Grenland Sigarselskap feiret 20 år
i Grenland
Avisinnlegg
2009-2017 Avisinnlegg 2018-2022
Vanligvis
vil alle innspillene som står her ha vært publisert i TA, Varden og/eller PD
fra januar 2023.
Nå
publiserer jeg også stykker avisene ikke har tatt inn.
________________________________________________________________
Grenland Sigarselskap
feira 25 års-jubileum
Vi kosær
vårs i Grenland
Publisert
i TA og Varden 01.06.23
Det var
fredag 26.mai 2023 at 17 mann og en kvinne feira at Grenland Sigarselskap av
1998 fortsatt var ved god helse. Riktig nok truer politikere med å forby salg
av tobakk, inkludert sigarer, mens de tillater bruk av hasj, marihuana og
kokain, for ikke å snakke om snus og skrå. I Grenland Sigarselskap sigarerer
man, tar seg god tid, senker skuldrene, lar hverdagens strev og mas fare og
forlenger livet med en god sigar. «Det er helse i hvert trekk,» er
gjennomgangsmelodien.
Håkon
Aanonsen fra Sigar.com kom med en gottepose og i Rådhustrappa nøt menn og
kvinne en Chess Double Corona og stilte seg opp så to ungdommer kunne forevige
den lykkelige tildragning. Takk til ungdommene. Dagens taler var tidligere
medlem og nåværende ordfører i Bamble, Hallgeir Kjeldal. Han minnet sin tid i
selskapet og gledet seg med medlemmene over det gode samhold.
Etter
Trappa var det stor servering i Borgerklubben Humanitas’ lokaler ved utløpet av
Lillælva. Anders Pedersen fra Spilleringenkasserolle serverte sju retter kjent
som Babettes Gjestebud. Someliér Vidar Oterkiil stilte med passende viner til
de sju rettene og Line og Marita, vertinnene i Borgerklubben, serverte og
sørget for at medlemmene i Sigarselskapet fikk alt de trengte. Anders hadde
lagt sin sjel i maten som smakte himmelsk fra første rett, skildpaddesuppe, til
siste, frukt. Imellom der fikk vi Blinis Demidoff, Vaktler i butterdeigskiste,
salat, oster fra Telemark og kaka Baba Rum. Naturlig nok måtte gjestene ha en
lengre pause ved vannet hvor sola skinte om kapp med de sigarerende. Været blei
bare bedre og bedre, så etter maten nøt man flere sigarer, gode samtaler,
heftige diskusjoner om utviklingen på Cuba og taler og fortelleringer fra
Sigarselskapets lange historie. Det var også gaveoverrekkelser fra presidenten
i Det norske Cigarselskap, Ole Gunnar Hauso, foruten fra Håkon Aanonsen.
Presidenten de siste ti årene, Frank Lüdke, trakk opp linjene for de neste 25
år før de siste gjestene forlot Borgerklubben i tre-tida på natta.
Inge Jørgensen
Karjolen,
Demokratiet og Gin
Upublisert
Bilde
Karjolen Pub inviterte nylig statsviter Dag
Einar Thorsen fra Universitetet i Sør-Øst Norge til snakke om «Er demokratiet i
fare?» Et titalls frammøtte hørte han starta med å svare ja. Først kom en
gjennomgang av hva som kjennetegner demokratiet. Og så kom begrunnelsene. Det
første var de økende forskjellene i samfunnet. Det påviste Thomas Picketty som
i 2013 ga ut boka «Kapitalen i det 21.århundre» som viste hvordan noen få
mennesker tilraner seg store deler av verdiskapningen i samfunnet, mens andre
taper. To år seinere kom boka «Ulikhetens økonomi» som gir et bilde av hvordan
økende ulikhet er et samfunnsproblem. Siden la Thorsen vekt på den lave andelen
som velger de som skal velges. Partiene har ikke så mange medlemmer, og dermed
er det ikke så mange som bestemmer hvem som skal stå på toppen av valglistene.
