Inge Jørgensen

Grenland Sigarselskap feiret 20 år i Grenland

Avisinnlegg 2009-2017 Avisinnlegg 2018-2022

Vanligvis vil alle innspillene som står her ha vært publisert i TA, Varden og/eller PD fra januar 2023.

Nå publiserer jeg også stykker avisene ikke har tatt inn.

________________________________________________________________

Grenland Sigarselskap feira 25 års-jubileum

Vi kosær vårs i Grenland

Publisert i TA og Varden 01.06.23

Det var fredag 26.mai 2023 at 17 mann og en kvinne feira at Grenland Sigarselskap av 1998 fortsatt var ved god helse. Riktig nok truer politikere med å forby salg av tobakk, inkludert sigarer, mens de tillater bruk av hasj, marihuana og kokain, for ikke å snakke om snus og skrå. I Grenland Sigarselskap sigarerer man, tar seg god tid, senker skuldrene, lar hverdagens strev og mas fare og forlenger livet med en god sigar. «Det er helse i hvert trekk,» er gjennomgangsmelodien.

Håkon Aanonsen fra Sigar.com kom med en gottepose og i Rådhustrappa nøt menn og kvinne en Chess Double Corona og stilte seg opp så to ungdommer kunne forevige den lykkelige tildragning. Takk til ungdommene. Dagens taler var tidligere medlem og nåværende ordfører i Bamble, Hallgeir Kjeldal. Han minnet sin tid i selskapet og gledet seg med medlemmene over det gode samhold.

Etter Trappa var det stor servering i Borgerklubben Humanitas’ lokaler ved utløpet av Lillælva. Anders Pedersen fra Spilleringenkasserolle serverte sju retter kjent som Babettes Gjestebud. Someliér Vidar Oterkiil stilte med passende viner til de sju rettene og Line og Marita, vertinnene i Borgerklubben, serverte og sørget for at medlemmene i Sigarselskapet fikk alt de trengte. Anders hadde lagt sin sjel i maten som smakte himmelsk fra første rett, skildpaddesuppe, til siste, frukt. Imellom der fikk vi Blinis Demidoff, Vaktler i butterdeigskiste, salat, oster fra Telemark og kaka Baba Rum. Naturlig nok måtte gjestene ha en lengre pause ved vannet hvor sola skinte om kapp med de sigarerende. Været blei bare bedre og bedre, så etter maten nøt man flere sigarer, gode samtaler, heftige diskusjoner om utviklingen på Cuba og taler og fortelleringer fra Sigarselskapets lange historie. Det var også gaveoverrekkelser fra presidenten i Det norske Cigarselskap, Ole Gunnar Hauso, foruten fra Håkon Aanonsen. Presidenten de siste ti årene, Frank Lüdke, trakk opp linjene for de neste 25 år før de siste gjestene forlot Borgerklubben i tre-tida på natta.

Inge Jørgensen

Karjolen, Demokratiet og Gin
Upublisert

Bilde

Karjolen Pub inviterte nylig statsviter Dag Einar Thorsen fra Universitetet i Sør-Øst Norge til snakke om «Er demokratiet i fare?» Et titalls frammøtte hørte han starta med å svare ja. Først kom en gjennomgang av hva som kjennetegner demokratiet. Og så kom begrunnelsene. Det første var de økende forskjellene i samfunnet. Det påviste Thomas Picketty som i 2013 ga ut boka «Kapitalen i det 21.århundre» som viste hvordan noen få mennesker tilraner seg store deler av verdiskapningen i samfunnet, mens andre taper. To år seinere kom boka «Ulikhetens økonomi» som gir et bilde av hvordan økende ulikhet er et samfunnsproblem. Siden la Thorsen vekt på den lave andelen som velger de som skal velges. Partiene har ikke så mange medlemmer, og dermed er det ikke så mange som bestemmer hvem som skal stå på toppen av valglistene.

