Grenland Sigarselskap feiret 20 år i Grenland

Avisinnlegg 2009-2017 Avisinnlegg 2018-2022

Vanligvis vil alle innspillene som står her ha vært publisert i TA, Varden og/eller PD fra januar 2023.

Nå publiserer jeg også stykker avisene ikke har tatt inn.

Jam på Kafé K – God stemning
Publisert i PD 08.10.24

Det er bare sånn det er. Den første lørdagen i måneden sørger Grenland Blues- og Rootsklubb for fullt hus på Kafé K. I oktober var det BBB-band som var «husbandet». Blues’n Bluesrock Band består av Stewart Haavatn som spiller bass og synger, Christian Nerseng på trommer og med høyt hatt, Edward Troth som spiller gitar og synger, og faren hans, Nick, som er munnspiller. Nick satt inn i flere av jam-gruppene denne dagen.

Her får vi høre klassisk blues, Jimi Hendrix i Bjørn Nilsens utmerkede tapning og en god porsjon egenlagde låter. Publikum kommer for å høre blues, men også å treffe venner og kjente. Det surra i stemmer til enhver tid. Denne gangen var det klargjort et gedigent dansegulv, helt bortkasta. Det var kun to eldre herrer som swinga seg to-tre runder med hverandre.

Bluesen lever og neste gang, første lørdagen i november, får vi på nytt en stor blues- og rootsopplevelse.

Inge Jørensen

Israel har gått inn i Libanon
Publisert i TA 04.10.24 og i Varden 07.10.24

Israel har gått inn i Libanon. De ønsker sikkerhet, men kan de få det? Neppe, grunnen til det må være at de ikke fikk anerkjennelse for opprettelsen av staten fra sine naboer og heller ikke fra de som bodde i området de koloniserte. Israel er langt fra den jødiske staten Theodor Herzl skreiv om i boka «Jødestaten» fra 1896. Hans drøm var en jødisk stat som var til velsignelse for både jødene og andre. Hans drøm var en stat i fredelig sameksistens med sine naboer. Hans politiske motstandere, representert ved Ze’ev Jabotinsky, gikk for væpnet kamp og væpnet maktutøvelse. Det er disse, Jabotinskys arvtakere, som regjerer Israel i dag. Netanyahu forteller at målet med invasjonen i Libanon og ødeleggelsen av Gaza, er sikkerhet for Israel. Det skal skje ved en total ødeleggelse av det som oppfattes som motstandsbevegelser, frigjøringsbevegelser, som kjemper for frihet for sitt folk. Et Israel i fred må være et Israel for alle. Et Israel i fred forutsetter et Israel som respekterer både folkeretten og menneskerettighetene, FN og andre internasjonale avtaler. Jabotinskys og Netanyahus Israel vil aldri få fred.

Inge Jørgensen

Spesialskoler i Skien
Publisert i TA 01.10.24 og i Varden 02.10.24

Skien vil slå sammen fire spesialskoler for å spare penger. Det melder Varden 18.september. Det kom en melding fra to pensjonerte lærere som bekymrer seg over dette. «Hallo skribent. Har du sett at de har planer om å slå sammen de fire spesialskolene/ avdelingene her i Skien? Vi har snakka om det nå, og ut fra våre erfaringen med elever mener vi det er galskap. Både mot de "vanlige" elevene på Bølehøgda skole som må flyttes og alle de elevene som skal flyttes dit.» De to har undervist elever fra noen av de fire gruppene. Det er altså ikke bare foreldre som bekymrer seg.

Spesialgruppene i Skien har overlevd de ulike pedagogiske bølgene vi har vært igjennom fra etableringen av Grenland Offentlige Spesialskole i 1960. Denne gikk fra å være statlig til å bli kommunal en gang på 1970-tallet. Da fikk den navnet Uthauen. En gang på 1990-tallet blei skolen flytta til Kjørbekkhøgda med både en økonomisk og pedagogisk begrunnelse. Samlokalisering med en ordinær skole skulle gi rom for samvær og integrering. Slik gikk det ikke og siden blei skolen flytta til Svanvik, antagelig for å «redde» Svanvik fra nedleggelse. Elevgrunnlaget var svakt. Men Svanvik blei lagt ned og Uthauen, som var blitt hetende Svanen, blei værende. Det kan ikke ha vært noen økonomisk gevinst her, og heller ingen pedagogisk, i det lange løp.

Spesialgruppene på Bølehøgda blei etablert på 1980-tallet som en nyordning for Skogmo Daghjem for psykisk utviklingshemmede. Nåværende rektor var endog lærer på Daghjemmet. Samlokaliseringen med barneskolen må sies å ha vært en suksess. Likedan med Enggrav skole som gir et tilbud til multifunksjons-hemmede. Det var en fortsettelse av Menstad Behandlingshjem. Den Røde skolen kom også til på 1980-tallet og er en del av Gjerpen Barneskole. Alle disse tilbudene har vært tenkt flyttet flere ganger, som regel med økonomiske begrunnelser. Men de har holdt stand, begrunnet med fornøyde elever og fornøyde foreldre og en engasjert personalstab. Stabile tilbud med kvalifisert personell er nøkkelen til trivsel, læring og utvikling.

Det er trist at Skien Kommune nok en gang skaper usikkerhet mht. spesialundervisningen. Store omorganiseringer slik en nå vurderer, skaper ikke bare usikkerhet mht. tilbudenes framtidige kvalitet og suksess, men fører sjelden til de økonomiske gevinster som begrunner endringene.

Inge Jørgensen
Pensjonert skolemann

Victoria Jazzband på Kafé K
Publisert i Varden 01.10.24 og i TA 03.10.24 med bilde

Victoria Jazzband spilte på Kafé K for et entusiastisk publikum i variert alder. Vi fikk høre New Orleans-jazz på sitt beste. Framført med innlevelse og engasjement. Her fikk vi både lyden og følelsen av å være i Bourbon Street i New Orleans og i en av Eddie Condon's jazzklubber i Chicago på 1930-tallet. Blant låtene som blei framført var Jazz me blues, siden jazzen bygger på blues, Missing New Orleans, byen som ble ødelagt etter stormen Cathrina i 2005 og Troubling Mind, en mer personlig lidelseshistorie.

Bandet har tilhørighet i Grenland og består av Christian Frank, saxofon, Kalle Seip, trompet, Jørn Johannessen, trombone, Ragnar Olsen, gitar/banjo/vokal, Tord Samdal, kontrabass, og Stig Sjøstrøm, trommer.

Vi gleder oss til neste.

Inge Jørgensen

Markedsleie og kommunen som hushai
Publisert i TA 23.09.24 og i Varden 26.09.24

Uføretrygdede Sonja Stenersen fra Skien leier av Skien kommune. Hun skal betale såkalt markedsleie for leiligheten på 45 kvadratmeter i 7. etasje i Gamlegrensa, 9.500 kroner pr. måned. Kommunen mener det er dagens markedsleie.

I Porsgrunn tar kommunen 7.900 kroner for en 50 kvadratmeters leilighet. Det er billigere enn i Skien, enn så lenge.

På nyhetene søndag morgen kan en høre at kredittselskapene melder at leietakere sliter mer med å betale regningene sine enn huseiere. Det må være en sammenheng her. Mellom hushaienes blodige praksis og leietakernes elendighet.

Med markedsleie tjener kommunene på utleie, mens det burde være nok for kommunen å få dekket sine utgifter. Det kan umulig være riktig at kommunen skal tjene penger på dem som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.

Inge Jørgensen

Broke Develin Band fylte Kafé K
Publisert I TA 25.09.24 m/bilde

Broke Develin Band fylte Kafé K lørdag ettermiddag. Bandet spiller tøff blues med trøkk. Og bare egne låter. Her snakkær vi framoverlent holdning, stor sjarm og spilleglede. Alt blei tatt imot med entusiasme fra et våkent bluespublikum.

Broke Develin synger og spiller gitar, lager tekster og låter, og produserer sjøl. Espen Finmark er bassist. Per C Pedersen spiller trommer. Han er kjent fra Norwegian Soul Band. Det er også Per C Stiansen på orgel, Vidar Torbjørnsen på trompet og Tron Taalesen på sax.

Det kom invitasjon til dans, men bluesens førstedanser lot vente på seg. Likevel, bandet ga alt og blueserne tok imot. Vi gleder oss til neste konsert i regi av Grenland Blues- og Rootsklubb.

Inge Jørgensen

Løgnaktig Intelligens
Publisert i Varden 14.08.24

Per Arne Rennestraum spør i Varden den 03.08.24 om det finnes intelligent liv på kloden i 2024. Jeg mener som han, det kan det umulig være. Begrunnelsen bygger på flere forhold i tillegg til Rennestraums egne, som var Google i Skien og den såkalte kraftkrevende AI. Elon Musk har tjent seg søkkrik og kjøpt plattformen Twitter, som han nå kaller X. For denne plattformen har han etablert en såkalt intelligent Chatbot, Grok. Denne Grok har produsert løgnaktige «analyser» som forteller at Kamela Harris ikke er valgbar fordi valgfrister ikke er overholdt. Det er den nye verden, løgner er vår tids mantra. Donald Trump ljuger så har trur det sjæl, som vi sier i Grenland. Elon Musk følger opp med sin løgnaktige intelligens. Her hjemme har vi flere som gjerne stemmer løgneren Trump, mannen som ønsker å være diktator i USA (hans eget utsagn), om ikke annet, så for en dag. Simen Velle i FrP er en av dem, tidligere justisminister Per-Willy Amundsen er en annen. Intelligent? Vær varsom, som de sier i pressen. KI/AI eller hva vi skal kalle det, har vist seg like løgnaktig som mennesket.

Inge Jørgensen
(Med naturlig intelligens)

Verdenskrigen
Publisert i TA 05.08.24 og i Varden 06.08.24

Da vi levde i den andre verdenskrigen var det ingen som så den som en verdenskrig før den nådde ens eget land. I Østerrike starta den 13.mars 1938. I Polen, Storbritannia og Frankrike starta den 1.september 1939 og i Norge starta den 9.april 1940. Russland deltok ikke i en verdenskrig, men en Fedrelandskrig. Den starta 22.juni 1941. For US-Amerikanerne starta 2.verdenskrig da Japan angrep Pearl Harbour den 7.desember 1941. I Kina starta krigen da Japan angrep allerede 7.juni 1937.

Den tredje verdenskrigen, som vi lever i nå, har ennå ikke nådd Norge. Det kan sies at den starta da Russland angrep Ukraina 24.februar 2022. Eller kanskje da Hamas angrep Israel 7.oktober 2023. Mens palestinerne vil si at krigen starta med Nakba, 15.mai 1948.

Det er bare et spørsmål om tid mht. når krigen kommer til oss. FN har vist seg maktesløse. USA holder sin hånd over Israel som okkuperer Palestina og dreper og terroriserer palestinerne. Russland holder fram krigen mot Ukraina godt hjulpet av økende handel med all verden utenfor «Vesten». Og «Vestens» selskaper handler russiske varer fra land som handler med Russland. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, er klar med atomvåpnene, ikke bare Russland. Krigen er en selvdreven maskin. Det viste 1.verdenskrig. Det viste 2.verdenskrig. Det kan vise seg nå. Diplomatiet fikk en knekk etter München 30.september 1938, «Peace in our time», sa Neville Chamberlain, og så brøt krigen ut. Kan vi håpe på diplomatiet, tross alt?

Inge Jørgensen

Kjernekraft i Grenland
Publisert i TA 01.08.24 og i Varden 02.08.24

Jeg ser at FrP's Bård Hoksrud vil bygge kjernekraft i Bamble. Han er begeistra etter å ha vært på studietur til Finland. Jeg er helt enig med Bård. Kortreist kraft er tingen. Kanskje en til og med kan få bukt med de høye kraftprisene, de som i dag blir bestemt av gassprisen i Europa og ikke fyllingsgraden i norske vannmagasiner. De såkalte kraftekspertene har lenge sagt at høy fyllingsgrad vil føre til lave priser, men det er ikke sant. Derfor har Sør-Norge høyere kraftpriser enn Nord-Norge til tross for at Nord-Norge har lav fyllingsgrad. Nyliberalismens grep om kraftprisene er godt dokumentert. Det er på tide å ta et oppgjør med denne drepende økonomiske politikken.

