Grenland Sigarselskap feiret 20 år
i Grenland
Budsjetteringer
Publisert i PD, TA og Varden 04.10.22
I Varden melder Robin Kåss at de nye skattene på kraftproduksjon fører til at Porsgrunn taper tilsvarende 30.000 kroner pr.innbygger. «Han sier at de på kort sikt får 90–100 millioner kroner mindre i utbytte, og at dette får konsekvenser for budsjettet i 2023.» Dersom dette er riktig, at det får konsekvenser for budsjettet i 2023, må det være noe galt med budsjetteringen. Kraftprisene er skyhøye og prisene kom helt uventa (til tross for mange advarsler fra år tilbake). Et mulig, skyhøyt utbytte kan dermed umulig ha vært lagt inn i budsjettet. Fortsatt vil Porsgrunn får høyere utbytte enn tidligere år, så hvor bekymringene kommer fra, er ikke godt å forstå. Det er å håpe at rådmannen har et mer edruelig forhold til kraftinntektene enn det ordføreren ser ut til å stå for.
Inge
Jørgensen
Med budsjettkontroll
Det
gjør vondt å dele med seg
Publisert i Varden 03.10.22
I Varden kunne vi lese at «Grenland blir snytt for over 200 mill.» Det var det nye skattesystemet for grunnrente som var temaet. Skagerak Energi må betale mer skatt og utbyttet til eierne, Grenlandskommunene, blir lavere. Det er typisk for eiere å føle seg snytt når skatt må betales og fordeles på flere. Noen flytter endog utenlands for å slippe beskatning. Varden er i godt selskap. I selskap med kraftkommuner og lakseoppdrettskommuner langs hele norskekysten. Det er vanskelig å dele med seg. Men i det lange løp vil det lønne seg. Det skaper bedre fordeling og større samfunnsmessig trygghet. Så Varden oppfordres til se på de positive følgene av grunnrenteskatten.
Inge Jørgensen
Kraftbørsen, Derivater og Futures
Publisert i TA 30.09.22
Kraftbørsen har tjent oss godt i 30 år, sier alle ledende politikere. De sier det også nå, når kraftbørsen har gått amokk og ikke lenger tjener oss godt. Tvert imot fører den til bedriftsnedleggelser og nød. Inkassosakene er flere enn noen gang. I tillegg til krafbørsen har vi en markedsplass for framtidige råvarer, på Nasdaqbørsen. Der kan en handle papiravtaler om råvarer slik som kraft i framtida. Det kalles derivater og futures. Det er altså ikke råvarer som handles, men troen på framtidig pris på råvarene. Dette er ikke en børs, men et casino. Siden en ikke vet hva prisen i framtida vil bli, blir det hele gambling.
Vi sjøloppnevnte eksperter mangler tillitt hos politikerne, så de bør være de første til å redegjøre for oss disse vanskelige fenomenene. Dessverre har ingen av politikerne gitt oss noen oppklarende og beroligende redegjørelser.
I 2018 var det kraftprisspekulanten Einar Aas fra Grimstad som var i fokus. Det var en mann med 2,17 milliarder i formue i 2016. Inntektene og skatten var i millionklassen, 833 i inntekt og 227 i skatt. Alt fordi han spekulerte i hvorvidt kraftprisen ville stige eller falle. Det handla om Derivater og Futures. En dag var alt borte, spekulasjonene slo feil. En artikkel på nrk.no 18.09.18 gir god info om dette. En annen finnes i morningstar.no 14.09.18. Regninga for den feilslåtte spekulasjonen blei sendt til kraftselskapene, dvs, vi vanlige mennesker som aldri har gamblet i dette casinoet. Vi måtte betale for Einar Aas sin spillegalskap.
Nå er det samme på vei til å skje igjen. Kraftselskaper gambler på kraftprisbørsen for milliardbeløp. Det handler ikke om kraft som selges og kjøpes, men det gambles på om kraftprisen går opp eller ned. Det handler om tro og håp, ikke om realiteter. Statkraft (det vi si innbyggerne i Norge) har gamblet for ufattelige 162,5 milliarder kroner. Vi ligger an til å tape hele dette beløpet og mer til. I et casino kan en lett spille seg fra gård og grunn. Sverige og Finland har regjeringene stilt garantier for spekulantene, så dersom de taper gamblingen, vil folket betale gildet. Det vil vi kunne komme til å måtte gjøre i Norge også, uansett om Statkraftdirektør Hallvard Granheim forsøker å berolige oss. Statskrafts innsats på kraftprisbørsen, casinoet for Derivater og Futures, har økt 10 ganger på kort tid. Dette er gambling, det er utslag av en rovdyrkapitalisme vi meget vel kan klare oss uten. Det er så vanskelig å forstå at jeg tviler på at Lene Vågslid og Jon Blikra er i nærheten. Og regjeringen sier seg dessverre maktseløse. Heldigvis sier Skagerak Energi at de ikke satser på kraftcasinoet.
Inge Jørgensen
«Vi har gitt opp Skien»
Publisert i Varden 30.09.22
Den 26.09.22 skreiv Varden om Benjamin Alexandersen. Vi kan lese at han er autist og blind, har praksisplass i en lokalradio i Drammen og at det koster foreldrene dyrt. Benjamin har behov for en hjelper hele dagen, både i opplæringssituasjonen og på fritida. Det er behovet i opplæringstida som ikke er dekket. Bak utsagnet «Vi har gitt opp Skien. Der har det vært nei hele veien» må det ligge mye frustrasjon. Det er omtrent som familien Grini som ikke fikk Skiens hjelp til behandling for ME ved en privat klinikk. Familien Grini fikk hjelp av venner og kjente, mens familien Alexandersen nok står sørgelig aleine.
Skien kommune har en rekke gode, tilpassete tilbud til mennesker som trenger noe ekstra. Men det skorter på spesialiserte tilbud, der det er behov for skreddersøm. Og er det behov for skreddersøm vil en komme best ut når en samarbeider med pårørende, verger og bistandspersoner om løsningene, tiltakene. Det kan være krevende for det kommunale apparatet, men det gir så mye mer tilbake. Det handler om å lytte, om å forstå, om å formidle løsninger og ikke begrensninger og hindre. Jeg kjenner slik praksis også i Skien, men det er ikke alle som opplever det slik.
NAV er en mastodont med uklart ansvar. I Benjamins tilfelle er det ikke avklart hvem som har ansvar for hans behov for hjelp i praksistida. Skien krangler med Drammen. Det kan da ikke være første gangen en person i praksis, en person under opplæring, har behov for hjelp på praksisplassen? Rektor ved folkehøgskolen i Drammen mener Benjamin er utsatt for diskriminering. Da jeg sjøl jobba i Skien kommune fikk unge mennesker under opplæring gå på folkehøgskole med støtte fra kommune, NAV, fylkeskommunen. Om foreldrene til Benjamin må betale sjøl, vil det være diskriminering, uten tvil.
Inge
Jørgensen
Ansatt i Skien i 30 år
Rev
på St.Hansåsen
Publisert i PD 27.09.22 og i TA og Varden 28.09.22
Søndag kveld så jeg en rev i gata. Det er første gangen i de 30 åra jeg har bodd her. Uka før så jeg et ekorn i hasselbuska. Det skjer hvert år. Reven var muligens på jakt etter hønene i Ulrich Schnellsgate. Eller var det ekornet som var målet. Kanskje reven jakter på andre smådyr som har finni nye matfat i boligområdene. Hva vet jeg?
Inge Jørgensen
Fotballspilleren Ragnar Sande til minne
Publisert i TA 19.09.22 og i PD 20.09.22
Ragnar var ikke bare handballinteressert, han spilte også fotball. I nær 25 år spilte han i GLAK, Grenland Leddbånd og Achillesklubb. Grenlands beste lag, ifølge lagets klubbsang. Ragnar var mannen med stål i beina, sirlig innlagt av et sykehus som resultat av blind vold i Fredrikstad tidlig på 1990-tallet. Stål i beina var ikke bare-bare. Når han hadde gått litt kraftig på og spent ballen med all kraft, måtte han sette seg på benken og justere stålet. Så var han tilbake, fokusert på mål, ingen finslepen spiller, men full av kraft og fart, belønnet med mål fra tid til annen. Ragnar var snill, vennlig og varm kamerat på banen, aldri noen provokasjoner fra ham. Vi savner deg Ragnar.
Inge Jørgensen
For GLAK
Debattavsløringen
Publisert i PD 10.09.22
Jeg blir trist. Arbeiderpartiet ved Terje Lien Aasland viser total inkompetanse når det kommer til markedet. I debatten med Spetalen ble han avkledd. Norge vil miste industri fordi kraftprisene er knyttet til EU, utenfor norsk kontroll. Uten industri, ingen velferd. Kommende generasjoner vil lide på grunn av inkompetansen. Trist, men sant.
