
Nå skal det velges
Publisert
i Varden 26.08.23 og i TA 29.08.23
Det er neimen ikke lett å velge. Tommy Sørbø
går løs på Arbeiderpartiets Janicke Andreassen som ikke tror på forskning.
Sørbø skriver i TA 18.august: «Hvorfor støtter
Arbeiderpartiet utbygginger av store shoppingsentre langs hovedveiene, når
forskning viser at det tar livet av sentrum i byene? Dette spørsmålet fikk
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Porsgrunn, Janicke Andreassen i en
reportasje på NRK Kveldsnytt 14.8. Og når hun så blir konfrontert med denne
forskningen, svarer hun ganske enkelt: «Jeg tror ikke noe på det».» Så AP
stiller med en ignorant ordførerkandidat. Det er ikke bedre andre steder.
I
Varden 19.august skriver Tom Erik Thorsen om Industri og Næringspartiets Tommy
Ballestad at heller ikke han tror på forskning. Ballestad videreformidler
klimafornekter Erik Haugane som ikke engang ser
stormen Hans som ekstrem. Ballestad/Haugane kaller
Hans for «medieskapt ekstremvær.» Ikke verst fra et parti hvor lederen sies å
ha diktatorisk makt og partiet ikke engang har egne vedtekter (hjemmesiden er
blank på det området) og heller ikke et prinsipprogram.
Så har vi det utmerkede partiet Rødt. I
Porsgrunn forstod ikke 1.kandidaten, Pål Berby, at partiet ikke kan ha en leder
som er en simpel tyv. Berby syntes det var greit å tilgi og siden gå videre som
om ingen ting har skjedd. En ripe i lakken til Rødt.
Høyre stiller med en lettvekter som
ordførerkandidat i Porsgrunn. Da min gode venn Ole Gunnar Hauso
gjestet byen i slutten av mai spurte han Anne Cathrine Syversen hva hun ville
gjøre som ordfører. Svaret var at hun ville få kontroll på økonomien. Som om
byen er uten kontroll. Hauso var ikke fornøyd med
svaret, han som har forvillet seg til å bli talsmann for den tvilsomme
organisasjonen «Aksjonen for borgerlig valgseier». Hausos
gruppe tar imot anonyme gaver og kan ikke garantere for at pengene ikke kommer
fra kriminell virksomhet. Høyre har klokelig takket nei til valgkampbidrag,
mens FrP har tatt imot fem millioner tvilsomme kroner. Dem om det. Syversen
nøyde seg med å ta imot fem eksemplarer av Aksjonens bok som skal være
stappfull av god argumentasjon for at vi bør la de rike bli rikere og de
fattige fattigere. Syversen er heller ikke til å stole på når hun i
lokalavisene hevder at Høyre ikke vil privatisere helsetjenester og eldreomsorg
og si opp kommunalt ansatte. Høyre vil slippe til flere aktører slik at vi alle
skal få «frihet» til å velge. Nå har vel ikke Høyre noen honningkrukke
som de kan bruke til å lage ytterligere tilbud, så pengene må jo komme fra
allerede etablerte tiltak. Altså må det oppsigelser til, eller så må ansatte få
seg ny arbeidsgiver, en privat aktør som Høyre er så glad i.
Til slutt må jeg få nevne Venstres utrettelige
Signy Gjærum. Gjærum er en vennlig sjel som vil alle vel. Hun synes det er leit
at de private næringsaktørene blir kalt profitører. Men hun omtaler ikke
barnehagekonsern og omsorgskonsern som er registrert på Cayman
Island og som fører store verdier uskattet ut av
Norge. Hun nevner heller hvordan en lokal barnehagegrunder
for få år siden kunne selge barnehagekjeden sin for 600 millioner kroner etter
relativt små investeringer. Det er slike erfaringer som skaper mistillit i
samfunnet, ikke at profitører blir kalt ved sitt rette navn.
Alle kan ikke omtales, ingen utmerker seg som
spesielt egna. Så det er ikke lett. Godt valg!
Inge Jørgensen
Har valgt
#Nohayveranosinbeso
Publisert
i TA 25.0823 (med bilde) og i Varden 29.08.23
«Det blir ingen sommer uten et kyss». Dette er hashtaggen til de spanske kvinnelige verdensmesterne i
fotball. Det kommer etter at fotballpresidenten Luis Rubiales
i Spania kysset kvinnelandslagets kaptein, Jenni Hermoso
(Jenni Vakker), på munnen i rein lykke etter seieren over England. Kysset førte
til en opphetet i diskusjon i Spania. Svaret fra fotballkvinnene er også en
måte å reagere på.
Inge Jørgensen
Blues, bobiler og godt humør
Publisert
i Varden 18.08.23
En smilende, engasjert kvinne er alltid vakker,
uansett alder og uansett situasjon. Det er lett å respondere på kvinner som
smiler og gir oppmerksomhet. For noen er det naturlig å smile tilbake, invitere
til en dans og muligens også invitere til overnatting i bobilen. Det følger som
en naturlig fortsettelse når smil utveksles og stemningen er god. Avslag er
like naturlig som aksept. Men det er klart, når aldersforskjellen blir for
stor, er avslaget nærmest. Med humør og humor kommer en langt., om ikke alltid
helt i mål. Når den smilende, engasjerte kvinnen, som enda til er på jobb,
opplever det hele som ubehagelig, som uønsket seksuell oppmerksomhet, kommer
jeg i tanker om denne gamle blues’n; If it wasn’t for bad luck, I woudn’t have no luck at all.
Inge Jørgensen
Strømprisene PD oppgir er tull
Publisert
i PD 05.08.23
I hver utgave melder PD om dagens strømpris med
bakgrunn i en melding fra NTB. Hver dag oppgis en snittpris for strøm som er
betydelig lavere enn den prisen Nord Pool melder på min app fra Fjordkraft.