Bilde

Lørdag 6.mai kom Richard Nordahl fra Det Norske Brenneri og serverte et 40-talls mennesker Gin i ulike varianter. Harahorn Gin har vinni flere priser, bl.a. prisen for Verdens Beste Gin og Verdens Beste Brennevin i 2019. Vi som smakte kan forstå hvorfor. Vi fikk også en Lyng Norwegian Botanical Gin, en smaksbombe av de sjeldne. Karjolen serverte også tapas i rikelige mengder. Alt godt.

Det er rart med det, stimulerende midler trekker flere mennesker enn stimulerende foredrag.

Inge Jørgensen
Stimulert

Læreryrket og rekruttering
Publisert i Varden 03.05.23 og i PD og TA 04.05.23

Lærerutdanningene mangler søkere og NRK lurer på hvorfor. De intervjuede peker på svake vurderinger av utdanningsinstitusjonene og lærerstreiken i fjor som ikke bar bud om annet enn elendighet. Sjøl tenker jeg at Kommunenes Sentralforbund har skylda. KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 og har siden ikke vært seg sitt ansvar bevisst. Lærerne var en høytlønnsgruppe i KS-systemet. De var høyt utdannete og dermed høyt lønnet, relativt sett, ikke reelt sett. Ansatte med samme utdanningsnivå i privat sektor tjente mer. Men for KS blei det vanskelig å opprettholde den relativt høye lønna. KS har mange lavtlønnede som også skal ha sitt. Så lærerne har tapt på å ha KS som forhandlingsmotpart. Det blir ikke bedre av at Staten ved Rikslønnsnemnda sørger for ytterligere tap for lærerne. Staten, partiene og KS bør kjenne på skammen over de manglende søkerne til lærerutdanningene. Framtidige generasjoner vil være taperne. Dessverre bærer dagens 1.maitale bud om at det er en lang vei fram. Tom Egil Flata i LO tordna mot lærerne som ønsker seg et lønnsløft, relativt sett. Barnebarna hans kan se langt etter et kvalifisert lærerkorps.

Inge Jørgensen
Gammel lærer

Turorientering
Publisert i TA 29.04.23

Så er vi i gang igjen. Porsgrunn Orienteringslag – POL - har lagt ut poster som vi kan gå til helt fram til 1.oktober, noen helt til 1.november. I år finner vi poster i områdene Bjørtvedtskauen, Heistad, Langangen, rundt Eidangerfjorden, Hvidtsteinkjenn og i Kilebygda. I dag, onsdag, var jeg på en lett tur i Bjørtvedtskauen i strålende sol. En hyggelig tur. Det vi ser etter er orienteringsbanner i hvit og oransje, med nummer og kode. I år kan du registrere postene på flere måter. Du kan skrive koden på kartet og sende inn til POL, eller du kan notere koden på en nettside eller i en app, eller du kan scanne en QR-kode og dermed registreres posten. Noe for enhver smak. Kartene får du kjøpt hos Dyring Bokhandel i Storgata eller på nett. Kom deg ut på kjente og ukjente steder, gå utafor stiene og nyt naturen. En stor takk til POL.

Inge Jørgensen

Skatteflyktning eller fordrivi
Publisert i TA 27.04.23 og Varden 28.04.23

Jens Rugseth fra Porsgrunn er en milliardær som har flyktet til Sveits for å slippe å betale skatt. Han mener han er jaget, men det kan vel diskuteres. I Varden 25.04.23 kan en lese at han er god for 2,35 milliarder (Kapital 2022), men likningsformuen er «kun» på 598 millioner. Han tjente 82,2 millioner kroner i 2021 og betalte 31,6 millioner kroner i skatt som gir en skatteprosent på 38,4%. Han flyktet, eller blei fordrivi, fordi han skulle betale en forhåndsskatt på 35 millioner kroner for 2023. Det skal være penger han ikke har. Hvordan han kan ha søla bort mer enn 50 millioner kroner (inntekt etter skatt) på ett år er vanskelig å forstå. En må anta at han har tilsvarende inntekt i 2022, ca.137.000 kroner HVER dag, så han bør ha mer enn nok å betale med. Rugseth har vært flink med penger og nå viser han seg «flink» som fordrivi. Han ofrer to at de 61 dagene han kan være i Norge i året for å slippe den norske skatten, bruker dem på Debatten på NRK og et kort besøk hos sin 92 år gamle mor. Det er rørende. Rugseth har sikkert oppfattet at vi har «progressiv» beskatning i Norge. Da jeg var kommunalt ansatt, betalte jeg mellom 30 og 36% i skatt på en ganske alminnelig inntekt. Det er ikke veldig progressivt når skatten på 82 millioner kroner ikke er høyere enn 38%. Rugseth og andre skatteflyktninger må ha meg unnskyldt. De har tjent seg søkkrike på virksomhet i Norge, de bør skamme seg som stikker av fra familien og som stikker av fra et personlig bidrag til det norske samfunnet.