Inge Jørgensen,
sannsiger
Prisen på purreløk
Publisert i TA 06.09.22
Strømpriskrisa fører til så mangt. F.eks. purreløk som jordforbedringsmateriale. Snart vil prisen på purreløk bli like høy som prisen på strøm. Det vil bli matkrise. Vi holder oss med en regjering som ikke forstår virkeligheten, men som jabber rundt med et mantra om at kraftmarkedet har tjent oss godt i 30 år. Virkeligheten har EU’s leder Ursula von der Leyen forstått, kraftmarkedet fungerer ikke lenger. Vi står overfor en ny virkelighet som krever en ny politikk. Vi må ta grep om strømprisene og fordelingen av strøm. Vi kan ikke overlate grunnleggende nødvendigheter til kraftdirektørene. De har vist seg totalt inkompetente til å forvalte kraften. Vannmagasinene er nå en miljøkatastrofe av de sjeldne.
Noe av grunnen til krisa sies å være overforbruk av strøm. Det er mulig det, men da må en først slutte å eksportere strøm ut av landet i utide og å godkjenne industri som er sterkt kraftkrevende og lite arbeidsintensiv, som data- og kryptosentre. Og en må stoppe elektrifiseringen av sokkelen. Monsterkablene til Stoltenberg over fjellet kunne vi klart oss uten. De representerer et miljøavtrykk vi bør skamme oss over. Monsterkablene til England og Tyskland likedan. I tillegg roper hyttefolket på strømstøtte når de heller burde slått av all strøm. Da en god venn bygde hytte på 1990-tallet, var det uten innlagt strøm og vann. I dag er det utenkelig. Nye tider, nye grep. La oss bli hørt!
Inge Jørgensen
Kraftsosialist
Ursula von der Leyen
Publisert
i TA 01.03.22
Det var på Dagsrevyen
29.08.22 en kunne høre EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, si høyt og tydelig at kraftmarkedet har brutt
sammen. Det er på tide å etablere et nytt kraftprissystem, markedsliberalismen
fungerer ikke.
Kanskje dette kan få
vår hjemlige markedsliberalister med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen,
til å forstå at kraftmarkedet ikke vil kunne gi oss løsningen på strømpriskrisa.
Von der Leyen vil ta politisk grep. Strømpriskrisa
krever politiske løsninger, ikke en markedsstyring som dreper.
Inge Jørgensen
Hastverk er lastverk
Publisert
i Varden 01.09.22
Mens vi venter på at
Stortinget skal hastemøte midt i september dør industri og privat virksomhet. REC
legger ned eller flyttes utenlands. Millba i Skien
betaler 1o ganger så mye for strømmen som tidligere og teller på knappene. I
dette tilfelle må en si at hastverk er lastverk. Lasten i dette tilfelle er den
uendelig gode tida politikerne tar seg. Strømpriskrisa er skapt av politikk og
må løses med politikk. I Spania og Frankrike har de makspris på strøm. Slik bør
det være her på berget også, og så må en se til EU som et kapitalens diktatur. Gjennom
EØS-avtalen, de nye utenlandskablene og ACER har politikerne lagt oss under EU-regimet
som et lydrike. Mens Putin ønsker seg Ukraina, ønsker EU Norge. Vi mister friheter
og sjølråderett som lydrike.
Inge Jørgensen
Hvorfor ikke
konfrontere kommunene?
Publisert
i Varden og TA 30.08.22 og i PD 01.09.22
Lærerstreiken går sin
gang. Streikeretten er ikke tema. Streiken går utover elevene, slik Covidtiltakene fra regjeringen Solberg gikk utover elevene.
De som sliter mest i skolen, tapte mest under Covidtiltakene.
De samme taper nå som lærerne streiker. Men ansvaret for situasjonen har
kommunene som gjennom KS har nedvurdert lærerne hele tiden siden de overtok
forhandlingsretten overfor lærerne i 2004. «KS er kommunesektorens
interesseorganisasjon, utviklingspartner og landets største offentlige
arbeidsgiverorganisasjon.» Dette står å lese på KS hjemmesider. KS har utviklet
undervisningssektoren i feil retning. Det er på tide å støtte lærerne og tvinge
KS til å endre politikk slik at elevene kan få tilstrekkelig med kvalifiserte
lærere, motiverte lærere, lærere som ønsker å stå lenge i jobb.
Inge Jørgensen
Pensjonert lærer
Idiotene har overtatt
Publisert
i Varden 25.08.22 og i TA 26.08.22
«– Regjeringen dekker
90 prosent av det som er over 70 øre. Da ser de ikke på den enkeltes
strømavtale, men hele området. De som har bundet strømmen til en fastpris,
vil få penger tilbake når strømmen er så dyr, så situasjonen er ganske
spesiell, sier Hamre.»
Dette står å lese på
nrk.no 22.august. Bakgrunnen for utsagnet er han som har bundet strømprisen og
som får strømstøtte slik at han faktisk får penger tilbake, jo mer han bruker,
jo mer penger tilbake. Her har vi trodd vi har hatt en klok regjering som har
sørget for at folk med høye strømregninger får hjelp til å betale disse, mens
nå kan vi lese at de også betaler strømstøtte til folk som ikke har høye
strømregninger. Det er idioti, dessverre har jeg ikke noe bedre ord. Og så er
det noen som lurer på hvorfor tillitten til politikere svikter?
Inge Jørgensen
Nederlag eller håp
Publisert i Ta og Varden 19.08.22 og i PD 26.08.22
AP faller til under 20%
på meningsmålingen til NRK. Det kan være uttrykk for at vanlige folk har mista
trua på partiet. Partiet får åpen kritikk langt inn i egne rekker, foruten av
LO, den sterkeste organisasjonen som støtter partiet. Det er sjølsagt
strømprisene som er grunnen til dette. Hadde partiet tatt grep om disse ville
vi sett helt andre resultater på meningsmålingene. Opposisjonen og medspillere
har pressa regjeringen til tiltak, til økt støtte, til å ta grep gang på gang.
De som kunne vært blitt helter har blitt tapere. Det hjelper ikke om
partitoppene Robin Kåss og Lene Vågslid skriver ei
30-punkters skryteliste i lokalavisene. Det har heller ikke hjulpet at
Telemarkinger i regjering, eller AP på Stortinget støtter opp. Jonas Gahr Støre
vil ikke ta grep om markedsstyringen av kraftproduksjonen. Jeg møtte Terje
Aasland på Notodden. I forbifarta ga han uttrykk for at regjeringa nå ville ta
grep om den økonomiske liberalismen. Jeg må ha misforstått. Nyliberalismen, den
økonomiske brutaliteten får leve i beste velgående. Norge hadde aldri klart å
bygge et velferdssamfunn om ikke vi hadde regulert kapitalen mens vi bygde ut
vannkrafta. Vi hadde heller ikke klart å øke velferden dersom ikke
oljeutvinninga hadde hatt politisk styring. Nå vedtar politikere i de fleste
partier å overlate vital samfunnsstyring til markedet, til et
markedsstyrt EU. Strømprisene har løpt løpsk i et uregulert marked.
Støre, det er på tide å forlate markedsliberalismen som religion og konvertere
til sosialdemokratisk politikk og gi vanlige folk nytt håp. Det er verdt å
huske at vanlige folk sa nei til EU og heller aldri har sagt ja til en
EØS-avtale som gir stadig mer makt til kapitalen.
Inge Jørgensen
Selvoppnevnt ekspert
Vi som elsker Cuba
Publisert i TA 22.08.22 (lett redigert av
redaktøren)
Torsdag 18.08.22 var det menighetsmøte om Cuba på kafeen Sitt
ned. Vi som elsker Cuba kom for å høre
sosialantropolog Ståle Wig (foto) i samtale med redaktør Ove Mellingen
om sine feltstudier på Cuba i årene fra 2015. Wig fortalte om hverdagen til tre
cubanere, en hverdag som er preget av et slit for å skaffe seg mat, et slit for
å skaffe seg inntekt, en frykt for myndighetene, og en livsglede som særlig
kommer til uttrykk i musikk og dans. Cubanerne i Wigs fortelling er mer opptatt
av den interne blokaden enn USAs livstruende, eksterne blokade. Den
interne blokaden forstås som myndighetenes frykt for cubaneres organisering og
initiativ som ikke er styrt av myndighetene.
Den
eksterne blokaden kommer fra USA. USA nektet å motta erstatning fra Cuba da
bank og industri ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1959. USA svarte med å
blokkere handelen med
Cuba
og foretok en mislykket invasjon i Grisebukta i 1962. Blokaden ble utvida under
den demokratiske presidenten Bill Clinton på 1990-tallet etter Sovjetunionens
fall og Cubas tragiske, negative utvikling. Jeg var sjøl på arbeids- og
studietur på Cuba i 1997 og opplevde blokaden på
kroppen.
Det var en smertefull opplevelse. Lyspunktet den gangen var, foruten utdanning
og helse, var de private restaurantene som var åpnet under streng kontroll fra
myndighetene. Det var ingen frihet på Cuba og det er fortsatt ingen
frihet på Cuba, men private restauranter viste kreativitet og serverte oss de
nydeligste retter der det offentlige kun ga grunnleggende næring. Som om USA
ikke gjorde nok skade, strammet den republikanske presidenten Trump til
blokaden under sin presidentperiode, en innstramning som er videreført av Biden. En kan stole på USA, der går en alltid mot folks ve
og vel. En kan ikke overvurdere den skade en slik blokade gjør. Dessverre blir
det sterkt underkommunisert, også at USA gjennom alle år er blitt fordømt i FNs
hovedforsamling
hvor
kun et par-tre land støtter USA. USA har aldri rettet seg etter FN. Det er
typisk for oss til venstre å skylde på USA, og det med rette i dette tilfellet.