Inge Jørgensen

Krokodilletårer
Publisert i TA 27.07.24 og i Varden 07.08.24

Klassekampen kan melde at Bård Hoksrud og FrP bekymrer seg for de ideelle organisasjonenes plass i helsevesenet. De blir utkonkurrert av store, pengesterke aktører som presser prisene og leverer dårligere tjenester. Nå sist handler det om rehabiliteringsbransjen hvor Helse Sørøst lar pris veie tyngre enn kvalitet når anbud skal vurderes. «Gambling med pasientenes helse» kaller Bård Hoksrud (Frp) det når han får høre om Helse Sør-Øst sin nye anbudskonkurranse. Bård Hoksrud er en nyliberalistisk politiker som vil ha konkurranse i alle samfunnets kriker og kroker. Han vil la fellesskapet betale alle helsetjenester uansett hvem som leverer. Det vi ser er et resultat av denne politikken. Så Bård Hoksrud, du må gjerne gråte, men husk at det er et resultat av din egen politikk.

Inge Jørgensen
Økonomianalytiker

Slutten på nyliberalismen
Publisert i TA 23.07.24 og i Varden 26.07.24

En kan lese på nrk.no fredag morgen at Trump vil straffe selskaper som bygger fabrikkene sine i Kina og Mexico med toll på 100–200 %. «Vi skal gjøre produktene deres umulige å selge,» sa Trump, i en tale til republikanerens landsmøte i natt norsk tid.

Kina subsidierer sine selskaper slik at deres produkter blir billigere å selge utenlands. Verden oversvømmes av kinesiske varer.

Begge disse forholdene, subsidier og tollbarrierer, tilhører den industrialiserende tidsalder. Det var slik alle rike land blei rike. Etter en tid med den absolutte frihandel, Reagens, Thatchers og Stoltenbergs tidsalder, er vi der igjen. Det er grenser for «friheten» også for «rike» land. De blir nemlig fattigere. Så kanskje kan land som er blitt utbyttet nå få en sjanse til å bygge seg rikdom med egen industri. I Sahel-området i Afrika har vi hatt flere militærkupp og landene går sammen i en føderasjon for å kunne utnytte sine egne naturressurser, landene som hittil er blitt utbyttet av Vesten, som heller ikke har betalt en rettferdig andel i skatt og heller ikke investert i eller industrialisert Sahel-landene.

Rettferdig verden? Neppe, men kanskje hakket bedre.

Inge Jørgensen
Makroøkonom

Politikere og aktivitører
Publisert i Varden 20.06.24 og i TA 21.06.24

Nok en gang viser våre politikere at Porsgrunn er stinn av penger som de ikke vil bruke på aktivitører. Lønna til aktivitørene er lavere enn både rådmannsfallskjermen og den nylig foreslåtte lønna til politikere. Aktivitørene gjør nytte for seg. De øvrige synes å bli belønnet for slett arbeid. Finnes det en moral her?

Inge Jørgensen

FN går ad dundas
Publisert i TA 18.06.24 og i Varden 19.06.24

I FN gjør man så godt en kan. Men de kommer til kort. Det er ingen respekt for FN’s vedtak og politikk. Det vises i krigen i Ukraina hvor Russland blokkerer alle vedtak i Sikkerhetsrådet og overser alle vedtak i Generalforsamlingen. Det vises i krigen i Gaza hvor Israel ikke følger FN’s vedtak, ikke vedtak i Sikkerhetsrådet og ikke vedtak i domstolen ICJ som nylig påla Israel å stoppe krigen. Israel har aldri fulgt pålegg fra FN og har vært okkupasjonsmakt siden opprettelsen av staten. Heller ikke HAMAS følger pålegget fra FN om å løslate alle gislene som ble tatt 7.oktober i fjor. USA har aldri respektert FN. Det tydeligste beviset er behandlingen av Cuba. Etter revolusjonen i 1959 har USA hatt en handelsblokade overfor Cuba som har ført til elendige forhold i landet. I FN har USA hatt støtte av et par tre land, mens resten krever blokaden opphevet.

I USA anses FN som en trussel. I Texas foreligger det et forslag fra Det Republikanske Partiet om å trekke USA ut av FN (punkt 247 i forslag til den Republikanske Congressen). FN anses som en overnasjonal institusjon som motarbeider USA’s interesser, heter det. Blir det vedtatt og Trump blir president, er veien kort til å kaste FN ut av USA.

FN står maktesløse i dag, slik Folkeforbundet stod maktesløs før 2.verdenskrig og flere land meldte seg ut av forbundet. FN går ad dundas og verden går mot en tredje verdenskrig. Når land trekker seg fra FN, vil signalet være tydelig.

Inge Jørgensen - pessimist

Plast verden over
Publisert i TA 14.06.24

Trude Rognstad svarer meg i TA 13.06.24 at «microplast vel ikke er like stort over hele kloden» og «overbefolkning skjer vel helt andre steder.» Det er mulig hun har rett, men på mine reiser verden over har jeg sett plasten flyte i strie strømmer og over alt. Her hos oss er det reint. I Sør-Amerika og India, f.eks., beiter dyr på plasten. Disse blir mat som folk spiser, så fertiliteten synker nok verden over. Og det er riktig, overbefolkning er et stort problem i land under utvikling, mens her hjemme forbruker vi 15-20 ganger så mye per person som i Afrika og India, så de kan få opptil 20 barn før de truer kloden slik som oss i Vesten er. Tenk på det, enhver får feie for sin dør.

Inge Jørgensen

Plastballer
Publisert i TA 11.06.24 og i Varden 13.06.24

Vi har visst det lenge, plastballer er et problem. For ikke å snakke om plast i ballene. For ikke å snakke om plast på fotballbaner, som grasplen, tennisdekke, klær, fleece f.eks., avgir microplast i store mengder hver gang de vaskes. Nå har en finni ut at menn har plast i ballene og at det gir lavere fertilitet. Det er egentlig godt nytt. Lavere fertilitet gir færre barn og færre barn gir mindre press på kloden. 7 milliarder mennesker er ikke bærekraftig, så en redusert fertilitet bør anses som et klimatiltak og belønnes som sådan. Barnløse menn, og kvinner, bør hylles som klimahelter og ikke som et problem for samfunnet, slik en nå kan få inntrykk av.

Inge Jørgensen

Sånn er det – Telk Qadeya
Publisert i TA 05.06.24

Jeg hørte en sang laget av egyptiske Cairokee, «Telk Qadeya», som kan oversettes med «Sånn er det». Den kom i november 2023 og forteller om palestinernes kamp mot Israels okkupasjon, bosettinger, trakassering, apartheid, innestenging av Gaza og anneksjoner av palestinsk og annet land og mot krigen mot palestinerne i Gaza. Da Theodor Herzl ga ut pamfletten «Jødestaten» i 1896 uttalte han at «Verden trenger den jødiske staten.» Bakgrunnen var selvsagt alle pogromene jødene blei utsatt for, i Europa. Sangen «Telk Qadeya» forteller om et annet ståsted, et annet perspektiv. Det kan det være verdt å reflektere over.

Sangen har jeg forsøkt å gjendikte og nå finnes den på Youtube. Teksten går sånn:

«De redder skildpadder her
De dreper mennesker der

Det er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan man være en engel i hvitt
Som bærer en halv samvittighet
Kjemp for frihetsbevegelser
Utslett frigjøringsbevegelser
Fordel din medfølelse og ømhet
Over de drepte i henhold til nasjon

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan være sivilisert
Overholde vilkår og betingelser
Gjøre ordene dine rettferdige
Og klemme alle trærne
Sukre titler og navn
Mens en hær river en skole like ved
Og når de ble tatt med blod på hendene
Si at alle er et offer

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan jeg tro denne verden
Når det snakkes om menneskelighet
Å se en mor gråte over sitt barn
Som døde sulten i et angrep
Å anse en morder på linje med hans offer
Med ære, ærlighet og rettferdighet

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan jeg sove rolig
Jo, med plugger i ørene

Med en familie begravet under ruinene av sitt hjem
Forlatt, nektet hjelp som om jorden
de er begravet i ikke er denne jorden

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan leve i et åpent fengsel
Med celler av ild og aske
Stig opp fra ruinene
Ta morderen din i nakken
Samle levningene dine og kjemp
Og vis den løgnaktige verden
Hvordan jungelens lov forteller
Hvor veien til friheten går
Kjemp for alt hva du har kjært
Dø om så det gjelder

Dø fri, ikke lev fredelig
Inspirer generasjon etter generasjon
Hvordan leve og dø for en sak
Hvem sin verden ønsker vi
Å dømme og fordømme
Fordøm alt du vil
For enhver fordømmelse av forbrytelser i slakteriet
Vil ikke myke opp kruttets resultat
Og vil ikke bringe dagslys tilbake

Men dette er én sak
Og det er /: en hederlig kamp:/»

Inge Jørgensen

Dammane på Sundby
Publisert i TA 21.05.24 med bilde

16.mai gikk jeg tur rundt Dammane på Sundby. Kanskje dere finner plass til dette?

Bamble har noe andre kan savne. Ved siden av sykehjemmet på Sundby finnes to dammer. Rundt Dammane har de asfaltert en gangsti. Det gjør det trivelig å gå med en i rullestol. Her kan sykehjemsbeboerne komme seg lett ut i naturen hele året. Nå på våren opplever vi stokkendene med avkom, seks små nøster vokser opp i dammen. Det er like trivelig hvert år.

Inge Jørgensen

Telk Cadeya – Sånn er det
Publisert i TA 25.04.24

Den egyptiske rocke-gruppa Cairokee ga i fjor høst ut en singel. Telk Cadeya. De synger på arabisk og sangen er blitt et samlingspunkt for den arabiske verdens syn på Vestens svik i Gaza. Ukraina får full støtte, Israel oversvømmes med våpen. Palestina får ingen ting.

Jeg har tatt meg friheter i denne gjendiktningen. Her er et utdrag. Teksten kan være slik:

De redder skilpadder her
De dreper mennesker der

Det er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan man være en engel i hvitt
Som bærer en halv samvittighet
Kjemp for frihetsbevegelser
Utslett frigjøringsbevegelser
Fordel din medfølelse og ømhet
For de drepte, i henhold til nasjon

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Stig opp fra ruinene
Ta morderen din i nakken
Samle levningene dine og kjemp
Og vis den løgnaktige verden
Hvordan jungelens lov forteller
Hvor veien til friheten går
Kjemp for alt hva du har kjært
Dø om så det gjelder.

Men dette er én sak
Og det er en hederlig kamp

Sånn er det, sånn kan det låte, fra et annet perspektiv.

Inge Jørgensen
Gjendikter

Boligpriser i liberalismens tid
Publisert i TA 13.04.24

OBOS, Norges største boligbygger, setter ned prisene for å få solgt nye, tomme leiligheter. Det er det beste beviset på at OBOS, og alle andre boligbyggelag, har forlatt den sosiale boligpolitikken til fordel for en markedsorientert prising. På nrk.no kan en lese hva som har skjedd:

«– Vi har gjort mindre justeringar i nokre prosjekt. Då marknaden var brennheit i 2021, så sette vi opp prisane på nokre bustader, og no ser vi at den prisen vi sette då, den får vi ikkje i dag. Då må vi korrigere ned, seier Siraj.»

Profitten fristet i et «brennheit» boligmarked. Hvem stikker av med profitten? Kan det være de overbetalte direktørene? Om ikke lenge vil vi se at PBBL vil sette ned prisene på Osebakken og St.Josef m.fl. Prisene er himmelsk høye og ikke til å bære for folk flest.

Det er på tide å ta et oppgjør med Kåre Willochs boligpolitikk hvor en forlot den sosiale boligpolitikken og lot det «frie» marked råde. Det er ingen ting fritt med markedet, for andre enn de med penger nok. For de ubemidlede er markedet tvang. Bolig må en ha, gata er ikke noe alternativ. Altså tvinges en inn i markedet.