Inge Jørgensen
Skattevillig

Dr.Dropin satser i Sveits
Publisert i TA 19.04.23

Når kundene flytter, flytter tilbudene etter.

Inge Jørgensen

SV, fattigdom og Tom Erik Thorsen
Publisert i Varden 15.04.23

Vil SV demontere den norske modellen, spør Tom Erik Thorsen og svarer sjøl ja. Kirsti Bergstø vil skrote arbeidslinja i NAV fordi det er en fattigdomsfelle. Arbeidslinja krever at du aktivt søker arbeid for å få stønad fra NAV. Ole Johnny Hansens tegning er en trist understreking av Thorsens poeng, folk er late og foretrekker et liv på NAV foran et arbeid. Thorsen skulle ønske at SV var opptatt av å skape verdiene og ikke bare fordele dem. Thorsen og Hansen inntar her posisjonen til det som har utviklet seg til en aksept for fattigdom. Fattigdom utvikler seg når noen får stadig mer av verdiskapningen enn andre. Kapitals milliardæroversikt viser at Norge får stadig flere milliardærer, kanskje den største økningen pr. innbygger i hele verden. Det skapes enorme verdier i Norge, men de fordeles stadig dårligere. Det tristeste er at noen velger å flykte utenlands for å slippe å bidra med personlig skatt til det norske samfunnet. Andre får en stadig mindre del av kaka og havner i fattigdom. Det skjer ikke bare i Norge, i USA har en nå stilt seg spørsmålet hvorfor de har så mange fattige. Svaret fikk de i bøkene The Powerty Paradox av Mark Robert Rank og Powerty by America av Matthew Desmond (omtalt i Washington Post), “Det er fordi vi tillater det.» Det svaret kan vi gi i Norge også. Siden Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg har den økonomiske liberalismen fått utvikle seg. Kapitalen er blitt deregulert og får nå flyte fritt. Kapitalismen må alltid ha en arbeidskraftreserve for å holde lønningene nede. Tilslutningen til EU gjennom EØS har ført til arbeidskraftinnvandring som har presset lønningene og som har ført til at vi nå mangler fagarbeidere i nær sagt alle yrker. EU bygger på fire såkalte friheter hvorav fri flyt av kapital er den eneste med makt og som dermed styrer utviklingen. EU har, f.eks. gjennom domsavsigelser, ødelagt arbeidslivslover som beskytter arbeidere. Og utviklingen går derfor mot større forskjeller, som en må erkjenne er den største trusselen mot den norske modellen. En uregulert og uskattet kapitalisme er den største trusselen mot velferdsstaten, den norske modellen og tilliten i samfunnet. En rettferdig fordeling av verdiskapningen er klassekamp, SV inntar de fattiges posisjon, helt nødvendig for å opprettholde tilliten og den norske modellen. Vi trenger en bedre fordeling og ikke skatteflyktninger. Her har Thorsen og Hansen en oppgave.

Inge Jørgensen

Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden 13.04.23 med to bilder

Hver første lørdag i måneden er det bluesjam på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det. Grenland Blues og Rootsklubb arrangerer og slipper til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte. Scenen befolkes av musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160 bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg bekjent er det ingen eldresentre som trekker så mange mennesker.

Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte oss at The Thrill is Gone, BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er, ble ikke sagt. Men det var mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet bak er gjengangere på jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt kjærlighet eller smertelig erfaring. Ikke for det, håp er det også, som Muddy Water synger, You seem to love me baby, please call me on the phone some time.

Grenland Blues og Rootsklubb blei starta i 1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter. Jammen på Kafé K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som en lørdag formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i Grenland.

Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen

Karjolen og akevittens venner
Publisert i PD 22.03.23 og i TA 27.03.23 med bilde

Karjolen inviterte til akevittsmaking lørdag 18.mars. Det NORSKE Brenneri stilte med en rekke godsaker og vi fikk smake på fire av dem. Først ut var Fandens Korona, en blank akevitt med smak av dill, karve, sitrus og ørlite pepper. Vi fikk også Arvesølv som kommer i flere varianter, vår var en akevitt som er premiert flere ganger med dobbelt gull, som betyr at den har fått mer enn 95 poeng av 100 i en internasjonal konkurranse. Arvesølv er også blitt kåret til Nordens beste akevitt. Vi som smakte, kan forstå hvorfor. Vår utgave var en fatlagret utgave med smak av sherry, plomme, søt appelsin, ørlite karve og lakris. En skikkelig godsak. Seansen blei avslutta med en jegerakevitt. Flaska informerte om jakttidene til de ulike byttedyra så jegerne aldri skulle være i tvil om de var innafor, selv når de kunne føle seg litt utafor etter en mislykka jakt. Aroma og smak handler om karve, anis, krydder, vanlige og gir en lang ettersmak Munngodt for akevittens venner.

Stor takk til Karjolen som framstår som en kulturpub. Det er bare å sjekke ut deres rikholdige meny for våren 2023.

Inge Jørgensen
Begeistret deltaker

Fosen, demokratiet og kapitalismen
Publisert i Varden 10.03.23 og i TA 15.03.23

Hvordan skal vi forstå demokratiet i Norge når Regjeringen ikke retter seg etter Høyesteretts vedtak? Vi har et maktfordelingsprinsipp i Norge. Den utøvende makt, Regjeringen, den lovgivende makt, Stortinget og den dømmende makt, rettsvesenet og Høyesterett. Det er vanlig å følge vedtak i rettssystemet. Uten respekt for rettslige vedtak vil demokratiet forvitre. Nå er vi i en situasjon hvor Regjeringen ikke retter seg etter vedtaket fra Høyesterett om at konsesjonen til å bygge vindmøller på Fosen strider mot urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Regjeringen pålegger ikke å rive vindmøllene, isteden forsøker de å omgå Høyesteretts vedtak ved å gjøre nye vedtak som de håper skal respektere samenes rettigheter og menneskerettene. Hvorfor setter Regjeringen tillitten til demokratiet i spill i denne saken?

Etter min mening er det kun en god grunn, det vil koste penger, store penger. Dersom Regjeringen pålegger riving av vindmøllene må Norge betale for rivingen, de vil måtte betale erstatninger til samene og reindriverne, de vil måtte betale erstatning til vindmølleselskapene og, kanskje viktigst, de vil måtte betale vindmølleselskapene for tap av framtidig profitt. Det siste gir de virkelig store pengene, og dette vil ri framtidige regjeringer som en mare i mange år. Erstatning for tap av framtidig profitt er kapitalismens endelige seier over demokratiet. Demokratiet styrer ikke utviklingen i samfunnet, det er det kapitalen som gjør. Penger er makt, makt som ikke er underlagt demokratiske institusjoner. For meg betyr det at vi må bekjempe kapitalismen. Kapitalismen må underlegges kontroll og ikke gis fritt leide. Da blir det som hos Matteus, den som har, skal få mer og den som lite og ingenting har, skal miste alt.

Så min løsning er å respektere Høyesterett, å redde demokratiet, rive vindmøllene, kompensere for investeringene til vindmølleseksapene og til slutt nekte å betale for tap av framtidig profitt. Alternativet til vindmøllene på Fosen er sannsynligvis atomkraft, en lite miljøinngripende kraftprodusent, i motsetning til vindmøller i uberørt natur som har et miljøavtrykk som ikke er til å leve med.