Bilde
Lørdag 6.mai kom Richard Nordahl fra Det Norske
Brenneri og serverte et 40-talls mennesker Gin i ulike varianter. Harahorn Gin
har vinni flere priser, bl.a. prisen for Verdens Beste Gin og Verdens Beste
Brennevin i 2019. Vi som smakte kan forstå hvorfor. Vi fikk også en Lyng
Norwegian Botanical Gin, en smaksbombe av de sjeldne. Karjolen serverte også
tapas i rikelige mengder. Alt godt.
Det er rart med det, stimulerende midler
trekker flere mennesker enn stimulerende foredrag.
Inge
Jørgensen
Stimulert
Læreryrket og rekruttering
Publisert
i Varden 03.05.23 og i PD og TA 04.05.23
Lærerutdanningene mangler søkere og NRK lurer
på hvorfor. De intervjuede peker på svake vurderinger av
utdanningsinstitusjonene og lærerstreiken i fjor som ikke bar bud om annet enn
elendighet. Sjøl tenker jeg at Kommunenes Sentralforbund har skylda. KS overtok
forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 og har siden ikke vært seg sitt ansvar
bevisst. Lærerne var en høytlønnsgruppe i KS-systemet. De var høyt utdannete og
dermed høyt lønnet, relativt sett, ikke reelt sett. Ansatte med samme
utdanningsnivå i privat sektor tjente mer. Men for KS blei det vanskelig å
opprettholde den relativt høye lønna. KS har mange lavtlønnede som også skal ha
sitt. Så lærerne har tapt på å ha KS som forhandlingsmotpart. Det blir ikke
bedre av at Staten ved Rikslønnsnemnda sørger for ytterligere tap for lærerne.
Staten, partiene og KS bør kjenne på skammen over de manglende søkerne til
lærerutdanningene. Framtidige generasjoner vil være taperne. Dessverre bærer
dagens 1.maitale bud om at det er en lang vei fram. Tom Egil Flata i LO tordna
mot lærerne som ønsker seg et lønnsløft, relativt sett. Barnebarna hans kan se
langt etter et kvalifisert lærerkorps.
Inge Jørgensen
Gammel lærer
Turorientering
Publisert
i TA 29.04.23
Så er vi i gang igjen. Porsgrunn
Orienteringslag – POL - har lagt ut
poster som vi kan gå til helt fram til 1.oktober, noen helt til 1.november. I
år finner vi poster i områdene Bjørtvedtskauen, Heistad, Langangen, rundt
Eidangerfjorden, Hvidtsteinkjenn og i Kilebygda. I dag, onsdag, var jeg på en
lett tur i Bjørtvedtskauen i strålende sol. En hyggelig tur. Det vi ser etter
er orienteringsbanner i hvit og oransje, med nummer og kode. I år kan du
registrere postene på flere måter. Du kan skrive koden på kartet og sende inn
til POL, eller du kan notere koden på en nettside eller i en app, eller du kan
scanne en QR-kode og dermed registreres posten. Noe for enhver smak. Kartene
får du kjøpt hos Dyring Bokhandel i Storgata eller på nett. Kom deg ut på
kjente og ukjente steder, gå utafor stiene og nyt naturen. En stor takk til
POL.
Inge
Jørgensen
Skatteflyktning eller fordrivi
Publisert i TA 27.04.23 og Varden 28.04.23
Jens Rugseth fra Porsgrunn er en milliardær
som har flyktet til Sveits for å slippe å betale skatt. Han mener han er jaget,
men det kan vel diskuteres. I Varden 25.04.23 kan en lese at han er god for
2,35 milliarder (Kapital 2022), men likningsformuen er «kun» på 598 millioner.