F.eks. torsdag 27.august meldte PD/NTB at snittprisen er på 34,08 øre per kWh,
mens maksprisen skal være 36,3 øre. På min app melder Nord Pool at laveste pris
er 90 øre, mens høyeste pris er 120 øre. Så hvordan er det mulig å sende ut
slike misvisende meldinger? Nord Pool svarer at deres priser er nettopriser,
uten tillegg og mva. og at vi tilhører prisområde 2, Kristiansand. Fjordkraft oppgir at deres priser er brutto,
med påslag og mva. PD oppgir priser fra Osloområdet, hvor det torsdag var
lavere priser enn i område 2. Så PDs strømpriser er tull. Skal det være nyttig
å lese PD, må de i det minste oppgi riktig prisområde. Alt annet er tull.
Inge Jørgensen
Jeg gleder meg til å bli gammel
Publisert
i Varden og TA 02.08.23 og i PD 03.08.23
Det er Høyre i
Porsgrunn som skriver; «Gled deg til å bli gammel.» Vi skal få «bedre måltider,
økt aktivitet og fellesskap.» «Høyre vil at alle skal leve godt hele livet, og
at du skal kunne få den hjelpen og de tjenestene du måtte trenge når du trenger
dem.» Dette skal Høyre få til gjennom «forskjellige tilbud» som gir meg
«valgfriheten» jeg trenger for et trygt liv i alderdommen. Høyre vil legge til
rette for et mangfold av tilbud, gjerne gjennom private og frivillige aktører.
Kjempeflott, jeg gleder meg til å bli gammel. Oysann,
jeg er allerede gammel. Og noen av mine venner er skikkelig gamle. Jeg besøker
to damer på 90 og 95 som bor på sykehjemmet de sjøl valgte for å trygge sine
siste år. De får det beste stell en kan ønske seg, der har de fellesskap og
gode måltider, aktivitet og besøk. De savner kun sine gamle venner, som ikke
lenger er blant oss. Og det beste av alt, sykehjemmene er kommunale. Det gir
større trygghet for både beboere og ansatte. Særlig de ansatte setter pris på
ordna lønn, pensjon, ansettelsesforhold og medbestemmelse. Og så slipper de
gnålet om profitt. Private tilbud skal ha overskudd og i Høyres verden vurderes
verdiskapning som profitt. Jo større profitt, jo høyere verdi. Det er reint ut
sagt umoralsk å ikke arbeide for å øke profitten. Det er derfor vi har
skatteparadiser og skatteflyktninger. Så jeg gleder meg til å bli gammel og
være sikker på at jeg får et godt tilbud når jeg trenger det, uten profittjag
og utrygghet for mine omsorgspersoner. Og jeg stemmer ikke Høyre fordi jeg har
mer tro på fellesskap og omsorg, enn på profitt.
Inge Jørgensen
Kommende omsorgsbruker
EasyPark – Lettjente penger
Publisert
i TA 12.07.23
Jeg var en tur i Skien sentrum her om dagen.
Skulle til Urmaker Skorve og hente ei klokke. Parkerte i Skistredet
og betalte med EasyPark-appen kr.5,40 for 3 minutters
parkering. Kvitteringen forteller at parkeringsavgiften var kr.0,50. De øvrige
kr.4,90 var til EasyPark for «service». Dagsrevyen
søndag kunne fortelle at det koster kr.6 å sende ut en papirfaktura. Da burde
det kanskje være kr.0,6 for å gi service via en app. Vi lar oss bedra. Skien
kommune lar seg bedra og eierne av EasyPark ler hele
veien til utbyttedagen.
Inge Jørgensen
Inflasjon og manglende forståelse
Publisert
i PD 05.07.23 og i TA 06.07.23
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache øker rentene,
igjen. Det skal være et svar på de økte prisene vi opplever, et svar på
inflasjonen. Norges Bank har bare ett verktøy i verktøykassa, renten. Jeg kan
ikke skjønne annet enn at det her må være noe fundamentalt feil. Riktig nok får
hun støtte av NRK’s økonomikommentator,
Cecilie Langum Becker. Men hun mener Wolden Bache må rope høyere for å bli
forstått, inflasjonen må ned og da må rentene opp. Som om problemet er at folk
flest mangler forståelse for de høye rentene. Spør du meg, er problemet at
Sentralbanksjefen og NRK’s økonomikommentator ikke
tar innover seg at de økte prisene er importert. Nylig har Det internasjonale
pengefondet (IMF) publisert en rapport som konkluderer med at europeiske
bedrifter har økt prisene uproporsjonalt med stigningen i
produksjonskostnadene. Det betyr at de øker sin profitt på bekostning av
forbrukerne. Så våre importvarer prises høyere enn naturlig og inflasjonen
øker. Det hjelper dermed ingen at vi også blir straffet med økte renter. Vi får
en dobbel straff. Egentlig får vi en trippel straff fordi den norske krona har
svekket seg 20% på kort tid. Noe av grunnen har vært Sentralbankens salg av
norske kroner, altså selvpåført skade.
Vi kan trenge en ny pengepolitikk fra
politikerne og fra Sentralbankens side og en ny økonomikommentator i NRK, en
med bredere økonomisk forståelse en Cecilie Langum Becker.
Inge Jørgensen
Økonomisk
Boligpolitikk 2023
Publisert
i Varden 08.06.23 og i TA 09.06.23 og i PD 10.06.23
Boligprisene har gått i været. Det er ikke
lenger mulig for folk med alminnelig inntekt å skaffe seg en egen bolig. Ikke
engang i Porsgrunn. Det vil si, det er ikke mulig å kjøpe seg en nybygd
leilighet, så høye som prisene er nå. Et eksempel kan være Frednes
Brygge hvor det er annonsert en leilighet med tre soverom og 104 kvadratmeter
for 7 millioner 858 tusen 860 kroner. Fellesgjelda var 3 millioner 675 tusen kroner. Felleskostnadene pr.måned var 19 tusen og 32 kroner. Det er før en begynner å betale ned på
felleslånet. 19000 kroner i måneden er mer enn mange har utbetalt etter skatt.