Jeg var tilbake på Cuba i 2001 og 2009. Den siste gangen leide jeg
bil og kjørte gjennom Havanna, til Cienfuegos, Trinidad, over fjellene til
Santa Clara og til Varadero. Landskapet var vakkert,
men uutnyttet, fruktbart, men udyrket. Veiene en tragedie og slalomkjøring mellom humper og hull var regelen. Unntaket
var veien fra Varadero til Havanna. Turistene skulle
fram uten problemer. Over fjellene gikk det i 20 km/t. Av og til tok en igjen
eller møtte en ekvipasje, som oftest en okse
med
vogn. Trist som faen. Vi tok med haikere, på Cuba er det regelen. Det
var til stor hjelp når en skulle finne fram. Min erfaring var at en satset
stort på turismen, men lite på landets eget landbruk, på selvforsyning. Det
satses også stort på utdanning og helse. Så jeg var imponert over det jeg så,
særlig psykiatrien i Havanna som ikke stod noe tilbake for Sykehuset Telemark.
Cubas leger er kjent over store deler av den tredje verden og tilbys land med svakt
helsevesen i bytte med økonomisk støtte. Det er en helt annen eksport enn våpen
og militær beskyttelse.
Partidiktaturet på Cuba har fryktet folks kreativitet og engasjement.
Folks beundring for Barak Obama ble for stor, og åpningen som var på gang etter
at Cuba og USA gjenopprettet diplomatiske forbindelser, førte til mer folkelig
initiativ. Diktaturet tillot ingen folkelig organisering utenfor kontroll og
åpningen ble stengt. Ingen ting skulle skje uten myndighetenes godkjenning.
Demonstrasjonene forrige år har ført til mismot og flukt. Ifølge Wik har 1% av
cubanerne forlatt landet siden demonstrasjonene ble slått hardt ned (110.000
mennesker). Cubanere har forlatt
landet
i mange år. Wendy Guerra skrev boka Todo se van (Alle drar sin veg) i 2006 og forteller om en
utrygg oppvekst i et ufritt Cuba og drar til et friere liv. Da Wig ble spurt om
det var noe vellykket å vise til på dagens Cuba, trakk han fram partidiktaturets
evne til å holde på makten. Det
triste
ved dette er den manglende erkjennelsen av at folk ikke vil få selvbestemmelse
uten sivile organisasjoner om styrer seg selv, som påvirker samfunnsdebatten og
dermed utviklingen. Fagorganisasjoner uten statlig styring er en
forutsetning. En får heller ikke et godt samfunn for alle uten ytringsfrihet,
forsamlingsfrihet og aksept for at det finnes flere meninger i et samfunn. Cuba
har aldri hatt dette. Etter frigjøringen fra Spania i 1898 var det USA som tok
over og beholdt makta fram til en slags selvstendighet i 1901. Cuba ble et
diktatur som ble avsluttet med Batistas tap for opprørerne i 1959. Siden den
gangen har Cuba hatt et partidiktatur som «vet folkets beste».
Partidiktaturet hadde lenge folkets støtte, mens det i våre dager har mistet
all troverdighet. Her gir det mening å snakke om en intern blokade.
Partidiktaturet blokkerer for organisering som kan utvikle samfunnet. Når
partidiktaturet faller vil det være de sterkeste som tar over. Folk med økonomiske
midler til å kjøpe alt som er av land, industri, varehandel og tjenester. Det
har skjedd tidligere, etter den cubansk-spanske krigen fram til 1878, da
investorer fra USA kjøpte cubansk jord billig. Slik vil det gå denne gangen
også. Uten et sterkt sivilsamfunn med en god lovgivning og tillitt til
institusjonene, vil jungelens lov gjelde og folk med økonomisk makt vil
bestemme. Det
kapitalistiske
diktaturet har ikke vist seg bedre enn partidiktaturet. Dessverre har cubanerne
mista 60 år med mulighet til å bygge et fritt sivilsamfunn. Den lille åpningen
jeg opplevde i 1997 fant jeg så vidt igjen i 2001 og 2009 hvor jeg også bodde
godt noen dager hjemme hos cubanere, men endringen i samfunnet var
mikroskopiske. Når det gjaldt veistandard, rehabilitering av gamle Havanna og
vareproduksjon virket utviklingen negativ. I dag er det verre. Det
finnes dem som undrer seg over Kinas framtidige innflytelse. Vil
partidiktaturet Kina ta over for Sovjet? I tilfelle vil det ikke føre til noen
endring for det cubanske folket. Min vurdering er at Kina ikke vil gå sterkt
inn slik som i Afrika av den enkle grunn at de har mer enn nok med å
konfrontere USA i Sør-Kinahavet
og
overfor Taiwan. En sterk offensiv for Cuba vil føre til en for kostbar
konfrontasjon med USA.
Vi som elsker Cuba fordømmer fortsatt USAs
blokade. Den er et anslag mot menneskeheten.
Likedan
fordømmer vi partidiktaturet som blokkerer for en utvikling mot et vitalt og sterkt sivilsamfunn. Etter Ståle Wigs samtale med Ove
Mellingen føler jeg likevel en tristhet, et tap av håp. Lyspunktet er den
cubanske, folkelige kulturen som utfolder seg i musikk og dans. Denne
kulturelle arven lar seg ikke knekke av stivbeinte gamle menn. Ståle Wig
foreller et folk hvor livsgleden gis kroppslig og kulturelt uttrykk som hos oss
er ukjent. Sammen med vår egen politikk
overfor
Cuba ligger et håp om endring fordi dette ikke lar seg styre av «ellos», av dem som ser deg. Vi her hjemme må sørge for
en kraftfull politikk overfor USA og Cuba for å skape endring.
Inge Jørgensen
Om å flå de rike eller
rettferdig bidrag til et sosialt fellesskap
Publisert
i Ta og Varden 28.07.22
Det er mye snakk om at
det nå er vanlige folks tur. Arbeiderpartiet har hatt det som motto fra før
valget i 2021. Vanlige folk tapte stort på koronapandemien og tiltakene som
blei gjennomført, mens rikfolk som hadde mer enn nok fra før, fikk ennå mer. Det blei som det er skrivi
i Bibelen, de som har, skal få og de som lite har, skal bli fratatt det lille
de har. Så de rike blei ennå rikere, fikk større del
av overskuddet, også etter at Erna Solbergs mange regjeringer hadde gitt
skattelette på skattelette.
Nå er det snakk om at
de rike skal måtte betale litt mer i skatt, noe som får høyresida til å bruke
begreper som at nå skal vi flå de rike. I mitt vokabular handler det mer om at
også de rike må betale en rettferdig del til fellesskapet. Det kan ikke være
sånn at noen få stikker av med det meste av det finansielle overskuddet som
skapes i dette landet, et overskudd ofte skapt på våre felles ressurser, som
f.eks. fiske, hav og fjorder. Det finansielle overskuddet må fordeles på en
rettferdig måte, og da må også de rike betale sin skatt. Når skatteberegninger
gjøres er det ofte slik at de med de største inntektene, av arbeid eller
finans, gjerne betaler prosentvis mindre enn vanlige folk i et
ansettelsesforhold. Det kan umulig kalles å flå de rike at de får noe høyere
skatter. Det må anses som rettferdig.
Inge Jørgensen
Skatteanalytiker
Et sykt folk
Publisert
i Varden 23.07.22 og i TA 26.07.22
Det private
helseforetaket Volvat skal etablere seg på Down Town. Det gir oss flere, såkalt
«frie valg» til helsetjenester. De kommer i tillegg nytt helsesenter på
Vestsida og i Behakvartalet. Fra før har vi Aleris
Røntgen i Behakvartalet og Søsterhjemmet Medisinske senter i Gamleveien på
Østsida hvor jeg sjøl går når jeg trenger det, Porsgrunn legesenter,
Frisebrygga legesenter og Vestsiden legesenter. Dette er bare de som er i
sentrum. Alle disse konkurrerer om de samme legene og helsearbeiderne, også med
de offentlige helse- og sykehustjenestene.
Det er det med
privatiserte tjenester at de tilbyr hurtig behandling dersom du kan betale for
deg. En venn av meg skulle få sjekket kreft og kunne velge mellom Aleris og Sykehuset Telemark. Ventetida var den samme begge
steder. Men Aleris kunne tilby raskere behandling om
en ville betale for det. Det hjalp ikke om vedkommende kunne stille opp på kort
varsel i tilfelle noen ikke møtte opp.
Det er også det at
private oftest tilbyr avgrensede tjenester, mens det offentlige må ta de
kompliserte, uforutsigbare med potensielt lang
liggetid. De må også ta akutte behov. Det gjør at private tjenester har et
konkurransefortrinn i når det skal rekrutteres helsepersonell.