Han tjente 82,2 millioner kroner i 2021 og betalte 31,6 millioner kroner i
skatt som gir en skatteprosent på 38,4%. Han flyktet, eller blei fordrivi,
fordi han skulle betale en forhåndsskatt på 35 millioner kroner for 2023. Det
skal være penger han ikke har. Hvordan han kan ha søla bort mer enn 50
millioner kroner (inntekt etter skatt) på ett år er vanskelig å forstå. En må
anta at han har tilsvarende inntekt i 2022, ca.137.000 kroner HVER dag, så han
bør ha mer enn nok å betale med. Rugseth har vært flink med penger og nå viser
han seg «flink» som fordrivi. Han ofrer to at de 61 dagene han kan være i Norge
i året for å slippe den norske skatten, bruker dem på Debatten på NRK og et
kort besøk hos sin 92 år gamle mor. Det er rørende. Rugseth har sikkert
oppfattet at vi har «progressiv» beskatning i Norge. Da jeg var kommunalt
ansatt, betalte jeg mellom 30 og 36% i skatt på en ganske alminnelig inntekt.
Det er ikke veldig progressivt når skatten på 82 millioner kroner ikke er
høyere enn 38%. Rugseth og andre skatteflyktninger må ha meg unnskyldt. De har
tjent seg søkkrike på virksomhet i Norge, de bør skamme seg som stikker av fra
familien og som stikker av fra et personlig bidrag til det norske samfunnet.
Inge Jørgensen
Skattevillig
Dr.Dropin
satser i Sveits
Publisert i TA 19.04.23
Når
kundene flytter, flytter tilbudene etter.
Inge
Jørgensen
SV, fattigdom og Tom Erik Thorsen
Publisert
i Varden 15.04.23
Vil SV demontere den norske modellen, spør Tom
Erik Thorsen og svarer sjøl ja. Kirsti Bergstø vil skrote arbeidslinja i NAV
fordi det er en fattigdomsfelle. Arbeidslinja krever at du aktivt søker arbeid
for å få stønad fra NAV. Ole Johnny Hansens tegning er en trist understreking
av Thorsens poeng, folk er late og foretrekker et liv på NAV foran et arbeid.
Thorsen skulle ønske at SV var opptatt av å skape verdiene og ikke bare fordele
dem. Thorsen og Hansen inntar her posisjonen til det som har utviklet seg til
en aksept for fattigdom. Fattigdom utvikler seg når noen får stadig mer av
verdiskapningen enn andre. Kapitals milliardæroversikt viser at Norge får
stadig flere milliardærer, kanskje den største økningen pr. innbygger i hele
verden. Det skapes enorme verdier i Norge, men de fordeles stadig dårligere.
Det tristeste er at noen velger å flykte utenlands for å slippe å bidra med
personlig skatt til det norske samfunnet. Andre får en stadig mindre del av
kaka og havner i fattigdom. Det skjer ikke bare i Norge, i USA har en nå stilt
seg spørsmålet hvorfor de har så mange fattige. Svaret fikk de i bøkene The
Powerty Paradox av Mark Robert Rank og Powerty by America av Matthew Desmond
(omtalt i Washington Post), “Det er fordi vi tillater det.» Det svaret
kan vi gi i Norge også. Siden Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens
Stoltenberg har den økonomiske liberalismen fått utvikle seg. Kapitalen er
blitt deregulert og får nå flyte fritt. Kapitalismen må alltid ha en
arbeidskraftreserve for å holde lønningene nede. Tilslutningen til EU gjennom
EØS har ført til arbeidskraftinnvandring som har presset lønningene og som har
ført til at vi nå mangler fagarbeidere i nær sagt alle yrker. EU bygger på fire
såkalte friheter hvorav fri flyt av kapital er den eneste med makt og som
dermed styrer utviklingen. EU har, f.eks. gjennom domsavsigelser, ødelagt
arbeidslivslover som beskytter arbeidere. Og utviklingen går derfor mot større
forskjeller, som en må erkjenne er den største trusselen mot den norske
modellen. En uregulert og uskattet kapitalisme er den største trusselen mot
velferdsstaten, den norske modellen og tilliten i samfunnet. En rettferdig
fordeling av verdiskapningen er klassekamp, SV inntar de fattiges posisjon, helt
nødvendig for å opprettholde tilliten og den norske modellen. Vi trenger en
bedre fordeling og ikke skatteflyktninger. Her har Thorsen og Hansen en
oppgave.