Jeg kunne ha vist til St.Josef, det helt nye
prosjektet til Porsgrunn, Bamble, Borgestad Boligbyggelag, PBBL. Prisene der er
satt ennå høyere. Den rimeligste er på 47
kvadratmeter og koster 2.7 millioner kroner med 7386 kroner i måneden nå i
starten. PBBL var en gang kjent for sosial boligbygging. Nå bygges det for de
godt bemidlede. Det er en skam.
I
Porsgrunn har vi Porsgrunn boligstiftelse som forvalter 350 leiligheter. Mange
av dem leies av Porsgrunn kommune på vegne av folk som trenger hjelp. «Vi (Boligstiftelsen)
ønsker å bidra til at mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet, skal få
muligheten til å stake ut en ny kurs i livet. Da er bolig en grunnpilar som må
være tilstede for at det skal være mulig.»
Boligstiftelsen tjener ikke penger, tar ikke ut profitt, men sørger for godt
vedlikehold og gode boliger. Likevel mener Porsgrunn kommune at det betales for
mye leie. Kommunen kan komme til å legge ned stiftelsen og overta forvaltningen
sjøl. Det er dermed usikkert hvorvidt kommunen vil evne å gi boligene nødvendig
oppfølging. Kommunen kan også finne på å selge boligene på det åpne markedet,
som har gått bananas. Det private leiemarkedet er
heller ikke å kimse av. Prisstigningen er ikke til å leve med.
Vi
har gått bort fra en sosial boligbygging og vi er på vei bort fra et sosialt
leiemarked. Høyres Kåre Willoch slapp boligprisene løs i 1981 og denne
økonomiske liberalismen ble videreført av Arbeiderpartiets Gro Harlem og Jens
Stoltenberg. I Porsgrunn er det Arbeiderpartiet som kan komme til å gjøre slutt
på den sosiale boligpolitikken i kommunen. Hvorfor det skjer er vanskelig å
forstå.
Inge
Jørgensen
Grenland
Sigarselskap feira 25 års-jubileum
Vi kosær vårs i Grenland
Publisert
i TA og Varden 01.06.23
Det var fredag
26.mai 2023 at 17 mann og en kvinne feira at Grenland Sigarselskap av 1998
fortsatt var ved god helse. Riktig nok truer politikere med å forby salg av
tobakk, inkludert sigarer, mens de tillater bruk av hasj, marihuana og kokain,
for ikke å snakke om snus og skrå. I Grenland Sigarselskap sigarerer
man, tar seg god tid, senker skuldrene, lar hverdagens strev og mas fare og
forlenger livet med en god sigar. «Det er helse i hvert trekk,» er
gjennomgangsmelodien.
Håkon Aanonsen
fra Sigar.com kom med en gottepose og i Rådhustrappa
nøt menn og kvinne en Chess Double Corona og stilte
seg opp så to ungdommer kunne forevige den lykkelige tildragning.
Takk til ungdommene. Dagens taler var tidligere medlem og nåværende ordfører i
Bamble, Hallgeir Kjeldal. Han minnet sin tid i selskapet og gledet seg med
medlemmene over det gode samhold.
Etter Trappa var
det stor servering i Borgerklubben Humanitas’ lokaler
ved utløpet av Lillælva. Anders Pedersen fra Spilleringenkasserolle serverte sju retter kjent som
Babettes Gjestebud. Someliér Vidar Oterkiil stilte med passende viner til de sju rettene og
Line og Marita, vertinnene i Borgerklubben, serverte og sørget for at
medlemmene i Sigarselskapet fikk alt de trengte. Anders hadde lagt sin sjel i
maten som smakte himmelsk fra første rett, skildpaddesuppe,
til siste, frukt. Imellom der fikk vi Blinis Demidoff,
Vaktler i butterdeigskiste, salat, oster fra Telemark og kaka Baba Rum. Naturlig nok måtte gjestene ha en lengre pause ved
vannet hvor sola skinte om kapp med de sigarerende.
Været blei bare bedre og bedre, så etter maten nøt man flere sigarer, gode
samtaler, heftige diskusjoner om utviklingen på Cuba og taler og fortelleringer
fra Sigarselskapets lange historie. Det var også gaveoverrekkelser fra
presidenten i Det norske Cigarselskap, Ole Gunnar Hauso, foruten fra Håkon Aanonsen. Presidenten de siste ti
årene, Frank Lüdke, trakk opp linjene for de neste 25
år før de siste gjestene forlot Borgerklubben i tre-tida på natta.
Inge Jørgensen
Karjolen,
Demokratiet og Gin
Upublisert
Bilde
Karjolen Pub inviterte nylig statsviter Dag
Einar Thorsen fra Universitetet i Sør-Øst Norge til snakke om «Er demokratiet i
fare?» Et titalls frammøtte hørte han starta med å svare ja. Først kom en
gjennomgang av hva som kjennetegner demokratiet. Og så kom begrunnelsene. Det
første var de økende forskjellene i samfunnet. Det påviste Thomas Picketty som i 2013 ga ut boka «Kapitalen i det
21.århundre» som viste hvordan noen få mennesker tilraner seg store deler av
verdiskapningen i samfunnet, mens andre taper. To år seinere kom boka
«Ulikhetens økonomi» som gir et bilde av hvordan økende ulikhet er et
samfunnsproblem. Siden la Thorsen vekt på den lave andelen som velger de som
skal velges. Partiene har ikke så mange medlemmer, og dermed er det ikke så
mange som bestemmer hvem som skal stå på toppen av valglistene.