Volvat etablerer seg på
Down Town. Der kan de tilby gratis parkering, mens Sykehuset Telemark tar
betalt for parkeringen. En kan undre seg på hvorfor, men det antas at de
mangler finansiering og ser sitt snitt til å dekke noe av underskuddet. Volvat
har dermed nok et konkurransefortrinn. Som Aleris i
Behakvartalet eller Søsterhjemmet hvor det parkeres gratis i gatene til den
store gullmedaljen.
Det offentlige
helsetilbudet svekkes med etablering av private tjenester som Volvat. Det betyr
at de bemidlete nok en gang vinner i kampen om våre felles ressurser.
Inge Jørgensen
Fastpasient
Duksen
Publisert
i TA og PD 21.07.22 og i Varden 22.07.22
Duksen blei han kalt, flinkeste
gutt i klassen. Nå er det Jonas Gahr Støre som er duksen. Flinkeste gutten i
klassen for økonomiske liberalister. Den klassen som skyr politisk inngripen i
markedet. Mens Macron i Frankrike og Pedro Sánchez i Spania har tatt politisk grep og skapt makspriser
på strøm i hjemlandet, sverger Jonas Gahr Støre til markedets regulering av
prisene. Vi ser hvordan det går, både folk og bedrifter dør av Støres politikk.
Folk flest, det store flertallet med begrenset økonomi, blør i hjel i en sakte
død. Det er en skam at Jonas Gahr Støre kaller seg sosialdemokrat.
Markedsstyring har ingen ting med et sosialt samfunn å gjøre og heller ikke med
demokrati. De beste kapitalistene i markedet i dag er kineserne som er styrt av
et partidiktatur. Støre fører en uansvarlig retorikk, en uansvarlig politikk og
unnlater å ta nødvendige grep for å redde det norske samfunnet fra det totale
havari.
Inge Jørgensen
Fra bakerste benk
Ris til egen bak
Publisert
i TA 05.07.22
Europa og USA er i krig
med Russland. Det føres en økonomisk krig som Europa og USA vil tape.
Sanksjoner og boikott har ikke alltid ønsket virkning, som regimeskifte,
folkelig opprør eller endret politikk. Det er nok å vise til Cuba som har vært
utsatt for en folkerettsstridig sanksjonspolitikk av USA siden 1962, eller Iran
eller Nord-Korea for den sakens skyld. Heller ikke Venezuela har latt seg
knekke. Den eneste vellykkede økonomiske boikotten må ha vært mot det
rasistiske Sør-Afrika som endre politikk i 1991.
Vesten sanksjonerer
Russland og får skyhøye priser på olje og gass, mat og andre varer tilbake.
Russland lever godt med disse prisene. Men hvor lenge kan Vesten leve med disse
skyhøye prisene? Verre er det at resten av verden ikke følger Vesten i
sanksjonene. India og Kina handler mer med Russland enn noen gang. 144 land
fordømte Russlands invasjon i Ukraina, men de færreste boikotter Russland.
Afrika handler fortsatt med Russland. Det samme gjør Sør-Amerika. Så Vesten
står aleine i den økonomiske kampen mot russisk krig i Ukraina.
Hvordan er vi kommet
dit? Det sannsynlige er Vestens ubegrensete tro på egen fortreffelighet etter
murens fall i 1989, særlig uttrykt gjennom NATO’s nye
politikk fra 1990-årene. NATO endret politikk fra å være en
forsvarsorganisasjon til å tilta seg roller langt utenfor eget område, som en
GLOBAL aktør. Vi husker angrepene både Serbia 1999, Afghanistan 2001, USA i
Irak 2003, Libya 2011, hvor Norge bidro sterkt i en folkerettslig krig. Nå har
NATO på nytt endra politikk og utnevnt nye strategiske fiender. Russland og
Kina er i fokus. Vestens verdensherredømme er neppe forlokkende for andre enn
Vesten. Vesten og NATO’s utvikling er heller ikke
særlig inspirerende. Demokrati som styreform har møtt sterk kritikk etter
Donald Trumps forsøk på statskupp i 2021, som han slapp unna med, og et
valgsystem i USA som ikke handler om rettferdig stemmegiving, men om
manipulering (garrymandering) og kjøp av
politikere. Nå viser også Høyesterett i
USA hvordan lover endres etter religiøspolitisk aktivisme, lover som er uønsket
av flertallet og som går utover minst halve befolkningen, da særlig de
fattigste. Troen på NATO og på demokratiet fikk seg en helt ny knekk siste uke
i juni. Da la NATO seg flate for antidemokraten Recep Tayyip
Erdogan i Tyrkia. Han forhandlet om kurdernes
skjebner og blei hørt. NATO-land har våpenboikottet Tyrkia fordi landet beveger
seg i antidemokratisk retning, men denne boikotten er nå over. Kurderne, som
var USA’s allierte i kampen mot IS, blir forlatt,
solgt til Tyrkia for å få Sverige og Finland med i NATO. Kurderne står nå
aleine mot et angripende Tyrkia, som aldri er blitt konfrontert av USA eller
NATO for sin invasjon i Syria, den delen som holdes av kurderne. NATO har latt
Tyrkia definere hvem som er terrorister. Det er neppe noe godt tegn overfor
verden utenfor Vesten at USA-VESTEN-NATO ikke står opp mot antidemokratiske
regimer og lar tidligere allierte i stikken når det virkelig gjelder. USA’s politikk i Latin-Amerika har heller ikke noen god
historie, og USA har mistet sin ledende rolle.
En annen grunn til at
Vesten ikke følges, er at Vestens handel med land i Østen, Afrika og
Sør-Amerika har gitt lite tilbake. Vesten har sørget for å berike seg selv,
sørget for en økonomisk-liberalistisk politikk hvor profitt for investorene er
viktigere enn utvikling og sosial sikkerhet for de landene en handler med. Kina
har bygd seg opp som verdens ledende handelspartner med hjelp av vestlig
kapital. Kapitalen flyttes dit utbyttet er størst, uavhengig av hjemlige
sosiale forpliktelser. Kineserne har sørget for å løfte millioner ut av
fattigdom med en relativt god fordeling av overskuddet, kanskje nettopp fordi
de har et styresett som er sterkt nok til å motstå en uvettig utbytting fra
kapitalistene. Slik sett kan Kina stå som en modell for andre land,
Partidiktaturet fungerer. Nå høster vi resultatene og Kina anses som en trussel
mot Vestens hegemoni. Foreløpig skremmer det ikke andre at Kina internerer
uigurer, overvåker egen befolkning, forbyr presse- og forsamlings- og
ytringsfrihet.
Den økonomiske krigen
mot Russland kan ikke vinnes. Nå, når handelen verden over beveger seg bort fra
Vesten (Nord-Amerika, Europa) og mot Russland/Asia, er det Vesten som må
erkjenne sine feil og endre sin politikk overfor resten av verden. Skal en
opprette troverdige forbindelser til andre, må en ha en politikk som gir noe,
som øker velstand og sosial sikkerhet for de en handler med og ikke bare for en selv. En må også
erkjenne at demokratiutvikling må komme innenfra. Det finnes ikke mange
historier om vellykket påføring av et styresett, kanskje med unntak av Japan.
Jeg har ikke nevnt
Vestens klimapolitikk. Grunnen er at den er så trist at det blir for vanskelig.
Inge Jørgensen
Norske motsetninger
Publisert
i TA 28.06.22 og i Varden 05.07.22
Nordmenn er ikke modne
for at noen skal gå foran i køen på Tusenfryd. En skal ikke kunne kjøpe seg
forrang til aktiviteter. På den andre siden kan en kjøpe seg forrang til
helsetjenester. Private tjenester gir tidligere behandling enn offentlige, og
det har vi akseptert som et «modent» folk. Fotball-VM i Qatar problematiseres
fordi Qatar utnytter fremmedarbeidere på det groveste, så fotball-VM i Qatar
skal boikottes. Men vi kan selge våpen til Qatar som kan bruke innenlands og
mot andre stater. Uproblematisk for den norske regjering, om ikke for det norske
folk. Sexkjøp kriminaliseres for nordmenn både hjemme og ute, mens å kjøpe en
livmor utenlands aksepteres, eller i alle fall ikke kriminaliseres. Begge deler
må anses som menneskehandel, mens sterke krefter virker for å gjøre livmorkjøp lovlig også i Norge. Nordmenn lever med mange
moralske motsetninger uten at det ser ut til å påvirke norsk moralisme. Vi er
best, uansett. «Det er typisk norsk å være god,» selv med motsetninger.
Inge Jørgensen
Turorientering
Publisert i TA 10.06.22
og i PD 16.06.22
Porsgrunn orienteringslag, og Bamble og Skien, er i godt i gang med
årets turorientering. Kona og jeg kom først i gang 1.pinsedag. En nydelig dag i
skogene i Kilebygda hvor det er lett å gå og landskapet vakkert. Ved Orrhanemyr fløy en orrhane opp og kort etter så vi rovfugl,
muligens en jaktfalk. Langt inne i skauen, utafor løypene fant vi posten
«Stein». En kjempestein på en høyde. Bålplass var det der også, men ingen
stier. Det var sol og vindstille, blå himmel og absolutt ro. Takk til
orienteringslagene.