Inge Jørgensen

Fra dobbelt beskatning til null beskatning
Publisert i TA 07.03.23 og i Varden 09.03.23

De rikeste blant oss har økt sin formue med 300% siden 2000. Det er en firedobling. Gjennomsnittlig realinntekt for arbeidstakerne har økt med 41%. Dette er beregnet av Teknisk Beregningsutvalg og Kapitals oversikt over Norges rikeste og omtales i Klassekampen 06.03.23. LO og NHO har omtalt saken og erkjent de faktiske forhold. Men ingen ser seg ansvarlig for misforholdet. De rikeste blant oss flytter til Sveits for å unngå skatt, en skatt de har visst de en dag måtte betale. Men så har skatteangsten blitt for stor og de drar sin kos uten å bidra til fellesskapet. Hvorfor er det så vanskelig for de rikeste å bidra personlig med skatt slik alle vi andre må gjøre?

Skattereglene våre har endret seg over år. Både bedrifter og enkeltpersoner med investeringer i flere land opplevde det som ble kalt dobbeltbeskatning. De måtte skatte både i produksjonslandet og i det landet der de var bosatt. Deres kamp mot dobbeltbeskatning ble belønnet, de ble hørt. Nå skulle de slippe med å betale skatt der bedriften hadde hovedkontor eller der de var bosatt. Så poppet det opp med skatteparadiser. Luxemburg var en av dem. De tilbød en minimal beskatning og tiltrakk seg bedrifter fra hele Europa, om ikke hele verden. Slik ranet de andre land i Europa og skapte seg selv en formue. Sveits har alltid vært attraktiv når det kommer til skatt. Så nå flytter norske rikinger til Sveits, danner sin egen, lille getto, og bedrar det norske folk for rettmessige bidrag til fellesskapet. Skattereglene ble endret fra dobbelt beskatning til null beskatning. Det er på tide å endre de internasjonale skattereglene slik at også rikingene må bidra med personlig beskatning der verdiene skapes.

Inge Jørgensen

Se alltid lyst på livet
Publisert i TA 22.02.23 og i Varden 24.02.23

Du må komme med løsninger, sa en venn litt oppgitt, ikke bare kritisere. Du er mørk nå, du som ennå er en ung mann, sa en annen. Jeg er 71 år og er blitt kalt både sinna mann og kranglefant. Men også en klok gammel mann. Så her kommer noen optimistiske løsninger.

Sats på atomkraft, slik milliardær Trond Mohn gjør. Ulykken i Fukusjima var et jordskjelv og en tsunami, ikke en atomulykke. Med ny forskning blir avfallet minimalt og framtidig lagring et mindre problem. Vindmøller langs E-18 er Terje Lien Aaslands drøm. Hvorfor ikke hvert hus sin vindmølle? Det bør være mulig. Og jordvarme og varmeutveksling fra Porsgrunnselva, slik de har hatt på Down Town siden 1986. Hvorfor skal svenskene være bedre enn oss på jordvarme? Minigassverk på oljeplattformene med CO2-fangst og -lagring bør være hovedregelen. Kortreist gass og kortreist lagring. Det må da være bedre enn CO2-fangst på Norcem som må fraktes til Nordsjøen for å lagres i oljebrønnene. Når oljeplattformene og Melkøya bruker egen gass i kraftproduksjonen vil en frigjøre enorme mengder elektrisk kraft til fastlandsindustrien, ikke minst i Finnmark hvor en sliter med å få nok kraft til ny industri. Så et siste industriforslag, sats på arbeidsintensiv industri som gir arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke på datasentre som krever mye kraft og gir få arbeidsplasser.

Helt til slutt, øk de personlige skattene, mest for de som har mest. Siden Kåre Willochs tid, 40 år tilbake i tid, har vi fått en sterk økning i privat rikdom og en tilsvarende utarming av det offentlige. Det er bare å se til hytteutbyggingen, bilparken, båtfolket og eiendomsprisene. De som har mest har fått mest, mens de som minst har, har fått relativt mindre. Den private rikdommen tvinger fram privatisering av offentlige tjenester som helse og utdanning. Det vil alle tape på, så det må unngås. Øk de personlige skattene og krev utflyttingsskatt når rikinger velger å stikke av fra skatteplikten.