Bilde
Lørdag 6.mai kom Richard Nordahl fra Det
Norske Brenneri og serverte et 40-talls mennesker Gin i ulike varianter. Harahorn Gin har vinni flere
priser, bl.a. prisen for Verdens Beste Gin og Verdens Beste Brennevin i 2019.
Vi som smakte kan forstå hvorfor. Vi fikk også en Lyng Norwegian Botanical Gin, en smaksbombe av de sjeldne. Karjolen
serverte også tapas i rikelige mengder. Alt godt.
Det er rart med det, stimulerende midler
trekker flere mennesker enn stimulerende foredrag.
Inge
Jørgensen
Stimulert
Læreryrket og rekruttering
Publisert
i Varden 03.05.23 og i PD og TA 04.05.23
Lærerutdanningene mangler søkere og NRK lurer
på hvorfor. De intervjuede peker på svake vurderinger av
utdanningsinstitusjonene og lærerstreiken i fjor som ikke bar bud om annet enn
elendighet. Sjøl tenker jeg at Kommunenes Sentralforbund har skylda. KS overtok
forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 og har siden ikke vært seg sitt ansvar
bevisst. Lærerne var en høytlønnsgruppe i
KS-systemet. De var høyt utdannete og dermed høyt lønnet, relativt sett, ikke
reelt sett. Ansatte med samme utdanningsnivå i privat sektor tjente mer. Men
for KS blei det vanskelig å opprettholde den relativt høye lønna. KS har mange
lavtlønnede som også skal ha sitt. Så lærerne har tapt på å ha KS som
forhandlingsmotpart. Det blir ikke bedre av at Staten ved Rikslønnsnemnda sørger
for ytterligere tap for lærerne. Staten, partiene og KS bør kjenne på skammen
over de manglende søkerne til lærerutdanningene. Framtidige generasjoner vil
være taperne. Dessverre bærer dagens 1.maitale bud om at det er en lang vei
fram. Tom Egil Flata i LO tordna mot lærerne som ønsker seg et lønnsløft,
relativt sett. Barnebarna hans kan se langt etter et kvalifisert lærerkorps.
Inge Jørgensen
Gammel lærer
Turorientering
Publisert
i TA 29.04.23
Så er vi i gang igjen. Porsgrunn Orienteringslag – POL - har lagt ut poster som vi kan gå
til helt fram til 1.oktober, noen helt til 1.november. I år finner vi poster i
områdene Bjørtvedtskauen, Heistad, Langangen, rundt
Eidangerfjorden, Hvidtsteinkjenn og i Kilebygda. I
dag, onsdag, var jeg på en lett tur i Bjørtvedtskauen
i strålende sol. En hyggelig tur. Det vi ser etter er orienteringsbanner i hvit
og oransje, med nummer og kode. I år kan du registrere postene på flere måter.
Du kan skrive koden på kartet og sende inn til POL, eller du kan notere koden
på en nettside eller i en app, eller du kan scanne en
QR-kode og dermed registreres posten. Noe for enhver smak. Kartene får du kjøpt
hos Dyring Bokhandel i Storgata eller på nett. Kom
deg ut på kjente og ukjente steder, gå utafor stiene og nyt naturen. En stor
takk til POL.
Inge
Jørgensen
Skatteflyktning eller fordrivi
Publisert i TA 27.04.23 og Varden 28.04.23
Jens Rugseth fra
Porsgrunn er en milliardær som har flyktet til Sveits for å slippe å betale
skatt. Han mener han er jaget, men det kan vel diskuteres. I Varden 25.04.23
kan en lese at han er god for 2,35 milliarder (Kapital 2022), men
likningsformuen er «kun» på 598 millioner. Han tjente 82,2 millioner kroner i
2021 og betalte 31,6 millioner kroner i skatt som gir en skatteprosent på
38,4%. Han flyktet, eller blei fordrivi, fordi han
skulle betale en forhåndsskatt på 35 millioner kroner for 2023. Det skal være
penger han ikke har. Hvordan han kan ha søla bort mer enn 50 millioner kroner
(inntekt etter skatt) på ett år er vanskelig å forstå. En må anta at han har
tilsvarende inntekt i 2022, ca.137.000 kroner HVER dag, så han bør ha mer enn
nok å betale med. Rugseth har vært flink med penger
og nå viser han seg «flink» som fordrivi. Han ofrer
to at de 61 dagene han kan være i Norge i året for å slippe den norske skatten,
bruker dem på Debatten på NRK og et kort besøk hos sin 92 år gamle mor. Det er
rørende. Rugseth har sikkert oppfattet at vi har
«progressiv» beskatning i Norge. Da jeg var kommunalt ansatt, betalte jeg
mellom 30 og 36% i skatt på en ganske alminnelig inntekt. Det er ikke veldig
progressivt når skatten på 82 millioner kroner ikke er høyere enn 38%. Rugseth og andre skatteflyktninger må ha meg unnskyldt. De
har tjent seg søkkrike på virksomhet i Norge, de bør skamme seg som stikker av
fra familien og som stikker av fra et personlig bidrag til det norske
samfunnet.
Inge Jørgensen
Skattevillig
Dr.Dropin satser i Sveits
Publisert i TA 19.04.23
Når
kundene flytter, flytter tilbudene etter.