Inge Jørgensen

Voksne kvinner, vilje til makt
Publisert i Varden 10.04.24

Troen på demokratiet har i mange år vært for nedadgående. En av grunnene til det er at politisk makt flyttes til direktorater, rådmenn og pengemenn. Det har skjedd i Porsgrunn, nå sist da de ledende partiene ga rådmannen makt til å foreta budsjettprioriteringer med betydelige politiske konsekvenser. Respekten for politikken forvitrer når politikerne ikke selv ønsker å bruke makten sin. I Porsgrunn er det (var det) kvinner i alle sentrale posisjoner. I tre toneangivende partier er det kvinner som leder. Når journalist Per Arne Rennestraum spør hvor Girlpower blei av, Girlpower var forespeilet av tidligere ordfører Robin Kåss etter valget i fjor høst, blir han møtt med tårer og anklager om forakt for kvinner. Er det ingen voksne til stede i partiene?

Inge Jørgensen
Forundret demokrat

Gave til Barnas Stasjon Blåkors
Publisert i TA 09.04.24

Grenland Blues- og Rootsklubb har gitt sin årlige gave til Barnas Stasjon Blå kors. Kr.15.000 kommer godt med når barna skal ha leker. Klubbens leder, Kjersti Kamperhaug, forteller at klubbens inntekter kommer bl.a fra loddsalg på arrangementene. «Vi ønsker å vise at vi bryr oss om det som skjer i samfunnet vårt, og spesielt noe nært som folk kjenner til og at de føler at pengene kommer til nytte. En gang i året deler vi ut en gave til en organisasjon som i hovedsak jobber med barn og unge. Vi ønsker å gi det lokalt i Grenland og til noen som kanskje ikke får så mange midler og oppmerksomhet. De store organisasjonene får gaver og pengestøtte uansett. Alle i bluesklubben jobber jo på frivillig basis. Hvis vi har noen midler som ikke går til drift, synes vi det er veldig hyggelig å dele det med noen som kanskje trenger det enda mer enn oss.»

Om Barnas Stasjon heter det; «Alle barn og deres familier får tilbud om aktiviteter og støtte som er tilpasset familiens behov og mål. Vi arrangerer fritidsaktiviteter, turer og fellesskap som skaper mestring og glede for barna og trygghet og tilhørighet for barn, foreldre og familien.»

Bilde

Her er det Rasha Al-Saadi fra Blåkors som mottar gaven av klubbleder Kjersti Kamperhaug. Tidligere klubbleder Terje Norli til høyre.

Husbandet denne dagen var Papa John. Et lokalt band fra bydelen Larvik. De spilte 70-tallsmusikk med stor innlevelse og flotte prestasjoner. Et hovedsakelig voksent publikum fylte Kafé K nok en gang. Stor applaus til Papa John.

Bilde

Jon Sigurd Hovland - bass, Hans Petter Dæhlie - elgitar, Stein Olsen - trommer, John Helge Tafjord - vocal og munnspill, Arild Bordøy, vokal og gitar.

Inge Jørgensen

Fjordkraft med kraftig overskudd
Publisert i TA 26.03.24

Fjordkraft øker prisene og overskuddet blir ennå større. Milliondirektørene må vel ha mer av kaka. Fjordkraft skriver:

Hei!
Prisgarantien på strømavtalen din er gått ut. Det vil si at du nå går over til den ordinære prisen på Strøm til spotpris. Prisen du har nå er 3,90 øre/kWh i påslag og 39 kroner i månedspris. Ny pris fra 01.05.2024 blir 5,90 øre/kWh i påslag og 49 kroner i månedspris. Prisene er inkludert moms. Bakgrunnen for prisendringen er at kostnadene ved å levere strøm har økt betydelig da strømprisene har vært høye over lang tid. Vi minner om at du enkelt og kostnadsfritt kan si opp avtalen din og bytte til en annen strømavtale her: https://www.fjordkraft.no/stromavtale/. Vennlig hilsen oss i Fjordkraft .

Dette skjer etter at Lede har økt sine priser formidabelt. De må vel det, de som har så mange «direktører» med millionlønn.

Staten gir oss privatkunder tilskudd for at strømregningene skal ta livet av privatøkonomien. Fjordkraft og Lede gjør sitt beste for at vi likevel skal måtte lide. Her finnes ingen utvei. Den såkalte «konkurransen i markedet» er marginal. «Markedet» tjener eierne, ikke vi som trenger strømmen for å overleve.

Inge Jørgensen
Forbannaa

Tolv Blå, en voksenopplæring
Publisert i TA 25.04.24

Jan Erik Vold og Kåre Virud bød på voksenopplæring. Vi skulle lære å kjenne 12 norske poeter gjennom et musikalsk spill framført på Kafé K. Petter Dass, Welhaven, Wergeland og Ibsen fikk vi høre. Størst inntrykk gjorde Gunnvor Hoffmos sitt dikt om Ruth Maier. Ruth Maier var en av jødene som blei sendt med båten Donau til Auschwitz for å dø. Hun døde, Hoffmos eneste venn.

Jeg så min venninne, den eneste, jeg så henne gå for å dø. Og siden har trærne sørget, og siden har Døden trukket min kropp og sjel og stemme ut i fortvilelsens sjø!

Jødenes utrygghet, også i Norge, også i dag, gir en ekstra dimensjon til konserten.

Kafé K skal ha honnør for stemningen og Hans Erik Jenssen for den gode lyden. Jan Erik Vold er blitt 84 år og framfører sitt budskap med kraft. De øvrige, Kåre Virud – gitar/vokal, Baard Slagsvold – vokal/Wurlitzer/bass, Stig Sjøstrøm – trommer, bidrar med melodier, arrangementer og flott framføring. Publikum var begeistret.

Inge Jørgensen

Evig vekst og klodens overlevelse
Publisert i TA 21.03.24

Arbeiderpartiets Thelma og Louise her i Grenland går for sterk utbygging av kraftproduksjonen i Telemark. Fritzøe og Løvenskiold vil bygge både vind- og solkraft i store mengder. Til det må skog og utmark ofres. Nrk-serien Oppsynsmannen viste oss naturødeleggelsene i Norge, hvordan det har foregått stykke for stykke, uten styring, men med viten og vilje. Det er her alle lokale Thelma og Louise har hatt handa på rattet. Full fart, og se deg ikke tilbake. Ikke se så langt fram heller. Bare se fram til neste fest.

Norge sender milliarder av kroner til Brasil for at de skal bevare Amazonas, det som kalles Klodens Lunger. Våre egne lunger, de grønne skoger og myrområder, ofrer vi for kraft, veier, industri-, bolig- og hytteområder. Uten offer, ingen vekst. Med offer, den sikre veien til undergangen. Kloden kollapser.

Evig vekst går ikke sammen med en sunn klode. Vekst i kraftforbruket, sjeldne og ikke så sjeldne metaller og alt annet vi ønsker oss, vi 7 milliarder mennesker på kloden fører til at kloden kollapser. Om ikke mennesket sjøl tar livet av hverandre i store mengder. Mye tyder på at det siste vil skje.

Inge Jørgensen
Ikke optimistisk

Lokal suksess på lørdag formiddag
Publisert i TA 19.03.24 m bilde

Passengers er et lokalt band. Lørdag trakk de 100 publikummere til Kafé K allerede kl.15. Ute blåste det friskt, inne var det også rock’n’roll. Gutta har spilt sammen siden 2006. De leverte både Stones, Pink Floyd og kjente godsaker på rad og rekke. Publikum hadde fått med seg danseskoa og viste fram fordums kunster. Bakerst i lokalet fant vi endog eldregeneralen Porsgrunn. Hit fant vi veien, alle vi som ikke synes noe om å forlate go’stolen kl.21 på lørdagskvelden.

Bandet består av Morten Rosseland – brettspill, Eric Trøym – gitar, Ole Jørn Johanssen – trommer, Lars André Tokheim – sang og gitar, Petter Thuholdt – bass. Lydmannen var Hans Erik Jenssen, som alltid leverer god lyd for Grenland Blues- og Rootsklubb.

Inge Jørgensen

Språk i endring
Publisert i Varden 05.03.24 og i TA 06.03.24

Jeg leser en roman oversatt til norsk. Forfatteren er islandsk, så han er unnskyldt. Jeg leser, «For meg er det uansett rivende likegyldig….». I min barndom het det «revnende» likegyldig.  Men jeg er vel blitt en gammel mann. Det heter nå «et skjede til min skjære» og ikke et kjede til min kjære. Hvordan de unge skal kunne skille ens kjæres skjede fra hennes kjede, reint språkmessig, har jeg vansker med å forstå. I praksis er det kanskje ikke fullt så vanskelig. Likedan er det med uttrykket «det går så det gviner», som nå heter «det går så det griner», og det fra velutdannede skribenter. Til og med ordrettingsprogrammet i Word gir feilmelding når en skriver «gviner». Alle vi med noen år på baken vet at bildekka gviner i krappe svinger, og da helst ved sjappa på hjørnet hvor raggerane møttes for å imponere både kamerater og kvinnfolk. Språket er i endring. Sjøl henger jeg ikke med.

Inge Jørgensen
Språkmektig

Mars melder våren
Publisert i Varden 05.03.24 m bilde

Første lørdag i mars, 2.mars, viste seg fra sin beste side. Dvs, det regnet og var grått, paraplyen måtte fram, men danseskoa var på. Det var bare å finne veien til Kafé K hvor kafeen og Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til jam. Nok en gang fyltes lokalet. Folk stilte seg i kø nærmest ut på gata for å slippe inn i god tid før jammen begynte. Hva er det med jammen? Her kommer folk langveisfra for å spille, lytte, møtes, danse, preike. Det er på ingen måte noe lydhørt publikum som finner veien. Det skravles og diskuteres, synges med og applauderes. Her er lutter glede, vennskap, blide folk og entusiastiske musikere. Så om det regna på utsida, var det bare solskinn inne. Våren er på vei og i april får vi en gjentakelse. Ny jam, nytt fullt lokale og bare blide folk.

Inge Jørgensen

DnB, Sbanken og Konkurransetilsynet
Publisert i TA 29.02.24 med en litt annen tekst.

I 2023 fikk DnB overta Sbanken. Konkurransetilsynet ville stoppe overtakelsen, men Konkurranseklagenemnda ga grønt lys. Det handlet om fondssparing og ikke om banktjenester for øvrig. Sbanken var en liten, vellykka bank som servet kundene på beste måte, slik at kundene selv kunne ha god kontroll på sine kontoer og sine kontobevegelser. Det var et konkurransefortrinn i tillegg til gode, rimelige og fleksible lånetilbud og -betingelser. Sbanken var en kundevennlig bank.

I disse dager sender DnB oss som var kunder i Sbanken, en rekke informasjoner som systematisk gir oss dårligere tilbud. Det siste er at nettbanken skal legges ned. «Som du sikkert har fått med deg, vil det ikke lenger være mulig å bruke nettbanken på PC fra slutten av mars.» Tidligere har vi fått melding angående sparing; «Samtidig øker vi prisen på indeksfond fra 0,06 til 0,10 %».

Og her en endring som begrenser fleksibiliteten som lånekunde: «Rammelånet du har i dag er strukturert litt annerledes enn et vanlig rammelån. 22. mars 2024 blir dette endret, noe som gjør at rammelånet ditt vil ligne mer på et vanlig boliglån. Du beholder fleksibiliteten som rammelånet gir deg, men du vil for eksempel ikke kunne ha positiv saldo på rammelånet ditt. Du vil heller ikke kunne betale regninger, e-fakturaer eller faste trekk med rammelånet.» Videre; «Du må også velge en separat trekkonto for rammelånet ditt, hvor det månedlige terminbeløpet vil bli belastet.» Mine kursiveringer.

Et rammelån i Sbanken har ikke månedlige terminbeløp, og renten legges til lånebeløpet hver måned. Nå krever DnB at en beregner et månedlig terminbeløp som skal trekkes fra en egen konto. Mindre fleksibilitet, mer å passe på for meg som kunde, flere sjanser for mislighold. DnB melder at jeg gjerne på klage på de nye kravene i avtalen, men i så fall er avtalen sagt opp fra DnB’s side. Reinspikka diktat.