Så se alltid lyst på livet, flere positive forslag vil komme.

Inge Jørgensen
Alltid lys til sinns

Herfra og ut
Publisert i PD 07.02.23 og i TA 16.02.23

Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol må vi gamle gjøre mer for å planlegge for egen alderdom. Hun følger i sporene til Erna Solberg og Høyre som prediket dette i en Stortingsmelding, nr.15 (2017-18). Her kan en lese at eldre bør planlegge å «tilrettelegge egen bolig, investere i venner og sosialt nettverk og opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv». Jo, takk. Sjøl spiller jeg i band med gode venner. Vi spiller i hovedsak låter vi har laga sjøl, kreative som vi er. Vi bruker flere hjernehalvdeler og har stor glede av det. Jeg følger med i media, skriver ytringer til avisene, møter ulike vennegrupper minst en gang i uka, oftest flere. Jeg gjøre mine styrkeøvelser slik at jeg skal kunne komme opp fra golvet om jeg skulle være så uheldig å gå på trynet. Ute bruker jeg brodder når det er glatt. Jeg måker snø og går på ski, turer i skog og mark. En venn av meg har planlagt seg til en leilighet på ett plan, med plass til rullatoren sin. Balansesvikten har han ikke planlagt for. Den bare kom. Så han falt, kom seg ikke opp, gjorde på seg og venta på hjemmesykepleien som han tilkalte ved et trykk på alarmen som satt på armen. Det tok sin tid. En annen falt og brakk lårhalsen, havna på sykehjemmet for resten av livet. Inntil dette skjedde var planen å bo i den tilrettelagte boligen hun hadde skaffa seg livet ut. Det går ikke alltid som planlagt. Sjøl merker jeg et sviktende minne, en balanse som heller ikke er som før. Så nå går jeg ned bakkene med skia i armene heller enn å kjøre utfor. Det tas mange grep, men det hjelper ikke med gode planer når livet ubønnhørlig går mot slutten. Da må det hjelp til.

Jeg kan være fristet til å gjøre som Lise Fjeldstad, å planlegge for slutten. Det er ingen drøm å få sykehjemsplass sjøl om mine erfaringer med sykehjem er de aller beste. De ansatte er noen engler (ikke mitt uttrykk), det er et godt sted å være for den som trenger det, men det er vel ikke der en ønsker å være. Noen ønsker seg hjem til gud, men han har det ikke travelt. Jeg planlegger å sette meg i Minneparken og se om jeg kan få et tilbud som gjør det mulig med en rask og verdig avslutning. Jeg ønsker ingen langsom nedtur med den beste pleie.

Så jeg skreiv en tekst om dette, Herfra og ut, og spilte den inn:

Jeg skal faen ikke forebygges. Jeg skal levva livet.
Jeg skal faen ikke livsforlenges. Jeg skal velge sjøl.
Jeg skal spelle som gamle instrumenter, skal jeg, til jeg dør.

Herfra og ut går det vakent fort.
Herfra og ut er det rock’n’roll.

Så her er min plan. Så kan Kjerkhol og Solberg si hva de vil.