Inge
Jørgensen
SV, fattigdom og Tom Erik Thorsen
Publisert
i Varden 15.04.23
Vil SV demontere den norske modellen, spør Tom Erik
Thorsen og svarer sjøl ja. Kirsti Bergstø vil skrote
arbeidslinja i NAV fordi det er en fattigdomsfelle. Arbeidslinja krever at du
aktivt søker arbeid for å få stønad fra NAV. Ole Johnny Hansens tegning er en
trist understreking av Thorsens poeng, folk er late og foretrekker et liv på
NAV foran et arbeid. Thorsen skulle ønske at SV var opptatt av å skape verdiene
og ikke bare fordele dem. Thorsen og Hansen inntar her posisjonen til det som
har utviklet seg til en aksept for fattigdom. Fattigdom utvikler seg når noen
får stadig mer av verdiskapningen enn andre. Kapitals milliardæroversikt viser
at Norge får stadig flere milliardærer, kanskje den største økningen pr.
innbygger i hele verden. Det skapes enorme verdier i Norge, men de fordeles
stadig dårligere. Det tristeste er at noen velger å flykte utenlands for å
slippe å bidra med personlig skatt til det norske samfunnet. Andre får en
stadig mindre del av kaka og havner i fattigdom. Det skjer ikke bare i Norge, i
USA har en nå stilt seg spørsmålet hvorfor de har så mange fattige. Svaret fikk
de i bøkene The Powerty Paradox av Mark Robert Rank
og Powerty by America av Matthew Desmond (omtalt i
Washington Post), “Det er fordi vi tillater det.» Det svaret kan vi gi i
Norge også. Siden Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg har
den økonomiske liberalismen fått utvikle seg. Kapitalen er blitt deregulert og
får nå flyte fritt. Kapitalismen må alltid ha en arbeidskraftreserve for å
holde lønningene nede. Tilslutningen til EU gjennom EØS har ført til
arbeidskraftinnvandring som har presset lønningene og som har ført til at vi nå
mangler fagarbeidere i nær sagt alle yrker. EU bygger på fire såkalte friheter
hvorav fri flyt av kapital er den eneste med makt og som dermed styrer
utviklingen. EU har, f.eks. gjennom domsavsigelser, ødelagt arbeidslivslover
som beskytter arbeidere. Og utviklingen går derfor mot større forskjeller, som
en må erkjenne er den største trusselen mot den norske modellen. En uregulert
og uskattet kapitalisme er den største trusselen mot
velferdsstaten, den norske modellen og tilliten i samfunnet. En rettferdig
fordeling av verdiskapningen er klassekamp, SV inntar de fattiges posisjon,
helt nødvendig for å opprettholde tilliten og den norske modellen. Vi trenger
en bedre fordeling og ikke skatteflyktninger. Her har Thorsen og Hansen en
oppgave.
Inge Jørgensen
Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden
13.04.23 med to bilder
Hver første lørdag i måneden er det bluesjam på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det.
Grenland Blues og Rootsklubb arrangerer og slipper
til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte. Scenen befolkes av
musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160 bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg
bekjent er det ingen eldresentre som trekker så mange mennesker.
Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte
oss at The Thrill is Gone,
BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er, ble ikke sagt. Men det var
mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet bak er gjengangere på
jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt kjærlighet eller smertelig
erfaring. Ikke
for det, håp er det også, som Muddy Water synger, You seem
to love me baby, please call me on the phone some time.
Grenland Blues og Rootsklubb
blei starta i 1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter.
Jammen på Kafé K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som
en lørdag formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i Grenland.
Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen
Karjolen og akevittens venner
Publisert
i PD 22.03.23 og i TA 27.03.23 med bilde
Karjolen inviterte til akevittsmaking lørdag
18.mars. Det NORSKE Brenneri stilte med en rekke godsaker og vi fikk smake på
fire av dem. Først ut var Fandens Korona, en blank akevitt med smak av dill,
karve, sitrus og ørlite pepper. Vi fikk også Arvesølv som kommer i flere
varianter, vår var en akevitt som er
premiert flere ganger med dobbelt gull, som betyr at den har fått mer enn 95
poeng av 100 i en internasjonal konkurranse. Arvesølv er også blitt kåret til
Nordens beste akevitt. Vi som smakte, kan forstå hvorfor. Vår utgave var en
fatlagret utgave med smak av sherry, plomme, søt appelsin, ørlite karve og
lakris. En skikkelig godsak. Seansen blei avslutta med en jegerakevitt. Flaska
informerte om jakttidene til de ulike byttedyra så jegerne aldri skulle være i
tvil om de var innafor, selv når de kunne føle seg litt utafor etter en
mislykka jakt. Aroma og smak handler om karve, anis, krydder, vanlige og gir en
lang ettersmak Munngodt for akevittens venner.
Stor takk til Karjolen som framstår som en
kulturpub. Det er bare å sjekke ut deres rikholdige meny for våren 2023.
Inge Jørgensen
Begeistret deltaker
Fosen, demokratiet og kapitalismen
Publisert
i Varden 10.03.23 og i TA 15.03.23
Hvordan skal vi forstå demokratiet i Norge når
Regjeringen ikke retter seg etter Høyesteretts vedtak? Vi har et
maktfordelingsprinsipp i Norge. Den utøvende makt, Regjeringen, den lovgivende
makt, Stortinget og den dømmende makt, rettsvesenet og Høyesterett. Det er
vanlig å følge vedtak i rettssystemet. Uten respekt for rettslige vedtak vil
demokratiet forvitre. Nå er vi i en situasjon hvor Regjeringen ikke retter seg
etter vedtaket fra Høyesterett om at konsesjonen til å bygge vindmøller på
Fosen strider mot urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Regjeringen
pålegger ikke å rive vindmøllene, isteden forsøker de å omgå Høyesteretts
vedtak ved å gjøre nye vedtak som de håper skal respektere samenes rettigheter
og menneskerettene. Hvorfor setter Regjeringen tillitten til demokratiet i
spill i denne saken?