Hvor var Konkurransetilsynet da DnB fikk kjøpe Sbanken? Oppkjøpet ble gjort for å slippe en plagsom konkurrent og vi låntakere står tilbake som tapere. DnB framstår som aksjonærenes beste venn, bank hvor kundene må tilpasse seg. Konkurransetilsynet og -klagenemnda har ikke gjort jobben sin og tillatt den store, grådige å svelge den lille kreative. Penger makt, DnB har makt. Kreativiteten er borte og vi andre har ingenting annet enn tap.

Inge Jørgensen

Grenland Sigarselskap 1998 Generalforsamling 16.02.2024

Publisert i TA og Varden 21.02.24

Åtte medlemmer møtte til den 26.generalforsamlingen i Sigarselskapets historie. Møtet ble gjennomført omtrent som det Harald Vangen gjorde i Urædd en gang på 1980-tallet. «Klubbens økonomi er solid. Styret tar gjenvalg. Er det andre saker?» Presidenten Frank Lüdke tok gjenvalg, nr. 11 siden 2014. Det gjorde også resten av styret og tilhørende herligheter.

Lüdke hadde tatt med pølser hjemmefra Tyskland, kraftige tyske pølser, kokt med grønnkål og løk, servert med kokte poteter og en sigar eller to.

Medlemmene i Sigarselskapet er en privilegert gjeng som vet å nyte livet.

Sigarene denne kvelden var Parcero Robusto fra Domenikanske Republikk og Villa Zamarona No 15. Begge med en lengde og tykkelse som bar bud om langvarig glede.

Om du ønsker å senke skuldrene, tempoet og ha et hyggelig selskap, er dette for deg.

Inge Jørgensen
Æresmedlem

Vinterjam på Kafé K
Publisert i TA 08.02.24 med bilde (her med korrigert tekst)

Nok en gang fylte Grenland Blues- og Rootsklubb Kafé K med godt voksne musikkelskere. 225 betalende og 27 musikere fylte bakgården og lillestua til Kafé K. Det er rekord. Her fikk de høre Drangedalsbandet STARTING OVER åpne som dagens husband. Sola skinte ute og publikum skinte om kapp med musikantene inne. Her fant en lang rekke spillekåte og sanglade folk plassen på scena. Det blei både visesang, rock, country og blues. Dans var det også.

Inge Jørgensen

Bilde: Starting Over; F.v; Per Øivind Heldal, git/kor – Tommy Kaasa, trommer/vok – Jonas Boye Adriansen, ak.git/vok – Jan Arve Kleiv, bass/kor og Sondre Gautefald, git.

Rådmenn og aktivitører
Publisert i TA 24.01.24

Porsgrunn kommune er i hardt vær. Rådmannen må gå og vil få tilbudt en sluttpakke andre bare kan drømme om. Det finner en lett penger til i et budsjett en ellers strammer inn med ulykksalige følger for innbyggerne. Nå skal aktivitørene ved sykehjemmene tas bort. De koster vel det samme som Rådmannens sluttpakke. Resultatet for sykehjemsbeboerne er nedslående. Jeg besøker beboere på flere sykehjem i Porsgrunn. Alle, uten unntak, ser fram til de aktivitetene aktivitørene kan få i gang. Det være seg høytlesing, sang, turer ut og kanskje særlig bingo. I bingo kan en vinne, og det er like stas å vinne når du er 90 som det var tidligere i livet. Det er viktig å ha noe å se fram til. Marcello Haugen ga i sin tid det råd at du bør skape deg et høydepunkt hver dag, å ha noe å se fram til. Når du er bundet til en seng eller en rullestol, er det godt å ha hjelp til nettopp høydepunktene.

Porsgrunn Kommunes økonomistyring har de seinere åra vært i en sørgelig forfatning. Ikke bare Rådmannens avgang krever ekstramidler. Den elektriske ferga har vært et pengesluk. Likedan fergekaia på Bjørkøya, som blei kjøpt helt utenom politisk styring og som koster skjorta. Og eneboligen i Tollbudgata som blei kjøpt utafor alle fullmakter. Ingen av disse sakene har fått konsekvenser for de involverte. De blei alle sittende i sine stillinger til tross for at de har påført innbyggerne helt unødvendige utgifter. Men sykehjemsbeboerne skal straffes. Slike prioriteringer går på tilliten løs. Skal tillitten gjenopprettes, må det gjøres kloke valg. Sluttpakker er ikke en av dem. Aktivitører på alle sykehjem derimot, er et av dem.

Inge Jørgensen

Balfourerklæringen
Publisert i Varden 13.12.23

Det er mange som viser til Balfourerklæringen fra 1917, den skal legitimere den jødiske staten på palestinsk jord. Utenriksminister i Storbritannia, Lord Arthur James Balfour, skreiv til Lord Rotschild den 2.november 1917 at «Hans Majestets regjering ser positivt på etableringen i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk, og vil gjøre sitt beste for å lette oppnåelsen av dette formålet, idet det er klart forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller rettighetene og den politiske statusen som jøder har i et hvilket som helst annet land.»

Det som er uthevet, «idet det er klart forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina,» mistet fort sin verdi og er i dag helt uten betydning. Allerede før Israel erklærte seg som selvstendig stat i 1948, var det ikke-jødiske samfunn som ble fordrevet. I krigen som fulgte den erklærte selvstendigheten, ble 800.000 palestinere fordrevet, eller de flyktet fra krigens redsler. De har aldri fått vende tilbake.

Lord Arthur James Balfour ga aldri noen erklæring som legitimerer sionistenes politikk og dagens Israel.

Inge Jørgensen

Desemberjam på Kafé K (m/Bilder)
Publisert i TA 07.12.23 og i PD 14.12.23

Lørdag 2.desember samlet det seg en stor gjeng musikere på Kafé K. Løst sammensatt ga de et fulltallig publikum det beste fra rockens sangbok. Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til sin månedlige jam og folk visste å sette pris på invitasjonen. Kafé K var full av bluesere, rootsere, rockere og en og annen singer-songwriter. Dans ble det også. Kafé K hadde tent julegrana og framhevet den mørke årstids innendørs trivsel. Lutter glede og tilfredshet i denne førjulstida. Alt vel i Porsgrunn.

Inge Jørgensen

Bilde 1:

Styret i Grenland Blues- og Rootsklubb; Wenche Klavenes, Øistein Doksrød, Vidar Osvald Haugen, Thorfinn David Jenssen, Terje Norli, Marianne Oterkiil, Ole Jørgen Iversen og John Reidar Solstad. Kjersti Kamperhaug var ikke tilstede.

Bilde 2:

Miklos Patai-gitar, Bjørn Erik Brenne-sang, Steinar Jørgensen-trommer, Brynjar Brynjølfson-bass, Tormod Otterkjær-munnspill.

Argentina - Ultraliberal president
Publisert i TA 25.11.23 og i Varden 27,11,.23

Argentinerne har det vanskelig. Det har de hatt lenge. På 1990-tallet var Carlos Menem president. Han åpna de liberaløkonomiske slusene, privatiserte statlig virksomhet og solgte ut landets ressurser. Det ble en katastrofe i form av stor arbeidsledighet. Kirchenerperioden på 2000-tallet skapte velstand for vanlige folk, men fattigdom for staten. Forpliktelsene ble større enn inntektene. Så valgte de Mauricio Macri i 2015, med en ny liberal økonomisk som gjorde som Menem, og norsk næringsliv, regjering og kongehus dro til Argentina for å tilegne seg sin del av landets ressurser. Nedturen for argentinerne var forferdelige. En ny regjering ble valgt, men sleit med den store gjelda Macri hadde skaffa landet, så det gikk ikke så bra. Nå skal Javier Milei styre. Han vil sprenge sentralbanken, innføre dollar som landets valuta og privatisere alt som kan privatiseres. Norsk næringsliv, regjering og kongehus vil igjen reise til Argentina, vær sikker. Vi vil vinne på Mileis politikk, argentinerne vil helt sikkert tape.

Inge Jørgensen

Dyrevelferd og kriminell virksomhet

Publisert i Varden 21.11.23

Varden melder 18.november at en 34 år gammel kvinne fra Telemark hadde opp mot 96 sauer. Men klarte ikke å gi med tilstrekkelig med mat og stell. Hun var tiltalt for tre brudd på dyrevelferdsloven. Tidligere har vi avviklet minkoppdrett fordi det blei avdekket svikt i dyrevelferden. Med denne bakgrunnen er det meg uforståelig at fiskeoppdretterne ufortrødent får fortsette sin kriminelle virksomhet.

Inge Jørgensen

Jam på Kafé K
Publisert i TA 09.11.23 m/bilde

Lørdag 4.november arrangerte Grenland Blues- og Rootsklubb jam på Kafé K. Slik er det alltid den første lørdagen i måneden. Vi opplevde en stappfull sal med et entusiastisk publikum, en trofast gjeng som vet å kose seg i Grenland. På scena åpner et «husband» ballet før en tilfeldig sammensatt gjeng spiller et utvalg klassiske låter, både blues, roots og populærmusikk, gjerne fra 1950-60-70 og 80-tallet. Dans blir det også. Alle som ønsker det, får slippe til på scena, så det er bare å melde seg på.

Inge Jørgensen

AP’s svik, Rødt til høyre, fy fy
Publisert i Varden 28.09.23 og i TA 29.09.23

Det er med undring og bekymring jeg leser at partiet Rødt forhandler med med de mørkeblå i frustrasjon over et arrogant Arbeiderparti. Det er med undring jeg leser at Arbeiderpartiet ikke har kommet Rødt i møte på 12 år. Hvordan er det mulig å kalle seg et parti for alle uten å komme Partiet for fattigfolk i møte? Det er en stor skuffelse å oppleve at Rødt forhandler med Høyre. Det er en ennå større skuffelse at AP ikke tar noen initiativ til samarbeid med Rødt som har en politikk for de som har minst.

Inge Jørgensen

Skal Høyre bestå, må Erna gå!
Publisert i TA 22.09.23, i Varden 25.09.23 og i PD 26.09.23

Løgn og bedrag, manglende handlekraft og overdreven tillit i det politiske liv, har ført til en tillitsvikt blant folk. Trist. Det bør være mulig for politikere å gjøre gode valg og handle rett.

Inge Jørgensen

Aksjer og solbriller
Publisert i Varden 18.09.23, i PD 19.09.23 og i Ta 21.09.23

Står verda til påske? En partileder måtte gå etter et simpelt tyveri av solbriller. Ingen tilgivelse her. En minister får tilgivelse og fortsatt tillitt etter tvilsom aksjehandel i familien. En partileder står i stormen etter ektefellens direkte kriminelle aksjehandel. Partilederen får nok fortsatt tillitt. Vi snakker her om store økonomiske fordeler og ikke bare et par tusen kroner til briller. Da er det mer naturlig å tilgi.

Inge Jørgensen

Tre grunner til at AP tapte valget i Porsgrunn
Publisert i TA 15.09.23, Varden 16.09.23 og i PD 23.09.23

Jeg registrerer at Robin Kåss gir Jonas Gahr Støre mye av skylda for at AP i Porsgrunn tapte valget. Noe legger han på seg sjøl, uvisst hva. Sjøl tenker jeg at Porsgrunn Arbeiderparti kan skylde seg sjøl. Det handler om tre ting.

Den ene er fergesaken og fergebryggene hvor partiet har vært helt uten styring. Den andre er Bymuseet og Porsgrunn Historielag hvor partiet er i konfrontasjon. Den tredje er manglende demokratiforståelse, hvor rådmann, ordfører og varaordfører overkjører kommunestyret. Et fortsatt Arbeiderpartiledet kommunestyre må vise andre kvaliteter.