Inge Jørgensen
Jeg vil bli influenser
Publisert
i TA 11.06.22, i Varden 13.06.22 og 15.06.22 og i PD 14.06.22
Jeg leser i avisa at
influenser Eveline Karlsen tjente 15 millioner kroner i 2021. Det er mer enn
det jeg har tjent et helt arbeidsliv. Kjempefint med slike muligheter. Men jeg
erfarer at det ikke er så lett å bli influenser. En må ha mange følgere både på Youtube og
Instagram. Og så må en ha et innhold som fenger. Mens Eveline har 90.000 følgere på Youtube, har jeg bare
8. Det gir liten påvirkning og ennå mindre inntekt.
Egentlig ingen ting. Men, skal jeg være ærlig, ville jeg vært influenser. En
med et skikkelig innhold, en som kunne utgjort en forskjell i verden.
Inge Jørgensen
Influenser
Jazzalarm – musikalsk suksess
Publisert i TA 14.06.22
Grenland Jazzforum ga oss i helga en
jazzfestival vi vil snakke lenge om. Her stod høydepunktene i kø. For meg starta
det fredag med elevene fra Skien videregående skole. Gitarbasert jazz med
særdeles tett komp. Det neste var Rune Klakegg Tidsmaskin, en kvintett med
hovedsakelig lokale musikere. Vi fikk en kjempekonsert med typiske Klakegglåter. Dernest var det Eyolf Dale Trio. Også han med
lokal trommeslager. Klakegg og Dale spiller begge piano, men så forskjellig, og
så flott. Kvelden blei avslutta med den mest artige jazz med innslag av
folkemusikk. Frode Haltli på trekkspell med Avant
folk på et utall instrumenter ledet oss inn i en musisk verden av rytmer, toner
og fraser som førte tankene til Moondog.
Kjempeavslutning på dagen.
Lørdag var det Shantyfestival
i Langesund og stappfullt med folk. På Ælvespeilet
var det flere enn dagen før og vi fikk nye høydare på
rekke og rad. Marciej Obara
Quartet, saxofon med nok en lokal trommeslager. En
lavmælt stemme ga oss en høymælt musikk med lyriske temaer og heftig piano og
komp. Vakkert. Vakkert var det også da ungdommene i Benedikte Klew Askedalen fortalte oss
hvordan hun så fram til sitt jordbærsted, «Looking foreward to my afternoon
retreat.» Askedalen sang så en
øynet håp om en høyere himmel og hun fikk hjelp av brettspill og bass
som løftet Ælvespeilet opp i håpet. Lørdagskvelden
blei avslutta med en forrykende konsert av Jaga Jazzist,
8-mannsbandet med kvinnelig tubaist og ellers et vell av instrumenter. Rocka
jazz helt uten sentimentalitet, et trøkk vi sjelden hører i Porsgrunn, vi
kjente det på kroppen. Deilig. Stor takk til Grenland Jazzforum for årets
jazzkonsert i Norge. Bedre kan det ikke bli.
Inge Jørgensen
1.mai 2022
Publisert
i TA 03.05.22 og i Varden 04.05.22
Jeg gikk i tog under
fana «Folk flest er lei av de høye strømprisene». Eller noe liknende som kunne
vært skrivi av FrP. Det var trist. Tidligere hadde
jeg forstått at parolen skulle være «Politisk styring med kraftprisene, nei til
nyliberalismen», eller noe liknende, mer slagferdig og i alle fall ikke fra
FrP. Appellene fra ungdommen og fra SV-Kaski var en
hyllest til regjeringa, «Nå var det vanlige folks tur», etter Erna Solbergs
uendelige skatteletter til de som har mest. Riktig, men feil. Energiprisene har
løpt løpsk, blitt ublu høye, med regjeringas nyliberalistiske politikk. Det
vises ingen vilje til å ta politisk styring over kraftprisene Vår egen Olje- og
Energiminister Terje Aasland, følger sin forgjenger som ikke ville røre
markedskreftene og heller ikke utenlandskablene. Markedet skal styre prisene og
ikke politikere. Denne katastrofale politikken fører til industridød og
fattigdom, mens Finansminister Trygve Slagsvold Vedum
regner seg fram til at folk flest har råd til de høye strømprisene. Her i huset
er de dobbelt så høye som i fjor, med lavere forbruk og statlig støtte. 1.mai
kunne vært brukt til å markere motstand mot nyliberalismen og markedets diktat
over folket. Dessverre valgte LO og SV å hylle en regjering som viser seg ute
av stand til å ta grep om en markedsliberalisme på sitt verste.
Inge Jørgensen
Rødere
To hatter i politikken
Publisert
i Varden 07.04.22 og i TA 08.04.22
Det er en kjent sak at
politikere ofte har et skap fullt av hatter. Denne gangen er det Terje Søviknes
i FrP som står fram på førstesida i Klassekampen og bekjenner seg til
hattemafiaen. «Her har eg hatt to hattar,
og eg har vore heilt open om det,» sier han om å lobbe for å skyte ned et
forslag om grunnrenteskatt i laksenæringen (han og FrP er helt enig, rikingene
må slippe å skatte). Tillitten til politikere er for nedadgående, blant annet
fordi vi over mange år har hatt en økende mengde broilere, politikere uten arbeidslivserfaring,
såkalte profesjonelle politikere, de som har vervet seg til politikken, som
lever et liv i en egen boble, som hegner om sine egne. Vi har sett juksing med
reiseregninger, direkte svindel som dømmes i rettsvesenet, og vi har sett
hvordan noen politikere strekker regelverket og får dekket helgetur til
høyfjellet for å feire sin mors fødselsdag, Helge André Njåstad f.eks. var på
Geilo og lot Stortinget betale egen reise og opphold. Gratis leilighet blei
Ropstads fall, og han blei fulgt av Hadija Tadjik som «betalte» for seg hos foreldrene., mens
Stortingspresident Eva Kristin Hansen hadde "hybel" hos Gidske i Trondheim. Det er verdt å merke seg, for
politikerne altså, at to hatter betyr mafia. To hatter svekker tillitt. Det
samme gjør det når en bærer to hatter på rad og rekke. Pølsehansen
var et godt eksempel fra 20 år tilbake, han gikk fra ministerpost til
påvirkningsbransjen, lobbyen og er siden fulgt av en rekke politikere.
Dessverre går dette begge veier, som FrP-leder Sylvi Listhaug som gikk til og
kom fra First-House. Det øker ikke tillitten til politikere.
Inge Jørgensen
Mann med hatt
Fire millioner kroner i
tap
Publisert
i TA og Varden 15.03.22 og i PD 29.03.22
På Brotorvet
har de beregnet at de taper fire millioner kroner hver måned nå som Breviksbrua
er stengt. De fire millionene må da være brukt andre steder, sannsynligvis i
tilsvarende butikker i Porsgrunn. Det betyr at næringslivet i Porsgrunn taper
fire millioner kroner hver måned når brua åpner igjen. Men det er kanskje ikke så
farlig?
Inge Jørgensen
Svenske JAS 39 Gripen
Publisert i Varden 17.03.22
Jeg skal uttale meg om
forsvaret som jeg egentlig ikke har noe greie på. Men Jeg registrerer at vi i
Norge har valgt et dyrt, høyteknologisk forsvar som vel egentlig er mer til angrep.
Det US-amerikanske flyet F35 kosta på et tidspunkt 180 millioner USD pr. stykk,
mens svenske JAS 39 Gripen kosta 45 millioner USD. Gripen fikk totalvurderingen «Very
Good» mens F35 skåret til «Excellent». Gripen blei midlertid vurdert som lettere å manøvrere, ha
høyere hastighet og kunne klatre raskere (aviata.net). Da lille Norge valgte
F35 var det etter US-amerikansk press, ikke etter realpolitiske og -økonomiske
fornuft. Resultatet av disse uheldige valgene og den uforsvarlige pengebruken
er at vi står tilbake med et mangelfullt forsvar hvor hullene nå må tettes. Til
og med partiet Rødt går for mer penger til forsvaret og forlater med det Bertha
Von Suttners fredspolitikk; «Ned med våpnene»
Inge Jørgensen
FN’s klimarapport nr.2 –
Håp for framtida
Publisert
i TA 10.03.22 og Varden 14.03.22
Nok en gang kan vi lese
om klodens undergang. Dvs, menneskets undergang.
Kloden vil nok klare seg, som den har gjort tidligere. Du har kanskje hørt
denne? «Jordkloden møtte et søskenbarn i verdensrommet som spurte; Hvordan går
det med deg? Jo, takk som spør, sier jordkloden, men det går ikke så bra, jeg
har fått mennesker. Åh, sa den andre. Det går nok over. Du husker vel
dinosaurene!»
FN’s klimapanel har kommet
med rapport nr.2, Climate Change
2022. Spådommene er dystre. Vi vil få det varmere, villere og våtere. Det vil
gå så galt at lavtliggende fastland vil bli oversvømt (det skjer allerede),
deler av kloden vil bli så varm at den ikke vil bli
beboelig (det skjer allerede), ferskvann vil bli mangelvare (det skjer
allerede), mat vil ikke lenger bli en selvfølge (kunstgjødsel ødelegger
jordsmonnets leveringsdyktighet i høyt tempo), klimaflyktninger er på vei
(allerede).