Etter min mening er det kun en god grunn, det
vil koste penger, store penger. Dersom Regjeringen pålegger riving
av vindmøllene må Norge betale for rivingen, de vil
måtte betale erstatninger til samene og reindriverne, de vil måtte betale
erstatning til vindmølleselskapene og, kanskje viktigst, de vil måtte betale
vindmølleselskapene for tap av framtidig profitt. Det siste gir de virkelig
store pengene, og dette vil ri framtidige regjeringer som en mare i mange år.
Erstatning for tap av framtidig profitt er kapitalismens endelige seier over
demokratiet. Demokratiet styrer ikke utviklingen i samfunnet, det er det
kapitalen som gjør. Penger er makt, makt som ikke er underlagt demokratiske
institusjoner. For meg betyr det at vi må bekjempe kapitalismen. Kapitalismen
må underlegges kontroll og ikke gis fritt leide. Da blir det som hos Matteus,
den som har, skal få mer og den som lite og ingenting har, skal miste alt.
Så min løsning er å respektere Høyesterett, å
redde demokratiet, rive vindmøllene, kompensere for investeringene til
vindmølleseksapene og til slutt nekte å betale for tap av framtidig profitt.
Alternativet til vindmøllene på Fosen er sannsynligvis atomkraft, en lite
miljøinngripende kraftprodusent, i motsetning til vindmøller i uberørt natur
som har et miljøavtrykk som ikke er til å leve med.
Inge Jørgensen
Fra dobbelt beskatning til null beskatning
Publisert
i TA 07.03.23 og i Varden 09.03.23
De rikeste blant oss har økt sin formue med
300% siden 2000. Det er en firedobling. Gjennomsnittlig realinntekt for
arbeidstakerne har økt med 41%. Dette er beregnet av Teknisk Beregningsutvalg
og Kapitals oversikt over Norges rikeste og omtales i Klassekampen 06.03.23. LO
og NHO har omtalt saken og erkjent de faktiske forhold. Men ingen ser seg
ansvarlig for misforholdet. De rikeste blant oss flytter til Sveits for å unngå
skatt, en skatt de har visst de en dag måtte betale. Men så har skatteangsten
blitt for stor og de drar sin kos uten å bidra til fellesskapet. Hvorfor er det
så vanskelig for de rikeste å bidra personlig med skatt slik alle vi andre må
gjøre?
Skattereglene våre har endret seg over år. Både
bedrifter og enkeltpersoner med investeringer i flere land opplevde det som ble
kalt dobbeltbeskatning. De måtte skatte både i produksjonslandet og i det
landet der de var bosatt. Deres kamp mot dobbeltbeskatning ble belønnet, de ble
hørt. Nå skulle de slippe med å betale skatt der bedriften hadde hovedkontor
eller der de var bosatt. Så poppet det opp med skatteparadiser. Luxemburg var
en av dem. De tilbød en minimal beskatning og tiltrakk seg bedrifter fra hele
Europa, om ikke hele verden. Slik ranet de andre land i Europa og skapte seg
selv en formue. Sveits har alltid vært attraktiv når det kommer til skatt. Så
nå flytter norske rikinger til Sveits, danner sin egen, lille getto, og bedrar
det norske folk for rettmessige bidrag til fellesskapet. Skattereglene ble
endret fra dobbelt beskatning til null beskatning. Det er på tide å endre de
internasjonale skattereglene slik at også rikingene må bidra med personlig
beskatning der verdiene skapes.
Inge Jørgensen
Se alltid lyst på livet
Publisert
i TA 22.02.23 og i Varden 24.02.23
Du må komme med løsninger, sa en venn litt
oppgitt, ikke bare kritisere. Du er mørk nå, du som ennå er en ung mann, sa en
annen. Jeg er 71 år og er blitt kalt både sinna mann og kranglefant. Men også
en klok gammel mann. Så her kommer noen optimistiske løsninger.
Sats på atomkraft, slik milliardær Trond Mohn
gjør. Ulykken i Fukusjima var et jordskjelv og en
tsunami, ikke en atomulykke. Med ny forskning blir avfallet minimalt og
framtidig lagring et mindre problem. Vindmøller langs E-18 er Terje Lien
Aaslands drøm. Hvorfor ikke hvert hus sin vindmølle? Det bør være mulig. Og
jordvarme og varmeutveksling fra Porsgrunnselva, slik de har hatt på Down Town
siden 1986. Hvorfor skal svenskene være bedre enn oss på jordvarme?
Minigassverk på oljeplattformene med CO2-fangst og -lagring bør være
hovedregelen. Kortreist gass og kortreist lagring. Det må da være bedre enn
CO2-fangst på Norcem som må fraktes til Nordsjøen for å lagres i oljebrønnene.
Når oljeplattformene og Melkøya bruker egen gass i kraftproduksjonen vil en frigjøre
enorme mengder elektrisk kraft til fastlandsindustrien, ikke minst i Finnmark
hvor en sliter med å få nok kraft til ny industri. Så et siste industriforslag,
sats på arbeidsintensiv industri som gir arbeidsplasser og skatteinntekter,
ikke på datasentre som krever mye kraft og gir få arbeidsplasser.
Helt til slutt, øk de personlige skattene, mest
for de som har mest. Siden Kåre Willochs tid, 40 år tilbake i tid, har vi fått
en sterk økning i privat rikdom og en tilsvarende utarming av det offentlige.
Det er bare å se til hytteutbyggingen, bilparken, båtfolket og eiendomsprisene.
De som har mest har fått mest, mens de som minst har, har fått relativt mindre.
Den private rikdommen tvinger fram privatisering av offentlige tjenester som
helse og utdanning. Det vil alle tape på, så det må unngås. Øk de personlige
skattene og krev utflyttingsskatt når rikinger velger å stikke av fra
skatteplikten.
Så se alltid lyst på livet, flere positive
forslag vil komme.