Inge Jørgensen

Høyre og INP er vinnerne i Porsgrunn
Publisert i Varden og TA 13.09.23 og i PD 14.09.23

Så er valget over. INP er den desiderte vinneren i Porsgrunn, mens Høyre følger tett på. Hvem som bli ordfører er ikke gitt, men det bør bli demenslandsby på Vallermyrene. Gunnar West Sørlie har foreslått det, og nå er han i posisjon til å levere. Det holder ikke at Porsgrunn Utvikling framstår som tunge i sessen og avviser forslaget før det er utreda. Det holder ikke å si at det er freda bygninger der, en må ha visjoner. Hva vi ellers kan vente oss om Høyre kommer til makta, må vi til valgprogram og framtidige avtaler for å se. Sett med mine øyne ser det ikke lystelig ut.

Inge Jørgensen
Bekymra

Historielagets kafé
Publisert i Varden 06.09.23 og i TA 08.09.23 og i PD 16.09.23 alle m/bilde

Hver fredag fra kl.11.30-14.00 inviterer Historielaget til kafé på Bymuseet. Inne i gården til Prestegården. Der serveres det sveler med rømme og syltetøy, påsmurte brødskiver og kaffe. Masse kaffe. På solskinnsdager fylles gården av historieinteresserte mennesker i alle aldre. Dvs. det er flest av den eldre garde. Men sist fredag hadde jeg en lang, hyggelig prat med en mor på 30. Mor hadde en fridag og guttungen var i barnehage.

Det ville ikke vært et historielag uten at det ble gitt en omvisning. Både Prestegården fra 1784 og Tollboden fra 1661 blir besøkt. Det er fortsatt en porselenssamling som er verdt å se. Prestegårdshagen fra 1700-tallet er gjenskapt i all sin prakt og må være et særdeles morsomt besøk for barn. Her finner vi bl.a. en tunnel av løvtrær som bare venter på å lokke fantasien fram. På sensommeren kan en plukke bær. Solbær, rips og stikkelsbær. Stikkelsbærene har «hår» og smaker barndom.

Opplevelsene i bymuseet er mulig fordi Historielaget har en stor, aktiv medlemsmasse som arbeider frivillig, og også inviterer til kafé hver fredag.

Inge Jørgensen

Begrepet profittør
Publisert i Varden 04.09.23

Signy Gjærum har vansker med å akseptere at velferdsprofittørene benevnes med deres rette navn. Hun synes det er forkastelig å bruke begrepet. Hun fortsetter som før og hyller de private som tar ut store utbytter fra sine velferdstjenester, f.eks. barnehager. Men hun tar ikke fatt i velferdsprofitten, isteden vektlegger hun hvor flinke de ansatte er. Jeg synes det er leit, men kanskje typisk for en politiker, å ikke svare på det som er poenget. I Klassekampen kunne en 25.juli lese følgende:

«Menon Economics synliggjør er at barnehageforliket skapte en pengemaskin, betalt av skattebetalerne, som kommersielle barnehagekjeder har forstått å utnytte. Noe som bekreftes i DN Magasinet (15. juli), hvor det fortelles at 138 barnehageeiendommer i Læringsverkstedet, eid av Sveits-ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, ble solgt til det svenske fondet SBB for 4,2 milliarder.»

Når en organiserer de private barnehagene slik at de framstår som konsern, med egne eiendomsselskap, vaktmestertjenester, rengjøringsvirksomhet og matservering, hvor barnehagen kjøper tjenester, så går konsernet fri fra profittreglene for barnehager. Når barnehager (eiendommer, ymse tjenester) kjøpes opp av utenlandske storkonsern, er det fordi det her er en stor, sikker profitt å hente, sikker fordi det hele betales av Staten.

Godt valg, velg rett!.

Inge Jørgensen

Nå skal det velges
Publisert i Varden 26.08.23 og i TA 29.08.23

Det er neimen ikke lett å velge. Tommy Sørbø går løs på Arbeiderpartiets Janicke Andreassen som ikke tror på forskning. Sørbø skriver i TA 18.august: «Hvorfor støtter Arbeiderpartiet utbygginger av store shoppingsentre langs hovedveiene, når forskning viser at det tar livet av sentrum i byene? Dette spørsmålet fikk Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Porsgrunn, Janicke Andreassen i en reportasje på NRK Kveldsnytt 14.8. Og når hun så blir konfrontert med denne forskningen, svarer hun ganske enkelt: «Jeg tror ikke noe på det».» Så AP stiller med en ignorant ordførerkandidat. Det er ikke bedre andre steder.

I Varden 19.august skriver Tom Erik Thorsen om Industri og Næringspartiets Tommy Ballestad at heller ikke han tror på forskning. Ballestad videreformidler klimafornekter Erik Haugane som ikke engang ser stormen Hans som ekstrem. Ballestad/Haugane kaller Hans for «medieskapt ekstremvær.» Ikke verst fra et parti hvor lederen sies å ha diktatorisk makt og partiet ikke engang har egne vedtekter (hjemmesiden er blank på det området) og heller ikke et prinsipprogram.

Så har vi det utmerkede partiet Rødt. I Porsgrunn forstod ikke 1.kandidaten, Pål Berby, at partiet ikke kan ha en leder som er en simpel tyv. Berby syntes det var greit å tilgi og siden gå videre som om ingen ting har skjedd. En ripe i lakken til Rødt.

Høyre stiller med en lettvekter som ordførerkandidat i Porsgrunn. Da min gode venn Ole Gunnar Hauso gjestet byen i slutten av mai spurte han Anne Cathrine Syversen hva hun ville gjøre som ordfører. Svaret var at hun ville få kontroll på økonomien. Som om byen er uten kontroll. Hauso var ikke fornøyd med svaret, han som har forvillet seg til å bli talsmann for den tvilsomme organisasjonen «Aksjonen for borgerlig valgseier». Hausos gruppe tar imot anonyme gaver og kan ikke garantere for at pengene ikke kommer fra kriminell virksomhet. Høyre har klokelig takket nei til valgkampbidrag, mens FrP har tatt imot fem millioner tvilsomme kroner. Dem om det. Syversen nøyde seg med å ta imot fem eksemplarer av Aksjonens bok som skal være stappfull av god argumentasjon for at vi bør la de rike bli rikere og de fattige fattigere. Syversen er heller ikke til å stole på når hun i lokalavisene hevder at Høyre ikke vil privatisere helsetjenester og eldreomsorg og si opp kommunalt ansatte. Høyre vil slippe til flere aktører slik at vi alle skal få «frihet» til å velge. Nå har vel ikke Høyre noen honningkrukke som de kan bruke til å lage ytterligere tilbud, så pengene må jo komme fra allerede etablerte tiltak. Altså må det oppsigelser til, eller så må ansatte få seg ny arbeidsgiver, en privat aktør som Høyre er så glad i.

Til slutt må jeg få nevne Venstres utrettelige Signy Gjærum. Gjærum er en vennlig sjel som vil alle vel. Hun synes det er leit at de private næringsaktørene blir kalt profitører. Men hun omtaler ikke barnehagekonsern og omsorgskonsern som er registrert på Cayman Island og som fører store verdier uskattet ut av Norge. Hun nevner heller hvordan en lokal barnehagegrunder for få år siden kunne selge barnehagekjeden sin for 600 millioner kroner etter relativt små investeringer. Det er slike erfaringer som skaper mistillit i samfunnet, ikke at profitører blir kalt ved sitt rette navn.

Alle kan ikke omtales, ingen utmerker seg som spesielt egna. Så det er ikke lett. Godt valg!

Inge Jørgensen
Har valgt

#Nohayveranosinbeso
Publisert i TA 25.0823 (med bilde) og i Varden 29.08.23

«Det blir ingen sommer uten et kyss». Dette er hashtaggen til de spanske kvinnelige verdensmesterne i fotball. Det kommer etter at fotballpresidenten Luis Rubiales i Spania kysset kvinnelandslagets kaptein, Jenni Hermoso (Jenni Vakker), på munnen i rein lykke etter seieren over England. Kysset førte til en opphetet i diskusjon i Spania. Svaret fra fotballkvinnene er også en måte å reagere på.

Inge Jørgensen

Blues, bobiler og godt humør
Publisert i Varden 18.08.23

En smilende, engasjert kvinne er alltid vakker, uansett alder og uansett situasjon. Det er lett å respondere på kvinner som smiler og gir oppmerksomhet. For noen er det naturlig å smile tilbake, invitere til en dans og muligens også invitere til overnatting i bobilen. Det følger som en naturlig fortsettelse når smil utveksles og stemningen er god. Avslag er like naturlig som aksept. Men det er klart, når aldersforskjellen blir for stor, er avslaget nærmest. Med humør og humor kommer en langt., om ikke alltid helt i mål. Når den smilende, engasjerte kvinnen, som enda til er på jobb, opplever det hele som ubehagelig, som uønsket seksuell oppmerksomhet, kommer jeg i tanker om denne gamle blues’n; If it wasn’t for bad luck, I woudn’t have no luck at all.

Inge Jørgensen

Strømprisene PD oppgir er tull
Publisert i PD 05.08.23

I hver utgave melder PD om dagens strømpris med bakgrunn i en melding fra NTB. Hver dag oppgis en snittpris for strøm som er betydelig lavere enn den prisen Nord Pool melder på min app fra Fjordkraft. F.eks. torsdag 27.august meldte PD/NTB at snittprisen er på 34,08 øre per kWh, mens maksprisen skal være 36,3 øre. På min app melder Nord Pool at laveste pris er 90 øre, mens høyeste pris er 120 øre. Så hvordan er det mulig å sende ut slike misvisende meldinger? Nord Pool svarer at deres priser er nettopriser, uten tillegg og mva. og at vi tilhører prisområde 2, Kristiansand. Fjordkraft oppgir at deres priser er brutto, med påslag og mva. PD oppgir priser fra Osloområdet, hvor det torsdag var lavere priser enn i område 2. Så PDs strømpriser er tull. Skal det være nyttig å lese PD, må de i det minste oppgi riktig prisområde. Alt annet er tull.

Inge Jørgensen

Jeg gleder meg til å bli gammel
Publisert i Varden og TA 02.08.23 og i PD 03.08.23

Det er Høyre i Porsgrunn som skriver; «Gled deg til å bli gammel.» Vi skal få «bedre måltider, økt aktivitet og fellesskap.» «Høyre vil at alle skal leve godt hele livet, og at du skal kunne få den hjelpen og de tjenestene du måtte trenge når du trenger dem.» Dette skal Høyre få til gjennom «forskjellige tilbud» som gir meg «valgfriheten» jeg trenger for et trygt liv i alderdommen. Høyre vil legge til rette for et mangfold av tilbud, gjerne gjennom private og frivillige aktører. Kjempeflott, jeg gleder meg til å bli gammel. Oysann, jeg er allerede gammel. Og noen av mine venner er skikkelig gamle. Jeg besøker to damer på 90 og 95 som bor på sykehjemmet de sjøl valgte for å trygge sine siste år. De får det beste stell en kan ønske seg, der har de fellesskap og gode måltider, aktivitet og besøk. De savner kun sine gamle venner, som ikke lenger er blant oss. Og det beste av alt, sykehjemmene er kommunale. Det gir større trygghet for både beboere og ansatte. Særlig de ansatte setter pris på ordna lønn, pensjon, ansettelsesforhold og medbestemmelse. Og så slipper de gnålet om profitt. Private tilbud skal ha overskudd og i Høyres verden vurderes verdiskapning som profitt. Jo større profitt, jo høyere verdi. Det er reint ut sagt umoralsk å ikke arbeide for å øke profitten. Det er derfor vi har skatteparadiser og skatteflyktninger. Så jeg gleder meg til å bli gammel og være sikker på at jeg får et godt tilbud når jeg trenger det, uten profittjag og utrygghet for mine omsorgspersoner. Og jeg stemmer ikke Høyre fordi jeg har mer tro på fellesskap og omsorg, enn på profitt.

Inge Jørgensen

Kommende omsorgsbruker

EasyPark – Lettjente penger
Publisert i TA 12.07.23

Jeg var en tur i Skien sentrum her om dagen. Skulle til Urmaker Skorve og hente ei klokke. Parkerte i Skistredet og betalte med EasyPark-appen kr.5,40 for 3 minutters parkering. Kvitteringen forteller at parkeringsavgiften var kr.0,50. De øvrige kr.4,90 var til EasyPark for «service». Dagsrevyen søndag kunne fortelle at det koster kr.6 å sende ut en papirfaktura. Da burde det kanskje være kr.0,6 for å gi service via en app. Vi lar oss bedra. Skien kommune lar seg bedra og eierne av EasyPark ler hele veien til utbyttedagen.