Ifølge klimapanelet er
det håp om å bremse klimaendringene. Jeg skal ikke komme inn på alle disse
tiltakene, men heller ta for meg noe som taler imot. Krig er en driver for økte
klimaendringer. Krigsmateriell og det militære er unntatt klimaregnskapene. USA
har nå det største krigsbudsjett noensinne. Kina har det samme, 1/3-del av USA’s. Verdens to største krigsmakter. Tyskland skal nå øke
sitt krigsbudsjett til over 2% for første gang siden annen verdenskrig. Norge
følger etter og har nylig investert i angrepsfly, ikke forsvarsfly.
Flyene vil aldri gå på «grønn» energi. En annen klimadriver er verdens
religiøse forhold til vekst. Det fører til økt etterspørsel etter energi. De
billigste og lettest tilgjengelige kraftkildene er kullkraft, olje og gass. Så
verden vil fortsette å bruke kull, olje og gass i stort monn. Ingen vil
redusere sin vekst selv om den fører til undergangen. Dessverre er vekst tidens
religion, så noen endring vil ikke være mulig. I alle fall ikke før naturen
sjøl tar grep og ødelegger for menneskene (det skjer allerede, så det gir håp
for kloden).
FN’s klimarapport 2022 er
en advarsel. Den siste siden 1980-tallet, da Gro Harlem Brundtland blei helt.
Det var ingen som lyttet den gangen. Årets klimarapport drukner i krigsnyhetene
fra Ukraina. Så kloden må selv rydde opp, mennesket er bundet i religiøs
blindhet.
Inge Jørgensen
Inkasso og Terje Lien
Aasland
Publisert
i TA 11.03.22
«De kunne vært helter,»
skreiv Finn Kikut i TA 02.02.22, «Isteden fremstår nå vår regjering som noen
tafatte politikere.» Det var vist til de høye strømprisene. Istedenfor å gi
folket full kompensasjon for de økte utgiftene, nøyde regjeringen seg med å gi
ca. en tredjedel. Det var endatil etter kraftig press fra andre partier. I
skrivende stund er strømprisen den høyeste noen gang og en søndag meldte NRK at
inkassosakene som gjelder strømregningene dobler seg i forhold til tidligere.
Terje Lien Aasland er blitt Olje- og energiminister og som får sjansen til å
bli helt. Tidligere minister Marte Mjøs Persen ville ikke røre ved «markedet»,
som om en uregulert liberalisme var en religion. Terje Lien Aasland har hittil
ikke oppdaget at han kan bli helt. Han er mest opptatt av å være en stabil og
forutsigbar leverandør av kraft til Europa. Han nevner ikke markedet med ett
ord. Men skal han bli helt må han ta grep om markedet og erkjenne at det fortsatt
er umoralskt å ta ublu pris for livsnødvendigheter.
Umoralen i markedet som tar ublu pris fører til død og elendighet, både
næringsliv og privatpersoner mister livsgrunnlag, går konkurs eller ydmykes med
inkassokrav fra strømprofittørene. Så en oppfordring til Terje Lien Aasland er
å slutte med det markedsliberalistiske språket, ta grep om den økonomiske
liberalismen, regulere strømprisene slik at de oppleves som rettferdige og gi
folk tilbake 100% av den ublu prisen vi opplever i dag.
Inge Jørgensen
Utdanningstragedien
Publisert i TA 07.03.22 og i Varden 10.03.22
To av tre NHO-bedrifter
mangler kompetent personell. «Det er kompetanse innen håndverksfag som særlig
utmerker seg». Slikt kan en lese i dagsaviser om dagen. Det er en ønsket
utvikling. Det liberalistiske Arbeiderpartiet satte en universitetsprofessor
til å endre norsk utdanning i retning av «kunnskapssamfunnet». Gudmund Hernes
ga oss Reform 94, reformen som hadde som mål at alle skulle bli akademikere.
Alle skulle få studere på universitet. Håndverksfagene blei sterkt nedvurdert,
fratatt timetall til fordel for bokfag som norsk,
engelsk, samfunnsfag og matematikk. Håndverksfagene var ikke lenger attraktive
og det hjalp heller ikke når politikken la opp til at vi skulle få nødvendig
kompetanse utenfra, billig arbeidskraft som skulle erstatte fraværet av
norskutdannete. Fri flyt av arbeidskraft har ødelagt det norske arbeidsmarkedet
for handverksfag. Og Gundmund Hernes’ mål har gitt
oss flere generasjoner med halvstuderte røvere. En stor mengde unge mennesker
har studert ved universitet og høgskole uten akademiske forutsetninger og 30%
av dem oppnår aldri en grad, men blir gående på arbeidsmarkedet uten den
kompetanse NHO-bedriftene har behov for. Det har vært fokusert
på manglende håndverkskompetanse i flere år, men
hittil har lite skjedd. En endrer ikke et fallert utdanningssystem med ord kun,
det må erkjennelse og handling til for å snu utviklingen vi sett siden Reform
94 ødela praktisk utdanning. En må erkjenne at fri flyt, uregulert arbeidsliv,
ikke fremmer håndverksfagene.
Inge Jørgensen
Skolemann siden 1970
Suksess, konsertene er
tilbake
Publisert
i Varden 09.03.22
Det er flott om dagen.
Karjolen dro fredag i gang med konserter for alle i alderen 10 til 100. Dvs, de yngste ser bare så utrolig unge ut. Ove Thorkildsen
Band fylte puben med kjempemusikk og folk i alle aldre sang med. Ove dro til
med koronastemme, måtte den vare i flere år, og fikk følge av Marita Johnsen
som sang som Dolly Parten, av Steinar Krokmo på bass og Carl Erik Hansen på
trommer. Vi eldre var heftig begeistra.
Lørdag formiddag hadde
Grenland Blues- og Rootsklubb invitert til jam på
Kafé K. Her var det hovedsakelig besteforeldregenerasjonen som kjente sin
besøkelsestid og fikk servert heftig blues og rock n roll, men det var også
plass til ei gammal protestvise, Bob Dylans Masters of
War, framført av Billy Castello fra Nordagutu og Zoe
Eskes fra Bør.
Inge Jørgensen (tekst
og foto)
Vinnerne på Oslo Børs
Publisert
i Varden 02.03.22 og i TA 03.03.22
Oslo Børs stiger. Det
er sikkert på grunn av krigen i Ukraina og ikke på grunn av FN’s
andre klimarapport. Krigen gir olje og gasselskapene en skikkelig opptur på
børsen, opptil 19,94% stigning. Krigen promoterer olje og gass, to av de store
driverne i klimaendringene FN advarer mot. Min spådom er at Klimapanelets
rapport 2022 vil bli forbigått i stillhet. I mer enn én forstand. Krigen i
Ukraina er mye viktigere for klodens demokrater enn klimaendringene. Krigen i
seg selv fører til økt global oppvarming. Krigsindustrien er unntatt
klimaregnskapet fordi ingen har tro på elektriske tankvogner og heller ikke
elektriske fly. Og nå har krigsindustrien fått vann på mølla. Tyskland øker sin
krigsinnsats til mer enn to prosent. Flere følger etter. Det er dårlig nytt for
klimaet. Men hvem bryr seg, nå som demokratiet er i fare for diktaturet fra
øst? Når det økonomiske diktaturet fra vest turer fram militært, henger vi oss
på med angrepsvåpen så det holder. Libya er et godt eksempel. Den andre grunnen
er at tiltakene er for smertefulle. Klimaet og jordkloden tåler ikke 8
milliarder middelklassemennesker. Og ingen er villige til å satse på at vi skal
bli færre folk. Det er bare en vei til bedre klima. Det er at vi minsker antall
mennesker på jorda. Men tanken dør i fødselen. Og mennesket vil dø av
overbefolkning som lemen i fjellet i dårlige museår.
Norge går dog en lys
tid i møte. Olje og gass, vår viktigste ressurs, er etterspurt som aldri før.
Vi lever på den grønne grein og vi vil surfe ut på den grønne grein. Andre
steder vil greinen dø, men det er ikke vår sak. Vi kriger og utvinner olje og
gass som aldri før.
Inge Jørgensen
Framsynt
Finansielt velvære
Publisert i TA 28.02.22 og i Varden
Det er godt å være pensjonist i Norge.
NAV setter penger inn på konto hver måned. Det gjør også pensjonskassa jeg var
medlem i hele mitt yrkesaktive liv. Til sammen gir det finansiell velvære, ikke
overdådighet som hytte ved sjøen eller på fjellet, ikke fancy biler, båter
eller boblebad. Likevel, finansielt velvære. Skal en ha det godt som
pensjonist, må en ha en stat som vet å fordele av overskuddet. Det må skattes.
Uten skatt, intet fellesskap, intet velvære.
Finansielt velvære var tilbudet fra BlackRock, verdens største fondsforvalter, til investorer,
også de små. BlackRock eier verden, sies det. «BlackRock Matters» stod det i en karikatur i avisa Pagina12
i Buenos Aires midt under Black Lives Matter-perioden. BlackRock
eier 1/3 av norsk vindkraft kan vi lese i Klassekampen. Dvs,
eierne av Black Rock vet vi lite om, de er skjult bak en mur av hemmelighold.