Inge Jørgensen
Alltid lys til sinns
Herfra og ut
Publisert
i PD 07.02.23 og i TA 16.02.23
Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol må vi
gamle gjøre mer for å planlegge for egen alderdom. Hun følger i sporene til
Erna Solberg og Høyre som prediket dette i en Stortingsmelding, nr.15
(2017-18). Her kan en lese at eldre bør planlegge å «tilrettelegge egen
bolig, investere i venner og sosialt nettverk og opprettholde best mulig
funksjonsevne gjennom et aktivt liv». Jo, takk. Sjøl spiller jeg i band med
gode venner. Vi spiller i hovedsak låter vi har laga sjøl, kreative som vi er.
Vi bruker flere hjernehalvdeler og har stor glede av det. Jeg følger med i
media, skriver ytringer til avisene, møter ulike vennegrupper minst en gang i
uka, oftest flere. Jeg gjøre mine styrkeøvelser slik at jeg skal kunne komme
opp fra golvet om jeg skulle være så uheldig å gå på trynet. Ute bruker jeg
brodder når det er glatt. Jeg måker snø og går på ski, turer i skog og mark. En
venn av meg har planlagt seg til en leilighet på ett plan, med plass til
rullatoren sin. Balansesvikten har han ikke planlagt for. Den bare kom. Så han
falt, kom seg ikke opp, gjorde på seg og venta på hjemmesykepleien som han
tilkalte ved et trykk på alarmen som satt på armen. Det tok sin tid. En annen
falt og brakk lårhalsen, havna på sykehjemmet for
resten av livet. Inntil dette skjedde var planen å bo i den tilrettelagte
boligen hun hadde skaffa seg livet ut. Det går ikke alltid som planlagt. Sjøl
merker jeg et sviktende minne, en balanse som heller ikke er som før. Så nå går
jeg ned bakkene med skia i armene heller enn å kjøre utfor. Det tas mange grep,
men det hjelper ikke med gode planer når livet ubønnhørlig går mot slutten. Da
må det hjelp til.
Jeg kan være fristet til å gjøre som Lise
Fjeldstad, å planlegge for slutten. Det er ingen drøm å få sykehjemsplass sjøl
om mine erfaringer med sykehjem er de aller beste. De ansatte er noen engler
(ikke mitt uttrykk), det er et godt sted å være for den som trenger det, men
det er vel ikke der en ønsker å være. Noen ønsker seg hjem til gud, men han har
det ikke travelt. Jeg planlegger å sette meg i Minneparken og se om jeg kan få
et tilbud som gjør det mulig med en rask og verdig avslutning. Jeg ønsker ingen
langsom nedtur med den beste pleie.
Så jeg skreiv en tekst om dette, Herfra og ut,
og spilte den inn:
Jeg skal faen ikke forebygges. Jeg skal levva
livet.
Jeg skal faen ikke livsforlenges. Jeg skal velge sjøl.
Jeg skal spelle som gamle instrumenter, skal jeg, til jeg dør.
Herfra og ut går det vakent fort.
Herfra og ut er det rock’n’roll.
Så her er min
plan. Så kan Kjerkhol og Solberg si hva de vil.
Inge Jørgensen
Eldre med ansvar
Mer av alt – raskere
Publisert
i TA og Varden 08.02.23
Energikommisjonen er ikke snaue. De går strake
veien til kapitalismens kjerne, evig vekst, og forordner mer kraft uansett om
det er naturødeleggende eller ikke, og de vil det skal komme fort. Istedenfor å
husholdere med den kraften vi allerede har. Vi har mer enn nok kraft om vi
satser fornuftig. Sparing er en sak. Her hjemme sparte vi nesten 20% på
strømforbruket siste året. Det blei kaldt i heimen og noe kompenserte vi med
vedfyring, ikke særlig miljøvennlig, men temperaturen er minst to grader lavere
enn året før, under 20° C. Sunt? Ikke vet jeg, men trivelig er det ikke. Skal
vi satse på kraftkrevende industri, må det være en som gir arbeidsplasser og
skatteinntekter til landet. Vi kan ikke slippe til datasentre og bitcoin som ingen arbeidsplasser gir og som fører overskudd
til skatteparadiser. Vi kan ikke elektrifisere sokkelen heller. Vi må bruke
gassen der til å drive plattformene, og så får vi bruke vår antagelig
verdensledende teknologi til å fange co2 og sende den ned i brønnene. Dersom
Melkøya fanger co2 fra kraftproduksjonen istedenfor å legge beslag på all kraft
i Finnmark, kan Finnmark tiltrekke seg ny industri. Det må da være et poeng.
Kapitalismen krever evig vekst. Kloden tåler
ikke evig vekst. Men hittil går det som med torsken i Skagerak. En høster til
det ikke er mer igjen. Når det ikke er mer igjen, hva kommer da? Jeg vet
svaret, vet du?
Inge Jørgensen
Veien til sperregrensa
Publisert i Varden 04.02.23 og i TA 06.02.23
Terje Lien Aasland var i Politisk kvarter 1.februar.
Hans opptreden viser med all ønskelig tydelighet hvorfor Arbeiderpartiet er på
vei til sperregrensa. Han omfavner EU/EØS/Acer og den økonomiske liberalismen,
utenlandskablene, fri flyt av strøm og kapitalismen som sådan. AP har gitt bort
råderetten over vannkraft og prisfastsettelse til EU/Acer. Dermed er vårt
konkurransefortrinn borte. Billig kraft
har bygd Norge. Forut for de store utenlandskablene fikk vi garantier om
fortsatt lave priser, men kapitalismen virket som før, helt uten å ta hensyn
til politikernes garantier. Nå tar Aasland igjen til orde for lave priser, bare
vi får bygget ut nok kraft. Det er bygd på overtro, ikke på en forståelse for
markedsliberalismen, den uregulerte kapitalismen. Grunnen til at
Arbeiderpartiet går mot sperregrensa er at de ikke står til troende. En gjentar
det som har vist seg å være løgn. Å avvise kapitalismens vesen er rein dumskap,
eller i beste fall uvitenhet. Vanlige folk har forstått det. AP henger etter.