Inge Jørgensen

Inflasjon og manglende forståelse
Publisert i PD 05.07.23 og i TA 06.07.23

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache øker rentene, igjen. Det skal være et svar på de økte prisene vi opplever, et svar på inflasjonen. Norges Bank har bare ett verktøy i verktøykassa, renten. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det her må være noe fundamentalt feil. Riktig nok får hun støtte av NRK’s økonomikommentator, Cecilie Langum Becker. Men hun mener Wolden Bache må rope høyere for å bli forstått, inflasjonen må ned og da må rentene opp. Som om problemet er at folk flest mangler forståelse for de høye rentene. Spør du meg, er problemet at Sentralbanksjefen og NRK’s økonomikommentator ikke tar innover seg at de økte prisene er importert. Nylig har Det internasjonale pengefondet (IMF) publisert en rapport som konkluderer med at europeiske bedrifter har økt prisene uproporsjonalt med stigningen i produksjonskostnadene. Det betyr at de øker sin profitt på bekostning av forbrukerne. Så våre importvarer prises høyere enn naturlig og inflasjonen øker. Det hjelper dermed ingen at vi også blir straffet med økte renter. Vi får en dobbel straff. Egentlig får vi en trippel straff fordi den norske krona har svekket seg 20% på kort tid. Noe av grunnen har vært Sentralbankens salg av norske kroner, altså selvpåført skade.

Vi kan trenge en ny pengepolitikk fra politikerne og fra Sentralbankens side og en ny økonomikommentator i NRK, en med bredere økonomisk forståelse en Cecilie Langum Becker.

Inge Jørgensen
Økonomisk

Boligpolitikk 2023
Publisert i Varden 08.06.23 og i TA 09.06.23 og i PD 10.06.23

Boligprisene har gått i været. Det er ikke lenger mulig for folk med alminnelig inntekt å skaffe seg en egen bolig. Ikke engang i Porsgrunn. Det vil si, det er ikke mulig å kjøpe seg en nybygd leilighet, så høye som prisene er nå. Et eksempel kan være Frednes Brygge hvor det er annonsert en leilighet med tre soverom og 104 kvadratmeter for 7 millioner 858 tusen 860 kroner. Fellesgjelda var 3 millioner 675 tusen kroner. Felleskostnadene pr.måned var 19 tusen og 32 kroner. Det er før en begynner å betale ned på felleslånet. 19000 kroner i måneden er mer enn mange har utbetalt etter skatt. Jeg kunne ha vist til St.Josef, det helt nye prosjektet til Porsgrunn, Bamble, Borgestad Boligbyggelag, PBBL. Prisene der er satt ennå høyere. Den rimeligste er på 47 kvadratmeter og koster 2.7 millioner kroner med 7386 kroner i måneden nå i starten. PBBL var en gang kjent for sosial boligbygging. Nå bygges det for de godt bemidlede. Det er en skam.

I Porsgrunn har vi Porsgrunn boligstiftelse som forvalter 350 leiligheter. Mange av dem leies av Porsgrunn kommune på vegne av folk som trenger hjelp. «Vi (Boligstiftelsen) ønsker å bidra til at mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet, skal få muligheten til å stake ut en ny kurs i livet. Da er bolig en grunnpilar som må være tilstede for at det skal være mulig.» Boligstiftelsen tjener ikke penger, tar ikke ut profitt, men sørger for godt vedlikehold og gode boliger. Likevel mener Porsgrunn kommune at det betales for mye leie. Kommunen kan komme til å legge ned stiftelsen og overta forvaltningen sjøl. Det er dermed usikkert hvorvidt kommunen vil evne å gi boligene nødvendig oppfølging. Kommunen kan også finne på å selge boligene på det åpne markedet, som har gått bananas. Det private leiemarkedet er heller ikke å kimse av. Prisstigningen er ikke til å leve med.

Vi har gått bort fra en sosial boligbygging og vi er på vei bort fra et sosialt leiemarked. Høyres Kåre Willoch slapp boligprisene løs i 1981 og denne økonomiske liberalismen ble videreført av Arbeiderpartiets Gro Harlem og Jens Stoltenberg. I Porsgrunn er det Arbeiderpartiet som kan komme til å gjøre slutt på den sosiale boligpolitikken i kommunen. Hvorfor det skjer er vanskelig å forstå.

Inge Jørgensen

Grenland Sigarselskap feira 25 års-jubileum
Vi kosær vårs i Grenland
Publisert i TA og Varden 01.06.23

Det var fredag 26.mai 2023 at 17 mann og en kvinne feira at Grenland Sigarselskap av 1998 fortsatt var ved god helse. Riktig nok truer politikere med å forby salg av tobakk, inkludert sigarer, mens de tillater bruk av hasj, marihuana og kokain, for ikke å snakke om snus og skrå. I Grenland Sigarselskap sigarerer man, tar seg god tid, senker skuldrene, lar hverdagens strev og mas fare og forlenger livet med en god sigar. «Det er helse i hvert trekk,» er gjennomgangsmelodien.

Håkon Aanonsen fra Sigar.com kom med en gottepose og i Rådhustrappa nøt menn og kvinne en Chess Double Corona og stilte seg opp så to ungdommer kunne forevige den lykkelige tildragning. Takk til ungdommene. Dagens taler var tidligere medlem og nåværende ordfører i Bamble, Hallgeir Kjeldal. Han minnet sin tid i selskapet og gledet seg med medlemmene over det gode samhold.

Etter Trappa var det stor servering i Borgerklubben Humanitas’ lokaler ved utløpet av Lillælva. Anders Pedersen fra Spilleringenkasserolle serverte sju retter kjent som Babettes Gjestebud. Someliér Vidar Oterkiil stilte med passende viner til de sju rettene og Line og Marita, vertinnene i Borgerklubben, serverte og sørget for at medlemmene i Sigarselskapet fikk alt de trengte. Anders hadde lagt sin sjel i maten som smakte himmelsk fra første rett, skildpaddesuppe, til siste, frukt. Imellom der fikk vi Blinis Demidoff, Vaktler i butterdeigskiste, salat, oster fra Telemark og kaka Baba Rum. Naturlig nok måtte gjestene ha en lengre pause ved vannet hvor sola skinte om kapp med de sigarerende. Været blei bare bedre og bedre, så etter maten nøt man flere sigarer, gode samtaler, heftige diskusjoner om utviklingen på Cuba og taler og fortelleringer fra Sigarselskapets lange historie. Det var også gaveoverrekkelser fra presidenten i Det norske Cigarselskap, Ole Gunnar Hauso, foruten fra Håkon Aanonsen. Presidenten de siste ti årene, Frank Lüdke, trakk opp linjene for de neste 25 år før de siste gjestene forlot Borgerklubben i tre-tida på natta.

Inge Jørgensen

Karjolen, Demokratiet og Gin
Upublisert

Bilde

Karjolen Pub inviterte nylig statsviter Dag Einar Thorsen fra Universitetet i Sør-Øst Norge til snakke om «Er demokratiet i fare?» Et titalls frammøtte hørte han starta med å svare ja. Først kom en gjennomgang av hva som kjennetegner demokratiet. Og så kom begrunnelsene. Det første var de økende forskjellene i samfunnet. Det påviste Thomas Picketty som i 2013 ga ut boka «Kapitalen i det 21.århundre» som viste hvordan noen få mennesker tilraner seg store deler av verdiskapningen i samfunnet, mens andre taper. To år seinere kom boka «Ulikhetens økonomi» som gir et bilde av hvordan økende ulikhet er et samfunnsproblem. Siden la Thorsen vekt på den lave andelen som velger de som skal velges. Partiene har ikke så mange medlemmer, og dermed er det ikke så mange som bestemmer hvem som skal stå på toppen av valglistene.

Bilde

Lørdag 6.mai kom Richard Nordahl fra Det Norske Brenneri og serverte et 40-talls mennesker Gin i ulike varianter. Harahorn Gin har vinni flere priser, bl.a. prisen for Verdens Beste Gin og Verdens Beste Brennevin i 2019. Vi som smakte kan forstå hvorfor. Vi fikk også en Lyng Norwegian Botanical Gin, en smaksbombe av de sjeldne. Karjolen serverte også tapas i rikelige mengder. Alt godt.

Det er rart med det, stimulerende midler trekker flere mennesker enn stimulerende foredrag.

Inge Jørgensen
Stimulert

Læreryrket og rekruttering
Publisert i Varden 03.05.23 og i PD og TA 04.05.23

Lærerutdanningene mangler søkere og NRK lurer på hvorfor. De intervjuede peker på svake vurderinger av utdanningsinstitusjonene og lærerstreiken i fjor som ikke bar bud om annet enn elendighet. Sjøl tenker jeg at Kommunenes Sentralforbund har skylda. KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 og har siden ikke vært seg sitt ansvar bevisst. Lærerne var en høytlønnsgruppe i KS-systemet. De var høyt utdannete og dermed høyt lønnet, relativt sett, ikke reelt sett. Ansatte med samme utdanningsnivå i privat sektor tjente mer. Men for KS blei det vanskelig å opprettholde den relativt høye lønna. KS har mange lavtlønnede som også skal ha sitt. Så lærerne har tapt på å ha KS som forhandlingsmotpart. Det blir ikke bedre av at Staten ved Rikslønnsnemnda sørger for ytterligere tap for lærerne. Staten, partiene og KS bør kjenne på skammen over de manglende søkerne til lærerutdanningene. Framtidige generasjoner vil være taperne. Dessverre bærer dagens 1.maitale bud om at det er en lang vei fram. Tom Egil Flata i LO tordna mot lærerne som ønsker seg et lønnsløft, relativt sett. Barnebarna hans kan se langt etter et kvalifisert lærerkorps.

Inge Jørgensen
Gammel lærer

Turorientering
Publisert i TA 29.04.23

Så er vi i gang igjen. Porsgrunn Orienteringslag – POL - har lagt ut poster som vi kan gå til helt fram til 1.oktober, noen helt til 1.november. I år finner vi poster i områdene Bjørtvedtskauen, Heistad, Langangen, rundt Eidangerfjorden, Hvidtsteinkjenn og i Kilebygda. I dag, onsdag, var jeg på en lett tur i Bjørtvedtskauen i strålende sol. En hyggelig tur. Det vi ser etter er orienteringsbanner i hvit og oransje, med nummer og kode. I år kan du registrere postene på flere måter. Du kan skrive koden på kartet og sende inn til POL, eller du kan notere koden på en nettside eller i en app, eller du kan scanne en QR-kode og dermed registreres posten. Noe for enhver smak. Kartene får du kjøpt hos Dyring Bokhandel i Storgata eller på nett. Kom deg ut på kjente og ukjente steder, gå utafor stiene og nyt naturen. En stor takk til POL.

Inge Jørgensen

Skatteflyktning eller fordrivi
Publisert i TA 27.04.23 og Varden 28.04.23

Jens Rugseth fra Porsgrunn er en milliardær som har flyktet til Sveits for å slippe å betale skatt. Han mener han er jaget, men det kan vel diskuteres. I Varden 25.04.23 kan en lese at han er god for 2,35 milliarder (Kapital 2022), men likningsformuen er «kun» på 598 millioner. Han tjente 82,2 millioner kroner i 2021 og betalte 31,6 millioner kroner i skatt som gir en skatteprosent på 38,4%. Han flyktet, eller blei fordrivi, fordi han skulle betale en forhåndsskatt på 35 millioner kroner for 2023. Det skal være penger han ikke har. Hvordan han kan ha søla bort mer enn 50 millioner kroner (inntekt etter skatt) på ett år er vanskelig å forstå. En må anta at han har tilsvarende inntekt i 2022, ca.137.000 kroner HVER dag, så han bør ha mer enn nok å betale med. Rugseth har vært flink med penger og nå viser han seg «flink» som fordrivi. Han ofrer to at de 61 dagene han kan være i Norge i året for å slippe den norske skatten, bruker dem på Debatten på NRK og et kort besøk hos sin 92 år gamle mor. Det er rørende. Rugseth har sikkert oppfattet at vi har «progressiv» beskatning i Norge. Da jeg var kommunalt ansatt, betalte jeg mellom 30 og 36% i skatt på en ganske alminnelig inntekt. Det er ikke veldig progressivt når skatten på 82 millioner kroner ikke er høyere enn 38%. Rugseth og andre skatteflyktninger må ha meg unnskyldt. De har tjent seg søkkrike på virksomhet i Norge, de bør skamme seg som stikker av fra familien og som stikker av fra et personlig bidrag til det norske samfunnet.