Om de skatter av overskuddet? Sannsynligvis ikke.
Nå står Norge foran en kinesisk,
økonomisk invasjon. Norge skal inngå en frihandelsavtale med kapitalismens mest
vellykka land. Partidiktaturet Kina har bygd seg opp en økonomisk styrke lille
Norge bare kan drømme om. Norge med all sin olje, sine fossefall, sitt stabile,
avtalebaserte arbeidsliv, uendelige naivitet og tiltro til frihandel. En
frihandelsavtale vil gi Kina mulighet for store utbygginger i Norge, som i
Afrika, med kinesisk arbeidskraft, til lav pris sett med norske øyne. Kina har
fordelt det økonomiske overskuddet godt utover egen befolkning og bragt 800
millioner mennesker ut av fattigdom. Det er vestlig kapital som har gjort det
mulig. Profitten var større i Kina enn i Vesten, derfor flytta kapitalen til
Kina hvor lønningene var lave. At hjemlig industri forsvant, betød ingen ting
for kapitalisten. De måtte dele kunnskap og forskning med kineserne, som hadde
forstått hva som var viktig for å bygge egen industri uten Vesten. Norge har
gjort det samme. Nå kommer Kina til Vesten, og de er definitivt ikke ute for å
hjelpe. De er her for å tjene penger, for å skape finansielt velvære hjemme.
Profitten flyttes til Kina, sannsynligvis uten beskatning. Hvordan går det da
med vårt hjemlige velvære?
Frihandelsavtaler skaper store verdier
for investorene. Ofte skaper de rett til framtidig profitt også. Demokrati er
ikke forenlig med slike avtaler. De gir kapitalen makt over folket som ikke kan
endre dem gjennom demokratiske prosesser. Demokrati er ikke forenlig med
økonomisk liberalisme, eller kapitalens diktatur. Dessverre har ingen av våre
sosialdemokrater i regjering forstått det. Ikke vår egen Terje Aasland heller.
De markedsbestemte strømprisene viser at frihandel dreper, men i AP har man
fortsatt et religiøst forhold til «det frie marked», markedet som har skaffa
oss dødelige høye strømregninger. Både mennesker, bedrifter og samfunn går
under når det uregulerte markedet får ture fram med sine ublu priser og
ågerrente.
Nå når BlackRock
og Kina tar over i Norge, går det ikke lang tid før vi ikke lenger har
finansielt velvære, verken som pensjonister eller som arbeidstakere. Trist, men
sant.
Inge Jørgensen
Samfunnsøkonom
Til Odd om ordføreren
Publisert i TA 18.02.22
Jeg er enig med Odd som skreiv i Varden at
ordfører Kåss er en uredd politiker, og det kan også
jeg sette pris på. Men når han stiller seg i gapestokken, som Odd skriver,
risikerer en å få tyn. Hadde han stilt seg opp som ordfører som virker for alle
innbyggerne og ikke bare for noen, så hadde han fått applaus.
Inge Jørgensen
Ordførerens elbil
Publisert i Varden
14.02.22 og i TA 16.02.22
Jeg leser ordfører Robin Kåss’ argumenterer slik at «alle» har råd til elbil og at
gratis el-bilstrøm er riktig. Det er sjølsagt feil. Det finnes ikke nok elbiler
til alle og det vil aldri finnes nok elbiler til alle. Naturressursene som
kreves for å lage en elbil er begrensa. Slik framstår elbilen som en
miljøsynder som heller aldri vil redde klimaet. Så motivasjonen for å kjøre
elbil er gratis strøm, ingen bompenger og lave avgifter. Rein svindel som vi
uten store inntekter ikke vil ha råd til, uansett. La oss få en ny ordfører, en
som forstår folk og framstår uten skylapper.
Inge Jørgensen
Strømpriser og bortforklaring
Publisert i Varden
27.01.22 og 10.02.22 og i TA 28.01.22
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide
mener Russland bruker gassen i et geopolitisk spill. Det står å lese i avisene
denne uka. Russland leverer gass til Vest-Europa som avtalt, men øker ikke
leveransen selv om etterspørselen er stor. Russlands ansvar for energikrisa må
anses som en bortforklaring av en mislykka energipolitikk, både i Vest-Europa
og i Norge. Tyskland faser ut atomkraft og kull uten å ha et godt alternativ.
Tyskland har heller ikke godkjent gassledningen Nordstream
2, som er ferdig og kunne ført til nye avtaler med Russland. I tillegg rammer
EU Russland med sanksjoner på en rekke områder. Det er et politisk valg, like
som energipolitikken. Så kan en vel si at Vest-Europas samla politikk fører til
høyere kraftpriser, ikke Russland. For Espen Barth Eide er det sjølsagt
behagelig å kunne skylde på Russland og slippe å ta ansvar for egen
nyliberalistisk politikk. Arbeiderpartiets fungerende ideologi,
markedsliberalismen, fører til økte strømpriser, ikke Russland. Det er en bortforklaring.
Inge Jørgensen
Ny sentralbanksjef
Publisert i Varden 05.02.22, i TA 08.02.22 og i PD 10.02.22
Jens Stoltenberg er blitt
sentralbanksjef. Gratulerer til Stoltenberg og kondolerer til det norske folk.
Jens Stoltenberg er den økonomiske liberalismens yppersteprest i Norge. Han
solgte Statoil og Telenor og han etablerte helseforetakene etter
nyliberalistisk ideologi. Ingen ting av dette har vært noen ubetinget suksess.
Vi kan forvente oss en fortsatt nyliberal økonomisk politikk, en politikk som har
ført oss i en formidabel energikrise. Samfunnet ødelegges av denne politikken.
Kondolerer.
Inge Jørgensen
Listhaugs logikk
Publisert i TA 07.02.22
Klassekampen 03.02.22 skriver at FrP og
Rødt finner sammen på Stortinget. Alle sakene er typisk venstresidesaker. FrP’s oportunisme kjenner ingen
grenser. Lishaug avslører sin liberalistiske logikk i
følgende utsagn om strømprisene; «Det som er saka her, er jo at det er det offentlege som tener seg søkkrike
i den europeiske kraftmarknaden, og då meiner vi det
er heilt feil at vanlege folk skal måtte betale
skyhøge straumrekningar. …. Vårt grunnsyn er
liberalismen. At marknad, konkurranse og fridom for
individet er bra.» Av dette følger at dersom det hadde vært private som tjente
seg søkkrike på det europeiske kraftmarkedet, så hadde det vært helt greit at
vanlige folk måtte betale skyhøye strømregninger. FrP’s
frihet for individet handler om friheten til de som kan investere, ikke de som
må betale. Med FrP’s frihetsforståelse blir vanlige
folk slaver av markedet. Dagens strømpriser har vi fått pga
markedet. Utenlandskablene har gjort oss avhengige av det europeiske markedet
til tross for at alle direktører, politikere, investorer og analytikere
garanterte en minimal prisendring for vanlige folk. Sannheten er at markedet
ikke forholder seg til garantier. Det eneste sikre er at markedet går for
høyest mulig profitt, uansett hvem som eier, stat eller private. Listhaug sier
videre: «Det er kapitalismen som har gjort Noreg til eit rikt land, og som har løfta millionar
ut av fattigdom verda rundt.» Det er feil. Det som har gjort Norge rikt er vår
forvaltning av kraftressursene, vannfallsrettigheter og regulering,
oljepolitikken siden 1960-tallet (hvor FrP ville selge olja til utlendingene
uten krav). Markedet kan ikke pyntes på, staten må ta kontroll over
kraftproduksjon, -distribusjon og -pris.
Inge Jørgensen
Nyvalg nå!
Publisert i TA 03.02.22
og i PD og Varden 08.02.22
Vestfold-Telemark blir delt.
Solbergregjeringens diktat skal reverseres. Ingen bør være overraska. Overraska
blir vi når våre valgte politikere fra AP og Høyre vil melde oss inn i Vestfold
fylke, uten å spørre innbyggerne. De ønsket ikke å avholde folkeavstemning om
Vestfold-Telemarks framtid, de ville bestemme sjøl, at vi skulle beholde
diktatregionen. Vi, folket, kan ikke la slike politikere få bestemme, vi må ha
demokrati, vi må ha nyvalg, nå!
Inge Jørgensen
Gratis Elbil-strøm
Publisert i Varden 03.02.22 og i TA 04.02.22
Nå skal de fattige ha wienerbrød.
Porsgrunn kommune gir elbileierne gratis strøm fordi Porsgrunn har tjent så mye
på Skagerak Energi. Det er jeg som har betalt denne gratis strømmen. Jeg som
kjører miljøvennlig bensinbil som har et lite miljøavtrykk sammenlikna med en
elbil. Verden er snudd på hodet. Nå selges elbilen Hongqi
e-hsp9 for ca.700.000. Den betegnes som en kinesisk luksussuv
og veier 2,5 tonn. Hvem i all verden tenker at det er en miljøvennlig bil? Nå
skal eieren av Hongqi får gratis strøm fra Porsgrunn
kommune, betalt av meg og andre som har skyhøye strømregninger. Nå står ikke
verden til påske. De nye religionene Den økonomiske liberalismen og Det grønne
skiftet ødelegger hele samfunn. Det er ingen ting grønt verken med Kina eller
med Hongqi. Jeg har en oppfordring til Porsgrunn
Kommune, ikke gi elbileierne mine penger, pengene fra strømregningene, gi dem
tilbake til oss som har betalt ublu pris.