Inge Jørgensen
Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden
13.04.23 med to bilder
Hver første lørdag i måneden er det bluesjam
på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det. Grenland Blues og Rootsklubb
arrangerer og slipper til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte.
Scenen befolkes av musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160
bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg bekjent er det ingen
eldresentre som trekker så mange mennesker.
Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte
oss at The Thrill is Gone, BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er,
ble ikke sagt. Men det var mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet
bak er gjengangere på jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt
kjærlighet eller smertelig erfaring. Ikke for det, håp er det også, som Muddy Water synger,
You seem to love me baby, please call me on the phone some time.
Grenland Blues og Rootsklubb blei starta i
1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter. Jammen på Kafé
K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som en lørdag
formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i
Grenland.
Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen
Karjolen og akevittens venner
Publisert
i PD 22.03.23 og i TA 27.03.23 med bilde
Karjolen inviterte til akevittsmaking lørdag
18.mars. Det NORSKE Brenneri stilte med en rekke godsaker og vi fikk smake på
fire av dem. Først ut var Fandens Korona, en blank akevitt med smak av dill,
karve, sitrus og ørlite pepper. Vi fikk også Arvesølv som kommer i flere
varianter, vår var en akevitt som er
premiert flere ganger med dobbelt gull, som betyr at den har fått mer enn 95
poeng av 100 i en internasjonal konkurranse. Arvesølv er også blitt kåret til
Nordens beste akevitt. Vi som smakte, kan forstå hvorfor. Vår utgave var en
fatlagret utgave med smak av sherry, plomme, søt appelsin, ørlite karve og
lakris. En skikkelig godsak. Seansen blei avslutta med en jegerakevitt. Flaska
informerte om jakttidene til de ulike byttedyra så jegerne aldri skulle være i
tvil om de var innafor, selv når de kunne føle seg litt utafor etter en
mislykka jakt. Aroma og smak handler om karve, anis, krydder, vanlige og gir en
lang ettersmak Munngodt for akevittens venner.
Stor takk til Karjolen som framstår som en
kulturpub. Det er bare å sjekke ut deres rikholdige meny for våren 2023.
Inge Jørgensen
Begeistret deltaker
Fosen, demokratiet og kapitalismen
Publisert
i Varden 10.03.23 og i TA 15.03.23
Hvordan skal vi forstå demokratiet i Norge når
Regjeringen ikke retter seg etter Høyesteretts vedtak? Vi har et
maktfordelingsprinsipp i Norge. Den utøvende makt, Regjeringen, den lovgivende
makt, Stortinget og den dømmende makt, rettsvesenet og Høyesterett. Det er
vanlig å følge vedtak i rettssystemet. Uten respekt for rettslige vedtak vil
demokratiet forvitre. Nå er vi i en situasjon hvor Regjeringen ikke retter seg
etter vedtaket fra Høyesterett om at konsesjonen til å bygge vindmøller på
Fosen strider mot urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Regjeringen
pålegger ikke å rive vindmøllene, isteden forsøker de å omgå Høyesteretts
vedtak ved å gjøre nye vedtak som de håper skal respektere samenes rettigheter
og menneskerettene. Hvorfor setter Regjeringen tillitten til demokratiet i
spill i denne saken?
Etter min mening er det kun en god grunn, det
vil koste penger, store penger. Dersom Regjeringen pålegger riving av
vindmøllene må Norge betale for rivingen, de vil måtte betale erstatninger til
samene og reindriverne, de vil måtte betale erstatning til vindmølleselskapene
og, kanskje viktigst, de vil måtte betale vindmølleselskapene for tap av
framtidig profitt. Det siste gir de virkelig store pengene, og dette vil ri
framtidige regjeringer som en mare i mange år. Erstatning for tap av framtidig
profitt er kapitalismens endelige seier over demokratiet. Demokratiet styrer
ikke utviklingen i samfunnet, det er det kapitalen som gjør. Penger er makt,
makt som ikke er underlagt demokratiske institusjoner. For meg betyr det at vi
må bekjempe kapitalismen. Kapitalismen må underlegges kontroll og ikke gis
fritt leide. Da blir det som hos Matteus, den som har, skal få mer og den som
lite og ingenting har, skal miste alt.