Inge Jørgensen
Eldre med ansvar

Mer av alt – raskere
Publisert i TA og Varden 08.02.23

Energikommisjonen er ikke snaue. De går strake veien til kapitalismens kjerne, evig vekst, og forordner mer kraft uansett om det er naturødeleggende eller ikke, og de vil det skal komme fort. Istedenfor å husholdere med den kraften vi allerede har. Vi har mer enn nok kraft om vi satser fornuftig. Sparing er en sak. Her hjemme sparte vi nesten 20% på strømforbruket siste året. Det blei kaldt i heimen og noe kompenserte vi med vedfyring, ikke særlig miljøvennlig, men temperaturen er minst to grader lavere enn året før, under 20° C. Sunt? Ikke vet jeg, men trivelig er det ikke. Skal vi satse på kraftkrevende industri, må det være en som gir arbeidsplasser og skatteinntekter til landet. Vi kan ikke slippe til datasentre og bitcoin som ingen arbeidsplasser gir og som fører overskudd til skatteparadiser. Vi kan ikke elektrifisere sokkelen heller. Vi må bruke gassen der til å drive plattformene, og så får vi bruke vår antagelig verdensledende teknologi til å fange co2 og sende den ned i brønnene. Dersom Melkøya fanger co2 fra kraftproduksjonen istedenfor å legge beslag på all kraft i Finnmark, kan Finnmark tiltrekke seg ny industri. Det må da være et poeng.

Kapitalismen krever evig vekst. Kloden tåler ikke evig vekst. Men hittil går det som med torsken i Skagerak. En høster til det ikke er mer igjen. Når det ikke er mer igjen, hva kommer da? Jeg vet svaret, vet du?

Inge Jørgensen

Veien til sperregrensa

Publisert i Varden 04.02.23 og i TA 06.02.23

Terje Lien Aasland var i Politisk kvarter 1.februar. Hans opptreden viser med all ønskelig tydelighet hvorfor Arbeiderpartiet er på vei til sperregrensa. Han omfavner EU/EØS/Acer og den økonomiske liberalismen, utenlandskablene, fri flyt av strøm og kapitalismen som sådan. AP har gitt bort råderetten over vannkraft og prisfastsettelse til EU/Acer. Dermed er vårt konkurransefortrinn borte. Billig kraft har bygd Norge. Forut for de store utenlandskablene fikk vi garantier om fortsatt lave priser, men kapitalismen virket som før, helt uten å ta hensyn til politikernes garantier. Nå tar Aasland igjen til orde for lave priser, bare vi får bygget ut nok kraft. Det er bygd på overtro, ikke på en forståelse for markedsliberalismen, den uregulerte kapitalismen. Grunnen til at Arbeiderpartiet går mot sperregrensa er at de ikke står til troende. En gjentar det som har vist seg å være løgn. Å avvise kapitalismens vesen er rein dumskap, eller i beste fall uvitenhet. Vanlige folk har forstått det. AP henger etter. Det eneste forutsigbare i kapitalens verden er at overskuddet skal maksimeres. Derfor vil ikke Aasland og AP kunne garantere noen ting uten å ta politisk grep om kraftprisene. Kapitalismen må holdes i band, ikke få virke uregulert.

Inge Jørgensen

Kriminell kommunal kapitalisme

Publisert i TA 03.02.23

Vi blir alle slaver under kapitalismen. Slavedriveren svinger pisken eller binder oss til avtaler vi ikke kan si nei til. I sin tid eide Væreierne båt, fiskemottak, bolig og butikk. Arbeidstakeren måtte ta til takke og betale. I dag eier kommunen Borgehagen boliger og gjør avtale om strøm og oppvarming, mens leietakeren må ta til takke. Endog må leietakeren betale overpris for oppvarming. Dette er kriminelt, forbudt ved lov. Men sånn er kapitalismen. Kriminell. Den må bekjempes på lik linje med annen kriminalitet.

Inge Jørgensen

Kunstig intelligens
Publisert i TA 02.01.23 og i Klassekampen 06.01.23 lett omskrivi

AI, Artificial Intelligence, skal bli den nye utfordringen for menneskeheten. Noen frykter at AI vil overta styringa av utviklingen i verden. Det er mulig det, men jeg nærer ingen stor frykt. Om jeg skulle frykte noe, må det være at mange av oss stiller oss likegyldige. Før jul var det snakk om at AI-tilbudet ChatGPT ville overta for egne skriveferdigheter. Så jeg gjorde et forsøk og ga ChatGPT et oppdrag.