Inge Jørgensen
Skattevillig

Dr.Dropin satser i Sveits
Publisert i TA 19.04.23

Når kundene flytter, flytter tilbudene etter.

Inge Jørgensen

SV, fattigdom og Tom Erik Thorsen
Publisert i Varden 15.04.23

Vil SV demontere den norske modellen, spør Tom Erik Thorsen og svarer sjøl ja. Kirsti Bergstø vil skrote arbeidslinja i NAV fordi det er en fattigdomsfelle. Arbeidslinja krever at du aktivt søker arbeid for å få stønad fra NAV. Ole Johnny Hansens tegning er en trist understreking av Thorsens poeng, folk er late og foretrekker et liv på NAV foran et arbeid. Thorsen skulle ønske at SV var opptatt av å skape verdiene og ikke bare fordele dem. Thorsen og Hansen inntar her posisjonen til det som har utviklet seg til en aksept for fattigdom. Fattigdom utvikler seg når noen får stadig mer av verdiskapningen enn andre. Kapitals milliardæroversikt viser at Norge får stadig flere milliardærer, kanskje den største økningen pr. innbygger i hele verden. Det skapes enorme verdier i Norge, men de fordeles stadig dårligere. Det tristeste er at noen velger å flykte utenlands for å slippe å bidra med personlig skatt til det norske samfunnet. Andre får en stadig mindre del av kaka og havner i fattigdom. Det skjer ikke bare i Norge, i USA har en nå stilt seg spørsmålet hvorfor de har så mange fattige. Svaret fikk de i bøkene The Powerty Paradox av Mark Robert Rank og Powerty by America av Matthew Desmond (omtalt i Washington Post), “Det er fordi vi tillater det.» Det svaret kan vi gi i Norge også. Siden Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg har den økonomiske liberalismen fått utvikle seg. Kapitalen er blitt deregulert og får nå flyte fritt. Kapitalismen må alltid ha en arbeidskraftreserve for å holde lønningene nede. Tilslutningen til EU gjennom EØS har ført til arbeidskraftinnvandring som har presset lønningene og som har ført til at vi nå mangler fagarbeidere i nær sagt alle yrker. EU bygger på fire såkalte friheter hvorav fri flyt av kapital er den eneste med makt og som dermed styrer utviklingen. EU har, f.eks. gjennom domsavsigelser, ødelagt arbeidslivslover som beskytter arbeidere. Og utviklingen går derfor mot større forskjeller, som en må erkjenne er den største trusselen mot den norske modellen. En uregulert og uskattet kapitalisme er den største trusselen mot velferdsstaten, den norske modellen og tilliten i samfunnet. En rettferdig fordeling av verdiskapningen er klassekamp, SV inntar de fattiges posisjon, helt nødvendig for å opprettholde tilliten og den norske modellen. Vi trenger en bedre fordeling og ikke skatteflyktninger. Her har Thorsen og Hansen en oppgave.

Inge Jørgensen

Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden 13.04.23 med to bilder

Hver første lørdag i måneden er det bluesjam på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det. Grenland Blues og Rootsklubb arrangerer og slipper til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte. Scenen befolkes av musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160 bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg bekjent er det ingen eldresentre som trekker så mange mennesker.

Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte oss at The Thrill is Gone, BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er, ble ikke sagt. Men det var mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet bak er gjengangere på jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt kjærlighet eller smertelig erfaring. Ikke for det, håp er det også, som Muddy Water synger, You seem to love me baby, please call me on the phone some time.

Grenland Blues og Rootsklubb blei starta i 1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter. Jammen på Kafé K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som en lørdag formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i Grenland.

Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen

Karjolen og akevittens venner
Publisert i PD 22.03.23 og i TA 27.03.23 med bilde

Karjolen inviterte til akevittsmaking lørdag 18.mars. Det NORSKE Brenneri stilte med en rekke godsaker og vi fikk smake på fire av dem. Først ut var Fandens Korona, en blank akevitt med smak av dill, karve, sitrus og ørlite pepper. Vi fikk også Arvesølv som kommer i flere varianter, vår var en akevitt som er premiert flere ganger med dobbelt gull, som betyr at den har fått mer enn 95 poeng av 100 i en internasjonal konkurranse. Arvesølv er også blitt kåret til Nordens beste akevitt. Vi som smakte, kan forstå hvorfor. Vår utgave var en fatlagret utgave med smak av sherry, plomme, søt appelsin, ørlite karve og lakris. En skikkelig godsak. Seansen blei avslutta med en jegerakevitt. Flaska informerte om jakttidene til de ulike byttedyra så jegerne aldri skulle være i tvil om de var innafor, selv når de kunne føle seg litt utafor etter en mislykka jakt. Aroma og smak handler om karve, anis, krydder, vanlige og gir en lang ettersmak Munngodt for akevittens venner.

Stor takk til Karjolen som framstår som en kulturpub. Det er bare å sjekke ut deres rikholdige meny for våren 2023.

Inge Jørgensen
Begeistret deltaker

Fosen, demokratiet og kapitalismen
Publisert i Varden 10.03.23 og i TA 15.03.23

Hvordan skal vi forstå demokratiet i Norge når Regjeringen ikke retter seg etter Høyesteretts vedtak? Vi har et maktfordelingsprinsipp i Norge. Den utøvende makt, Regjeringen, den lovgivende makt, Stortinget og den dømmende makt, rettsvesenet og Høyesterett. Det er vanlig å følge vedtak i rettssystemet. Uten respekt for rettslige vedtak vil demokratiet forvitre. Nå er vi i en situasjon hvor Regjeringen ikke retter seg etter vedtaket fra Høyesterett om at konsesjonen til å bygge vindmøller på Fosen strider mot urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Regjeringen pålegger ikke å rive vindmøllene, isteden forsøker de å omgå Høyesteretts vedtak ved å gjøre nye vedtak som de håper skal respektere samenes rettigheter og menneskerettene. Hvorfor setter Regjeringen tillitten til demokratiet i spill i denne saken?

Etter min mening er det kun en god grunn, det vil koste penger, store penger. Dersom Regjeringen pålegger riving av vindmøllene må Norge betale for rivingen, de vil måtte betale erstatninger til samene og reindriverne, de vil måtte betale erstatning til vindmølleselskapene og, kanskje viktigst, de vil måtte betale vindmølleselskapene for tap av framtidig profitt. Det siste gir de virkelig store pengene, og dette vil ri framtidige regjeringer som en mare i mange år. Erstatning for tap av framtidig profitt er kapitalismens endelige seier over demokratiet. Demokratiet styrer ikke utviklingen i samfunnet, det er det kapitalen som gjør. Penger er makt, makt som ikke er underlagt demokratiske institusjoner. For meg betyr det at vi må bekjempe kapitalismen. Kapitalismen må underlegges kontroll og ikke gis fritt leide. Da blir det som hos Matteus, den som har, skal få mer og den som lite og ingenting har, skal miste alt.

Så min løsning er å respektere Høyesterett, å redde demokratiet, rive vindmøllene, kompensere for investeringene til vindmølleseksapene og til slutt nekte å betale for tap av framtidig profitt. Alternativet til vindmøllene på Fosen er sannsynligvis atomkraft, en lite miljøinngripende kraftprodusent, i motsetning til vindmøller i uberørt natur som har et miljøavtrykk som ikke er til å leve med.

Inge Jørgensen

Fra dobbelt beskatning til null beskatning
Publisert i TA 07.03.23 og i Varden 09.03.23

De rikeste blant oss har økt sin formue med 300% siden 2000. Det er en firedobling. Gjennomsnittlig realinntekt for arbeidstakerne har økt med 41%. Dette er beregnet av Teknisk Beregningsutvalg og Kapitals oversikt over Norges rikeste og omtales i Klassekampen 06.03.23. LO og NHO har omtalt saken og erkjent de faktiske forhold. Men ingen ser seg ansvarlig for misforholdet. De rikeste blant oss flytter til Sveits for å unngå skatt, en skatt de har visst de en dag måtte betale. Men så har skatteangsten blitt for stor og de drar sin kos uten å bidra til fellesskapet. Hvorfor er det så vanskelig for de rikeste å bidra personlig med skatt slik alle vi andre må gjøre?

Skattereglene våre har endret seg over år. Både bedrifter og enkeltpersoner med investeringer i flere land opplevde det som ble kalt dobbeltbeskatning. De måtte skatte både i produksjonslandet og i det landet der de var bosatt. Deres kamp mot dobbeltbeskatning ble belønnet, de ble hørt. Nå skulle de slippe med å betale skatt der bedriften hadde hovedkontor eller der de var bosatt. Så poppet det opp med skatteparadiser. Luxemburg var en av dem. De tilbød en minimal beskatning og tiltrakk seg bedrifter fra hele Europa, om ikke hele verden. Slik ranet de andre land i Europa og skapte seg selv en formue. Sveits har alltid vært attraktiv når det kommer til skatt. Så nå flytter norske rikinger til Sveits, danner sin egen, lille getto, og bedrar det norske folk for rettmessige bidrag til fellesskapet. Skattereglene ble endret fra dobbelt beskatning til null beskatning. Det er på tide å endre de internasjonale skattereglene slik at også rikingene må bidra med personlig beskatning der verdiene skapes.

Inge Jørgensen

Se alltid lyst på livet
Publisert i TA 22.02.23 og i Varden 24.02.23

Du må komme med løsninger, sa en venn litt oppgitt, ikke bare kritisere. Du er mørk nå, du som ennå er en ung mann, sa en annen. Jeg er 71 år og er blitt kalt både sinna mann og kranglefant. Men også en klok gammel mann. Så her kommer noen optimistiske løsninger.

Sats på atomkraft, slik milliardær Trond Mohn gjør. Ulykken i Fukusjima var et jordskjelv og en tsunami, ikke en atomulykke. Med ny forskning blir avfallet minimalt og framtidig lagring et mindre problem. Vindmøller langs E-18 er Terje Lien Aaslands drøm. Hvorfor ikke hvert hus sin vindmølle? Det bør være mulig. Og jordvarme og varmeutveksling fra Porsgrunnselva, slik de har hatt på Down Town siden 1986. Hvorfor skal svenskene være bedre enn oss på jordvarme? Minigassverk på oljeplattformene med CO2-fangst og -lagring bør være hovedregelen. Kortreist gass og kortreist lagring. Det må da være bedre enn CO2-fangst på Norcem som må fraktes til Nordsjøen for å lagres i oljebrønnene. Når oljeplattformene og Melkøya bruker egen gass i kraftproduksjonen vil en frigjøre enorme mengder elektrisk kraft til fastlandsindustrien, ikke minst i Finnmark hvor en sliter med å få nok kraft til ny industri. Så et siste industriforslag, sats på arbeidsintensiv industri som gir arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke på datasentre som krever mye kraft og gir få arbeidsplasser.

Helt til slutt, øk de personlige skattene, mest for de som har mest. Siden Kåre Willochs tid, 40 år tilbake i tid, har vi fått en sterk økning i privat rikdom og en tilsvarende utarming av det offentlige. Det er bare å se til hytteutbyggingen, bilparken, båtfolket og eiendomsprisene. De som har mest har fått mest, mens de som minst har, har fått relativt mindre. Den private rikdommen tvinger fram privatisering av offentlige tjenester som helse og utdanning. Det vil alle tape på, så det må unngås. Øk de personlige skattene og krev utflyttingsskatt når rikinger velger å stikke av fra skatteplikten.