Så min løsning er å respektere Høyesterett, å
redde demokratiet, rive vindmøllene, kompensere for investeringene til
vindmølleseksapene og til slutt nekte å betale for tap av framtidig profitt.
Alternativet til vindmøllene på Fosen er sannsynligvis atomkraft, en lite
miljøinngripende kraftprodusent, i motsetning til vindmøller i uberørt natur
som har et miljøavtrykk som ikke er til å leve med.
Inge Jørgensen
Fra dobbelt beskatning til null beskatning
Publisert
i TA 07.03.23 og i Varden 09.03.23
De rikeste blant oss har økt sin formue med
300% siden 2000. Det er en firedobling. Gjennomsnittlig realinntekt for
arbeidstakerne har økt med 41%. Dette er beregnet av Teknisk Beregningsutvalg
og Kapitals oversikt over Norges rikeste og omtales i Klassekampen 06.03.23. LO
og NHO har omtalt saken og erkjent de faktiske forhold. Men ingen ser seg
ansvarlig for misforholdet. De rikeste blant oss flytter til Sveits for å unngå
skatt, en skatt de har visst de en dag måtte betale. Men så har skatteangsten
blitt for stor og de drar sin kos uten å bidra til fellesskapet. Hvorfor er det
så vanskelig for de rikeste å bidra personlig med skatt slik alle vi andre må
gjøre?
Skattereglene våre har endret seg over år. Både
bedrifter og enkeltpersoner med investeringer i flere land opplevde det som ble
kalt dobbeltbeskatning. De måtte skatte både i produksjonslandet og i det
landet der de var bosatt. Deres kamp mot dobbeltbeskatning ble belønnet, de ble
hørt. Nå skulle de slippe med å betale skatt der bedriften hadde hovedkontor
eller der de var bosatt. Så poppet det opp med skatteparadiser. Luxemburg var
en av dem. De tilbød en minimal beskatning og tiltrakk seg bedrifter fra hele
Europa, om ikke hele verden. Slik ranet de andre land i Europa og skapte seg
selv en formue. Sveits har alltid vært attraktiv når det kommer til skatt. Så
nå flytter norske rikinger til Sveits, danner sin egen, lille getto, og bedrar
det norske folk for rettmessige bidrag til fellesskapet. Skattereglene ble
endret fra dobbelt beskatning til null beskatning. Det er på tide å endre de
internasjonale skattereglene slik at også rikingene må bidra med personlig
beskatning der verdiene skapes.
Inge Jørgensen
Se alltid lyst på livet
Publisert
i TA 22.02.23 og i Varden 24.02.23
Du må komme med løsninger, sa en venn litt
oppgitt, ikke bare kritisere. Du er mørk nå, du som ennå er en ung mann, sa en
annen. Jeg er 71 år og er blitt kalt både sinna mann og kranglefant. Men også
en klok gammel mann. Så her kommer noen optimistiske løsninger.
Sats på atomkraft, slik milliardær Trond Mohn
gjør. Ulykken i Fukusjima var et jordskjelv og en tsunami, ikke en atomulykke.
Med ny forskning blir avfallet minimalt og framtidig lagring et mindre problem.
Vindmøller langs E-18 er Terje Lien Aaslands drøm. Hvorfor ikke hvert hus sin
vindmølle? Det bør være mulig. Og jordvarme og varmeutveksling fra
Porsgrunnselva, slik de har hatt på Down Town siden 1986. Hvorfor skal
svenskene være bedre enn oss på jordvarme? Minigassverk på oljeplattformene med
CO2-fangst og -lagring bør være hovedregelen. Kortreist gass og kortreist
lagring. Det må da være bedre enn CO2-fangst på Norcem som må fraktes til Nordsjøen
for å lagres i oljebrønnene. Når oljeplattformene og Melkøya bruker egen gass i
kraftproduksjonen vil en frigjøre enorme mengder elektrisk kraft til
fastlandsindustrien, ikke minst i Finnmark hvor en sliter med å få nok kraft
til ny industri. Så et siste industriforslag, sats på arbeidsintensiv industri
som gir arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke på datasentre som krever mye
kraft og gir få arbeidsplasser.