«Skriv et stykke om strømkrisa i Norge». Redegjørelsen fra ChatGPT:

«Strømkrisa har rammet Norge hardt. Dette er et resultat av manglende investeringer i infrastruktur og vedlikehold av strømnettet. Dette har ført til kraftig økning av strømprisene, noe som har rammet folk flest. For å bekjempe strømkrisa har det blitt etablert en rekke forskjellige programmer og tiltak. Dette inkluderer økte investeringer i ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende strømnett. Det har også blitt innført energieffektive tiltak som økonomisk støtte til energibesparende tiltak og energiopplæring. I tillegg har det blitt etablert en rekke kraftkilder. Dette inkluderer solenergi, vindkraft, biomasse og andre fornybare energikilder. Dette er….»

ChatGPT slutter litt brått fordi jeg ba om 325 ord. Redegjørelsen må også leses i lys av AI’s begrensninger. For det første er ikke AI oppdatert. Den mangler informasjoner om det siste årets erfaringer. Men det neste er viktigere, ChatGPT går med på et premiss jeg la inn nettopp med tanke på det siste årets erfaringer, at vi har ei strømkrise. Vi ikke hadde noen strømkrise med de opplysninger ChatGPT satt med, så intelligensen er totalt fraværende. Det «riktige» svaret ville vært at vi ikke har noen strømkrise.

Her ligger den store frykten for AI, at AI gir oss svar, løsninger og forslag på feil premisser. Intelligens er i siste instans forbeholdt mennesker. Og viktigere, klokskap er vi aleine om (selv om det sikkert er noen som mener at både hvaler, elefanter og blekkspruter kan oppvise det samme).

Inge Jørgensen

Inge på Youtube

Guantánamo en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie - Cars and Coffee - Corona Corona - How can I stop - I have a dream

Til slutt noen skjønnlitterære bidrag:

De hvite båtene til Gaza

Leo Bassi i Porsgrunn

En Julefortelling

Med Fritjof Nansen på Frierfjorden

Korona i Bellapalma

Mordet i Stiansens Hotell

Da han møtte henne

^{Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik}

Du skal dyrke løgnen
Publisert i TA 16.10.20

Av Inge Jørgensen

Du skal dyrke løgnen.

Du skal ljuge så du trur det sjøl.

Du skal ikke vri på sannheten.

Sannheten har ingen plass i verden.

Du skal skape verden.

Du skal bestemme verden.

Du skal tro du er sann.

Du skal ikke bry deg om moral.

Du skal ikke filosofere.

Du skal handle.

Handlingen er sannheten.

Din handling er sannheten.

Uansett hva andre sier.

Det er din handling som er sannhet.

Uansett om din handling er løgn.

Løgnen er din sannhet.

Idiotene

Publisert i TA 24.03.21

Av Inge Jørgensen

Det er bare idiotene som ikke investerer.

Eiendom er tingen.

Eiendom er gull.

Bare se og lær.

Pensjonsfond kjøper barnehager

Pensjonsfond sikrer gevinst.

Høyt utbytte.

På eiendom.

Gull er gull.

Gull stiger i usikre tider.

I dag er gull på topp.

Kjøp gull.

Hedgefond er tingen.

Hedgefond gir overskudd.

Skatt er noe dritt.

Skatteparadis er tingen.

Null skatt, stort utbytte.

Idiotene setter pengene i banken.

Eller betaler gjeld.

Renter finnes ikke.

Ikke betal gjeld.

Ikke sett pengene i banken.

Ikke vær idiot.

Kjønn og utvikling
Om hvordan gutter lærer å tape
Utdanning 18-2013 s.38-39

Kan de underordnede tale?
Om psykisk utviklingshemmede blir hørt i det offentlige rom
Spesialpedagogikk nr.8-2012 s.24-27

ADHD-overdiagnostisering av desemberbarna
- Spesialpedagogikk nr.5-2012 s.19

Fagopplæring for framtida
Yrke nr.2-2011 s.42-43

Fullført videregående opplæring
Spesialpedagogikk nr.7-2010

Hvor blir de av, de vi jobber med i PP-tjenesten
Skolepsykologi nr.5-2009

Firma Inge Jørgensen drev Grenland Pedagogsenter
Grenland Pedagogsenter
Jørgensen er pensjonist, men kan kontaktes om det er noe du ønsker