Det eneste forutsigbare i kapitalens verden er at overskuddet skal maksimeres.
Derfor vil ikke Aasland og AP kunne garantere noen ting uten å ta politisk grep
om kraftprisene. Kapitalismen må holdes i band, ikke få virke uregulert.
Inge Jørgensen
Kriminell
kommunal kapitalisme
Publisert
i TA 03.02.23
Vi
blir alle slaver under kapitalismen. Slavedriveren svinger pisken eller binder
oss til avtaler vi ikke kan si nei til. I sin tid eide Væreierne båt,
fiskemottak, bolig og butikk. Arbeidstakeren måtte ta til takke og betale. I
dag eier kommunen Borgehagen boliger og gjør avtale om strøm og oppvarming,
mens leietakeren må ta til takke. Endog må leietakeren betale overpris for
oppvarming. Dette er kriminelt, forbudt ved lov. Men sånn er kapitalismen.
Kriminell. Den må bekjempes på lik linje med annen kriminalitet.
Inge
Jørgensen
Kunstig intelligens
Publisert i TA 02.01.23 og i Klassekampen
06.01.23 lett omskrivi
AI, Artificial Intelligence, skal bli den nye utfordringen for
menneskeheten. Noen frykter at AI vil overta styringa av utviklingen i verden.
Det er mulig det, men jeg nærer ingen stor frykt. Om jeg skulle frykte noe, må
det være at mange av oss stiller oss likegyldige. Før jul var det snakk om at AI-tilbudet
ChatGPT ville overta for egne skriveferdigheter. Så
jeg gjorde et forsøk og ga ChatGPT et oppdrag.
«Skriv
et stykke om strømkrisa i Norge». Redegjørelsen fra ChatGPT:
«Strømkrisa
har rammet Norge hardt. Dette er et resultat av manglende investeringer i
infrastruktur og vedlikehold av strømnettet. Dette har ført til kraftig økning
av strømprisene, noe som har rammet folk flest. For å bekjempe strømkrisa har
det blitt etablert en rekke forskjellige programmer og tiltak. Dette inkluderer
økte investeringer i ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende strømnett.
Det har også blitt innført energieffektive tiltak som økonomisk støtte til
energibesparende tiltak og energiopplæring. I tillegg har det blitt etablert en
rekke kraftkilder. Dette inkluderer solenergi, vindkraft, biomasse og andre
fornybare energikilder. Dette er….»
ChatGPT slutter litt
brått fordi jeg ba om 325 ord. Redegjørelsen må også leses i lys av AI’s begrensninger. For det første er ikke AI oppdatert.
Den mangler informasjoner om det siste årets erfaringer. Men det neste er
viktigere, ChatGPT går med på et premiss jeg la inn
nettopp med tanke på det siste årets erfaringer, at vi har ei strømkrise. Vi
ikke hadde noen strømkrise med de opplysninger ChatGPT
satt med, så intelligensen er totalt fraværende. Det «riktige» svaret ville
vært at vi ikke har noen strømkrise.
Her
ligger den store frykten for AI, at AI gir oss svar, løsninger og forslag på
feil premisser. Intelligens er i siste instans forbeholdt mennesker. Og
viktigere, klokskap er vi aleine om (selv om det sikkert er noen som mener at
både hvaler, elefanter og blekkspruter kan oppvise det samme).
Inge Jørgensen
Inge
på Youtube
Guantánamo
en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie- Cars and Coffee- Corona Corona - How can I stop - I have a dream
Til slutt noen
skjønnlitterære bidrag:
De hvite båtene til Gaza
Med Fritjof Nansen på Frierfjorden
Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik
Du skal dyrke løgnen
Publisert
i TA 16.10.20
Av Inge Jørgensen
Du skal dyrke løgnen.
Du skal ljuge så du trur det sjøl.
Du skal ikke vri på
sannheten.
Sannheten har ingen
plass i verden.
Du skal skape verden.
Du skal bestemme
verden.
Du skal tro du er sann.
Du skal ikke bry deg om
moral.
Du skal ikke
filosofere.
Du skal handle.
Handlingen er
sannheten.
Din handling er
sannheten.
Uansett hva andre sier.
Det er din handling som
er sannhet.
Uansett om din handling
er løgn.
Løgnen er din sannhet.
Idiotene
Publisert i TA 24.03.21
Av Inge Jørgensen
Det er bare idiotene
som ikke investerer.
Eiendom er tingen.
Eiendom er gull.
Bare se og lær.
Pensjonsfond kjøper
barnehager
Pensjonsfond sikrer
gevinst.
Høyt utbytte.
På eiendom.
Gull er gull.
Gull stiger i usikre
tider.
I dag er gull på topp.
Kjøp gull.
Hedgefond er tingen.
Hedgefond gir
overskudd.
Skatt er noe dritt.
Skatteparadis er
tingen.
Null skatt, stort
utbytte.
Idiotene setter pengene
i banken.
Eller betaler gjeld.
Renter finnes ikke.
Ikke betal gjeld.
Ikke sett pengene i
banken.
Ikke vær idiot.
Kjønn og utvikling Kan de underordnede
tale? ADHD-overdiagnostisering
av desemberbarna Fagopplæring
for framtida Fullført videregående
opplæring Hvor blir de av, de vi jobber med i
PP-tjenesten |
|
Bildene er tatt våren 2002 De tre panoramabildene kan ses i full størrelse |
Eller besøk en av våre
tidligere fylkeskommuner |
Tips en venn om disse
sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):
Kommer du
til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her