Helt til slutt, øk de personlige skattene, mest
for de som har mest. Siden Kåre Willochs tid, 40 år tilbake i tid, har vi fått
en sterk økning i privat rikdom og en tilsvarende utarming av det offentlige.
Det er bare å se til hytteutbyggingen, bilparken, båtfolket og eiendomsprisene.
De som har mest har fått mest, mens de som minst har, har fått relativt mindre.
Den private rikdommen tvinger fram privatisering av offentlige tjenester som
helse og utdanning. Det vil alle tape på, så det må unngås. Øk de personlige
skattene og krev utflyttingsskatt når rikinger velger å stikke av fra skatteplikten.
Så se alltid lyst på livet, flere positive
forslag vil komme.
Inge Jørgensen
Alltid lys til sinns
Herfra og ut
Publisert
i PD 07.02.23 og i TA 16.02.23
Ifølge helseminister Ingvild Kjerkol må vi gamle
gjøre mer for å planlegge for egen alderdom. Hun følger i sporene til Erna
Solberg og Høyre som prediket dette i en Stortingsmelding, nr.15 (2017-18). Her
kan en lese at eldre bør planlegge å «tilrettelegge egen bolig, investere i
venner og sosialt nettverk og opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et
aktivt liv». Jo, takk. Sjøl spiller jeg i band med gode venner. Vi spiller
i hovedsak låter vi har laga sjøl, kreative som vi er. Vi bruker flere
hjernehalvdeler og har stor glede av det. Jeg følger med i media, skriver
ytringer til avisene, møter ulike vennegrupper minst en gang i uka, oftest
flere. Jeg gjøre mine styrkeøvelser slik at jeg skal kunne komme opp fra golvet
om jeg skulle være så uheldig å gå på trynet. Ute bruker jeg brodder når det er
glatt. Jeg måker snø og går på ski, turer i skog og mark. En venn av meg har
planlagt seg til en leilighet på ett plan, med plass til rullatoren sin.
Balansesvikten har han ikke planlagt for. Den bare kom. Så han falt, kom seg
ikke opp, gjorde på seg og venta på hjemmesykepleien som han tilkalte ved et
trykk på alarmen som satt på armen. Det tok sin tid. En annen falt og brakk
lårhalsen, havna på sykehjemmet for resten av livet. Inntil dette skjedde var
planen å bo i den tilrettelagte boligen hun hadde skaffa seg livet ut. Det går
ikke alltid som planlagt. Sjøl merker jeg et sviktende minne, en balanse som
heller ikke er som før. Så nå går jeg ned bakkene med skia i armene heller enn
å kjøre utfor. Det tas mange grep, men det hjelper ikke med gode planer når
livet ubønnhørlig går mot slutten. Da må det hjelp til.
Jeg kan være fristet til å gjøre som Lise
Fjeldstad, å planlegge for slutten. Det er ingen drøm å få sykehjemsplass sjøl
om mine erfaringer med sykehjem er de aller beste. De ansatte er noen engler
(ikke mitt uttrykk), det er et godt sted å være for den som trenger det, men
det er vel ikke der en ønsker å være. Noen ønsker seg hjem til gud, men han har
det ikke travelt. Jeg planlegger å sette meg i Minneparken og se om jeg kan få
et tilbud som gjør det mulig med en rask og verdig avslutning. Jeg ønsker ingen
langsom nedtur med den beste pleie.
Så jeg skreiv en tekst om dette, Herfra og ut,
og spilte den inn:
Jeg skal faen ikke forebygges. Jeg skal levva livet.