Så se alltid lyst på livet, flere positive forslag vil komme.

Inge Jørgensen
Alltid lys til sinns

Herfra og ut
Publisert i PD 07.02.23 og i TA 16.02.23

Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol må vi gamle gjøre mer for å planlegge for egen alderdom. Hun følger i sporene til Erna Solberg og Høyre som prediket dette i en Stortingsmelding, nr.15 (2017-18). Her kan en lese at eldre bør planlegge å «tilrettelegge egen bolig, investere i venner og sosialt nettverk og opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv». Jo, takk. Sjøl spiller jeg i band med gode venner. Vi spiller i hovedsak låter vi har laga sjøl, kreative som vi er. Vi bruker flere hjernehalvdeler og har stor glede av det. Jeg følger med i media, skriver ytringer til avisene, møter ulike vennegrupper minst en gang i uka, oftest flere. Jeg gjøre mine styrkeøvelser slik at jeg skal kunne komme opp fra golvet om jeg skulle være så uheldig å gå på trynet. Ute bruker jeg brodder når det er glatt. Jeg måker snø og går på ski, turer i skog og mark. En venn av meg har planlagt seg til en leilighet på ett plan, med plass til rullatoren sin. Balansesvikten har han ikke planlagt for. Den bare kom. Så han falt, kom seg ikke opp, gjorde på seg og venta på hjemmesykepleien som han tilkalte ved et trykk på alarmen som satt på armen. Det tok sin tid. En annen falt og brakk lårhalsen, havna på sykehjemmet for resten av livet. Inntil dette skjedde var planen å bo i den tilrettelagte boligen hun hadde skaffa seg livet ut. Det går ikke alltid som planlagt. Sjøl merker jeg et sviktende minne, en balanse som heller ikke er som før. Så nå går jeg ned bakkene med skia i armene heller enn å kjøre utfor. Det tas mange grep, men det hjelper ikke med gode planer når livet ubønnhørlig går mot slutten. Da må det hjelp til.

Jeg kan være fristet til å gjøre som Lise Fjeldstad, å planlegge for slutten. Det er ingen drøm å få sykehjemsplass sjøl om mine erfaringer med sykehjem er de aller beste. De ansatte er noen engler (ikke mitt uttrykk), det er et godt sted å være for den som trenger det, men det er vel ikke der en ønsker å være. Noen ønsker seg hjem til gud, men han har det ikke travelt. Jeg planlegger å sette meg i Minneparken og se om jeg kan få et tilbud som gjør det mulig med en rask og verdig avslutning. Jeg ønsker ingen langsom nedtur med den beste pleie.

Så jeg skreiv en tekst om dette, Herfra og ut, og spilte den inn:

Jeg skal faen ikke forebygges. Jeg skal levva livet.
Jeg skal faen ikke livsforlenges. Jeg skal velge sjøl.
Jeg skal spelle som gamle instrumenter, skal jeg, til jeg dør.

Herfra og ut går det vakent fort.
Herfra og ut er det rock’n’roll.

Så her er min plan. Så kan Kjerkhol og Solberg si hva de vil.

Inge Jørgensen
Eldre med ansvar

Mer av alt – raskere
Publisert i TA og Varden 08.02.23

Energikommisjonen er ikke snaue. De går strake veien til kapitalismens kjerne, evig vekst, og forordner mer kraft uansett om det er naturødeleggende eller ikke, og de vil det skal komme fort. Istedenfor å husholdere med den kraften vi allerede har. Vi har mer enn nok kraft om vi satser fornuftig. Sparing er en sak. Her hjemme sparte vi nesten 20% på strømforbruket siste året. Det blei kaldt i heimen og noe kompenserte vi med vedfyring, ikke særlig miljøvennlig, men temperaturen er minst to grader lavere enn året før, under 20° C. Sunt? Ikke vet jeg, men trivelig er det ikke. Skal vi satse på kraftkrevende industri, må det være en som gir arbeidsplasser og skatteinntekter til landet. Vi kan ikke slippe til datasentre og bitcoin som ingen arbeidsplasser gir og som fører overskudd til skatteparadiser. Vi kan ikke elektrifisere sokkelen heller. Vi må bruke gassen der til å drive plattformene, og så får vi bruke vår antagelig verdensledende teknologi til å fange co2 og sende den ned i brønnene. Dersom Melkøya fanger co2 fra kraftproduksjonen istedenfor å legge beslag på all kraft i Finnmark, kan Finnmark tiltrekke seg ny industri. Det må da være et poeng.

Kapitalismen krever evig vekst. Kloden tåler ikke evig vekst. Men hittil går det som med torsken i Skagerak. En høster til det ikke er mer igjen. Når det ikke er mer igjen, hva kommer da? Jeg vet svaret, vet du?

Inge Jørgensen

Veien til sperregrensa

Publisert i Varden 04.02.23 og i TA 06.02.23

Terje Lien Aasland var i Politisk kvarter 1.februar. Hans opptreden viser med all ønskelig tydelighet hvorfor Arbeiderpartiet er på vei til sperregrensa. Han omfavner EU/EØS/Acer og den økonomiske liberalismen, utenlandskablene, fri flyt av strøm og kapitalismen som sådan. AP har gitt bort råderetten over vannkraft og prisfastsettelse til EU/Acer. Dermed er vårt konkurransefortrinn borte. Billig kraft har bygd Norge. Forut for de store utenlandskablene fikk vi garantier om fortsatt lave priser, men kapitalismen virket som før, helt uten å ta hensyn til politikernes garantier. Nå tar Aasland igjen til orde for lave priser, bare vi får bygget ut nok kraft. Det er bygd på overtro, ikke på en forståelse for markedsliberalismen, den uregulerte kapitalismen. Grunnen til at Arbeiderpartiet går mot sperregrensa er at de ikke står til troende. En gjentar det som har vist seg å være løgn. Å avvise kapitalismens vesen er rein dumskap, eller i beste fall uvitenhet. Vanlige folk har forstått det. AP henger etter. Det eneste forutsigbare i kapitalens verden er at overskuddet skal maksimeres. Derfor vil ikke Aasland og AP kunne garantere noen ting uten å ta politisk grep om kraftprisene. Kapitalismen må holdes i band, ikke få virke uregulert.

Inge Jørgensen

Kriminell kommunal kapitalisme

Publisert i TA 03.02.23

Vi blir alle slaver under kapitalismen. Slavedriveren svinger pisken eller binder oss til avtaler vi ikke kan si nei til. I sin tid eide Væreierne båt, fiskemottak, bolig og butikk. Arbeidstakeren måtte ta til takke og betale. I dag eier kommunen Borgehagen boliger og gjør avtale om strøm og oppvarming, mens leietakeren må ta til takke. Endog må leietakeren betale overpris for oppvarming. Dette er kriminelt, forbudt ved lov. Men sånn er kapitalismen. Kriminell. Den må bekjempes på lik linje med annen kriminalitet. 

Inge Jørgensen 

Kunstig intelligens
Publisert i TA 02.01.23 og i Klassekampen 06.01.23 lett omskrivi

AI, Artificial Intelligence, skal bli den nye utfordringen for menneskeheten. Noen frykter at AI vil overta styringa av utviklingen i verden. Det er mulig det, men jeg nærer ingen stor frykt. Om jeg skulle frykte noe, må det være at mange av oss stiller oss likegyldige. Før jul var det snakk om at AI-tilbudet ChatGPT ville overta for egne skriveferdigheter. Så jeg gjorde et forsøk og ga ChatGPT et oppdrag.

«Skriv et stykke om strømkrisa i Norge». Redegjørelsen fra ChatGPT:

«Strømkrisa har rammet Norge hardt. Dette er et resultat av manglende investeringer i infrastruktur og vedlikehold av strømnettet. Dette har ført til kraftig økning av strømprisene, noe som har rammet folk flest. For å bekjempe strømkrisa har det blitt etablert en rekke forskjellige programmer og tiltak. Dette inkluderer økte investeringer i ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende strømnett. Det har også blitt innført energieffektive tiltak som økonomisk støtte til energibesparende tiltak og energiopplæring. I tillegg har det blitt etablert en rekke kraftkilder. Dette inkluderer solenergi, vindkraft, biomasse og andre fornybare energikilder. Dette er….»

ChatGPT slutter litt brått fordi jeg ba om 325 ord. Redegjørelsen må også leses i lys av AI’s begrensninger. For det første er ikke AI oppdatert. Den mangler informasjoner om det siste årets erfaringer. Men det neste er viktigere, ChatGPT går med på et premiss jeg la inn nettopp med tanke på det siste årets erfaringer, at vi har ei strømkrise. Vi ikke hadde noen strømkrise med de opplysninger ChatGPT satt med, så intelligensen er totalt fraværende. Det «riktige» svaret ville vært at vi ikke har noen strømkrise.

Her ligger den store frykten for AI, at AI gir oss svar, løsninger og forslag på feil premisser. Intelligens er i siste instans forbeholdt mennesker. Og viktigere, klokskap er vi aleine om (selv om det sikkert er noen som mener at både hvaler, elefanter og blekkspruter kan oppvise det samme).

Inge Jørgensen

Inge på Youtube

Guantánamo en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie- Cars and Coffee- Corona Corona - How can I stop - I have a dream

Til slutt noen skjønnlitterære bidrag:

De hvite båtene til Gaza

Leo Bassi i Porsgrunn

En Julefortelling

Med Fritjof Nansen på Frierfjorden

Korona i Bellapalma

Mordet i Stiansens Hotell

Da han møtte henne

^{Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik}

Du skal dyrke løgnen
Publisert i TA 16.10.20

Av Inge Jørgensen

Du skal dyrke løgnen.

Du skal ljuge så du trur det sjøl.

Du skal ikke vri på sannheten.

Sannheten har ingen plass i verden.

Du skal skape verden.

Du skal bestemme verden.

Du skal tro du er sann.

Du skal ikke bry deg om moral.

Du skal ikke filosofere.

Du skal handle.

Handlingen er sannheten.

Din handling er sannheten.

Uansett hva andre sier.

Det er din handling som er sannhet.

Uansett om din handling er løgn.

Løgnen er din sannhet.

Idiotene

Publisert i TA 24.03.21

Av Inge Jørgensen

Det er bare idiotene som ikke investerer.

Eiendom er tingen.

Eiendom er gull.

Bare se og lær.

Pensjonsfond kjøper barnehager

Pensjonsfond sikrer gevinst.

Høyt utbytte.

På eiendom.

Gull er gull.

Gull stiger i usikre tider.

I dag er gull på topp.

Kjøp gull.

Hedgefond er tingen.

Hedgefond gir overskudd.

Skatt er noe dritt.

Skatteparadis er tingen.

Null skatt, stort utbytte.

Idiotene setter pengene i banken.

Eller betaler gjeld.

Renter finnes ikke.

Ikke betal gjeld.

Ikke sett pengene i banken.

Ikke vær idiot.

Kjønn og utvikling
Om hvordan gutter lærer å tape
Utdanning 18-2013 s.38-39

Kan de underordnede tale?
Om psykisk utviklingshemmede blir hørt i det offentlige rom
Spesialpedagogikk nr.8-2012 s.24-27

ADHD-overdiagnostisering av desemberbarna
- Spesialpedagogikk nr.5-2012 s.19

Fagopplæring for framtida
Yrke nr.2-2011 s.42-43

Fullført videregående opplæring
Spesialpedagogikk nr.7-2010

Hvor blir de av, de vi jobber med i PP-tjenesten
Skolepsykologi nr.5-2009

Firma Inge Jørgensen drev Grenland Pedagogsenter
Grenland Pedagogsenter
Jørgensen er pensjonist, men kan kontaktes om det er noe du ønsker

Vi kosær vårs i Grenland. Se ælva vår fra Skien til Porsgrunn

Bildene er tatt våren 2002

De tre panoramabildene kan ses i full størrelse

Bildene er tatt 1.juledag 2001

Besøk en av Grenlandskommunene 

Eller besøk en av våre tidligere fylkeskommuner

Tips en venn om disse sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):

Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her