Inge Jørgensen
Forbanna
Vi bør elske Sylvi Listhaug
Publisert i Varden
26.01.22 og i TA 29.01.22
Vi bør være glade i Sylvi Listhaug. Hun
viser hvordan FrP dyrker dobbeltmoralen og på ingen måte er til å stole på. Nå
forlater FrP troen på energimarkedet, etter først å ha omfavnet den og sørget
for at Norge blei en del av EU’s energimarked, så
kritiserer de regjeringen for å invitere Taliban til Norge for forhandlinger.
Listhaug og FrP inviterte Taliban da de sjøl satt i regjering. Snuperasjonen er et dobbeltmoralsk utstillingsvindu. Takk
Sylvi Listhaug. Vi kan stole på FrP, de skifter mening og står uten en
konsistent politikk.
Inge Jørgensen
1.elsker
100 dager etter valget, framtida skulle
vært lys
Publisert i Varden
21.01.22
Da valget var over skreiv jeg at
framtida er lys. Nå er det gått 100 dager og lyspunktene står i kø, selv med
korona og strømkrise. Blant lyspunktene er tannhelsestøtte, SFO-gratis
kjernetid, redusert barnehagepris og økt skatt for de største inntektene.
Dessverre ser det ut til at Arbeiderpartiet ikke har snudd mht
nyliberalismen. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarer slik på
spørsmål i Stortinget om strømprisene 20.12.2021:
«I engrosmarkedet for kraft fastsettes
kraftprisen som et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er
avgjørende for å sikre balanse i markedet fra dag til dag og time til time, og
er derfor et viktig grunnlag for forsyningssikkerheten for kraft.»
Dette er et dårlig tegn for framtida.
Dersom Arbeiderpartiet ikke endrer ideologi, fra nyliberalisme til sosialisme,
vil deres målgruppe Vanlige Folk tape stort både i arbeidslivet og i privatliv.
Stat og kommune inndrar milliardbeløp i form av høye strømpriser fra Vanlige
Folk. Strømstøtte hjelper noe, men gjør ingen ting med det grunnleggende
problemet, nyliberalismen. Det er på tide at Arbeiderpartiet finner tilbake til
røttene og leverer slik at framtida kan være lys. Alternativene finnes og
vokser på meningsmålingene. Her forstår man at nyliberalismen tar livet av hele
samfunn.
Inge Jørgensen
Nyliberalismen tar livet av hele samfunn
Publisert i TA 14.01.22
Det blei illustrert for oss allerede på
1990-tallet. Sovjetunionen falt fra hverandre og Russland valgte en kompetent
leder for revolusjonen, men en inkompetent leder til å føre samfunnet videre.
Det skulle vært et demokratisk land med sosiale goder folk var vant til fra
kommunismens tid. USA og vesten sendte sine verste nyliberalister som rådgivere
og det økonomiske livet blei sluppet «fri», fri for kontroll, fri for sosialt
ansvar, kun med et mål om å tjene mest mulig penger for investorene. Vi vet
hvordan det har gått. Samfunnet blei ødelagt, folk fikk aldri sin frihet, de
blei prisgitt nyliberalismens uforutsigbarhet.
Nå skjer det samme i Norge. Det sies at
ingen kunne forutsi de høye strømprisene vi har i dag. Det viser hvordan
nyliberalismen, hvor målet er høyest mulig utbytte og helt uten sosialt eller
samfunnsmessig ansvar, nok en gang er ødeleggende for selv veletablerte,
demokratiske samfunn. Grisebonden fikk nylig tre ganger så høy strømregning som
i fjor på samme tid. Slik fører til en død virksomhet. De store, kraftkrevende
industriene blei etablert med lave strømpriser. De har sjøl gått ut for å
regulere strømprisene, på tvers av de nyliberalistiske premissene. «Alle» mener
vi ikke kan leve med de høye strømprisene, og «alle» vil regulere
kraftproduksjon og -distribusjon. Noen angrer seg for vedtak de har vært med
på, så da er det vel bare å snu, gjøre det riktige og forlate nyliberalismen
som ideologi. Den hører ikke hjemme i et ansvarlig, demokratisk samfunn.
Inge Jørgensen
Nå er det vanlige folks tur
Publisert i Varden
06.01.22 og i TA 08.01.22
Nå er det vanlige folks tur til å betale
for det vanvittige kraftregimet vi har hatt siden 1990, innført av den
borgerlige regjeringen Syse med støtte av AP under Gro Harlem Brundtland.
Energiloven var et eksempel på Kåre Willochs seire, hans liberalisering av det
økonomiske Norge, markedets seier over fornuft og ansvarlighet. Gro Harlem
Brundtland var ingen sosialdemokrat, men en nyliberalist likesom Jens
Stoltenberg. Det er derfor ikke kommet noe oppgjør med den økonomiske liberalismen.
Fortsatt ikke i dag, med galopperende kraftpriser ser vi tegn til en endret
politikk. Terje Lie Aasland forventer en analyse av situasjonen, som om den
ikke finnes. Noe annet enn en reparasjon av de forfeilede kraftregimet finner
vi ikke tegn til. Kanskje er det lovende at NHO-direktør Stein Lier Hansen tar
til orde for å forlate liberalismen og sørge for et fornuftig kraftregime som
vil gi både vanlige folk og den kraftkrevende industrien levelige vilkår. Han
får støtte av Elkem, Norske Skog og Ereamet, tre
bedrifter som vil gå under med dagens kraftpriser. Regjeringspartiene stuper på
meningsmålingene. Det eneste som kan redde dem er et oppgjør med den økonomiske
liberalismen og troen på markedet. Det gjelder ikke bare kraftmarkedet, men
også helse-, sosial og utdanningssektoren.
Inge Jørgensen
Forvarsel
Publisert i TA 06.01.22
og i Varden 07.01.22
Bilbransjen melder om rekordsalg i 2021.
Både nye og brukte biler selges som aldri før. Forrige gang det var rekord var
i 1986. Det var i jappetida, etter at salige Kåre Willoch hadde deregulert
bankvesenet og utlånsjippoen stod i taket. Året
etter, i 1987, fikk vi det største børskrakket i nyere tid. Oslo børs sank 20%
på en dag, tirsdag 20.oktober 1987. Det var den gang ingen som forutså krakket.
Du skal se at bilsalget er et skikkelig forvarsel på at noe skremmende er på
vei. Ingen ser for seg noe krakk på Oslo børs i 2022. Nå går Norge så godt at
sentralbanksjefen øker rentene. Forvarselet er gitt, krakket kommer, sann mine
ord.
Inge Jørgensen
Økonomisk spåmann
Tidligere Avisinnlegg
Inge på Youtube
Guantánamo en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You
Should Worship the Lie - Cars and Coffee - Corona Corona - How can I stop - I have a dream
Til slutt noen
skjønnlitterære bidrag:
De
hvite båtene til Gaza
Med Fritjof Nansen på Frierfjorden
Da
Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik
Du skal dyrke løgnen
Publisert i TA 16.10.20
Av Inge Jørgensen
Du skal dyrke løgnen.
Du skal ljuge så du trur
det sjøl.
Du skal ikke vri på sannheten.
Sannheten har ingen plass i verden.
Du skal skape verden.
Du skal bestemme verden.
Du skal tro du er sann.
Du skal ikke bry deg om moral.
Du skal ikke filosofere.
Du skal handle.
Handlingen er sannheten.
Din handling er sannheten.
Uansett hva andre sier.
Det er din handling som er sannhet.
Uansett om din handling er løgn.
Løgnen er din sannhet.
Idiotene
Publisert i TA 24.03.21
Av Inge Jørgensen
Det er bare idiotene som ikke
investerer.
Eiendom er tingen.
Eiendom er gull.
Bare se og lær.
Pensjonsfond kjøper barnehager
Pensjonsfond sikrer gevinst.
Høyt utbytte.
På eiendom.
Gull er gull.
Gull stiger i usikre tider.
I dag er gull på topp.
Kjøp gull.
Hedgefond er tingen.
Hedgefond gir overskudd.
Skatt er noe dritt.
Skatteparadis er tingen.
Null skatt, stort utbytte.
Idiotene setter pengene i banken.
Eller betaler gjeld.
Renter finnes ikke.
Ikke betal gjeld.
Ikke sett pengene i banken.
Ikke vær idiot.
|
Kjønn og utvikling |
|
Pegagogisk-Psykologisk
Rådgiving - Kurs og foredrag - Artikler og bøker - Rehabilitering og
Habilitering
|
|
De tre panoramabildene kan
ses i full størrelse |
|
Eller besøk en av våre fylkeskommuner |
Tips en venn om disse sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):
Kommer du til
denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her