Jeg skal faen ikke livsforlenges. Jeg skal velge sjøl.
Jeg skal spelle som gamle instrumenter, skal jeg, til jeg dør.
Herfra og ut går det vakent fort.
Herfra og ut er det rock’n’roll.
Så her er min
plan. Så kan Kjerkhol og Solberg si hva de vil.
Inge Jørgensen
Eldre med ansvar
Mer av alt – raskere
Publisert
i TA og Varden 08.02.23
Energikommisjonen er ikke snaue. De går strake
veien til kapitalismens kjerne, evig vekst, og forordner mer kraft uansett om
det er naturødeleggende eller ikke, og de vil det skal komme fort. Istedenfor å
husholdere med den kraften vi allerede har. Vi har mer enn nok kraft om vi
satser fornuftig. Sparing er en sak. Her hjemme sparte vi nesten 20% på
strømforbruket siste året. Det blei kaldt i heimen og noe kompenserte vi med
vedfyring, ikke særlig miljøvennlig, men temperaturen er minst to grader lavere
enn året før, under 20° C. Sunt? Ikke vet jeg, men trivelig er det ikke. Skal
vi satse på kraftkrevende industri, må det være en som gir arbeidsplasser og
skatteinntekter til landet. Vi kan ikke slippe til datasentre og bitcoin som
ingen arbeidsplasser gir og som fører overskudd til skatteparadiser. Vi kan
ikke elektrifisere sokkelen heller. Vi må bruke gassen der til å drive
plattformene, og så får vi bruke vår antagelig verdensledende teknologi til å
fange co2 og sende den ned i brønnene. Dersom Melkøya fanger co2 fra
kraftproduksjonen istedenfor å legge beslag på all kraft i Finnmark, kan
Finnmark tiltrekke seg ny industri. Det må da være et poeng.
Kapitalismen krever evig vekst. Kloden tåler
ikke evig vekst. Men hittil går det som med torsken i Skagerak. En høster til
det ikke er mer igjen. Når det ikke er mer igjen, hva kommer da? Jeg vet
svaret, vet du?
Inge Jørgensen
Veien til sperregrensa
Publisert i Varden 04.02.23 og i TA 06.02.23
Terje Lien Aasland var i Politisk kvarter
1.februar. Hans opptreden viser med all ønskelig tydelighet hvorfor Arbeiderpartiet
er på vei til sperregrensa. Han omfavner EU/EØS/Acer og den økonomiske
liberalismen, utenlandskablene, fri flyt av strøm og kapitalismen som sådan. AP
har gitt bort råderetten over vannkraft og prisfastsettelse til EU/Acer. Dermed
er vårt konkurransefortrinn borte.
Billig kraft har bygd Norge. Forut for de store utenlandskablene fikk vi
garantier om fortsatt lave priser, men kapitalismen virket som før, helt uten å
ta hensyn til politikernes garantier. Nå tar Aasland igjen til orde for lave
priser, bare vi får bygget ut nok kraft. Det er bygd på overtro, ikke på en
forståelse for markedsliberalismen, den uregulerte kapitalismen. Grunnen til at
Arbeiderpartiet går mot sperregrensa er at de ikke står til troende. En gjentar
det som har vist seg å være løgn. Å avvise kapitalismens vesen er rein dumskap,
eller i beste fall uvitenhet. Vanlige folk har forstått det. AP henger etter.
Det eneste forutsigbare i kapitalens verden er at overskuddet skal maksimeres.
Derfor vil ikke Aasland og AP kunne garantere noen ting uten å ta politisk grep
om kraftprisene. Kapitalismen må holdes i band, ikke få virke uregulert.
Inge Jørgensen
Kriminell
kommunal kapitalisme
Publisert
i TA 03.02.23
Vi
blir alle slaver under kapitalismen. Slavedriveren svinger pisken eller binder
oss til avtaler vi ikke kan si nei til. I sin tid eide Væreierne båt,
fiskemottak, bolig og butikk. Arbeidstakeren måtte ta til takke og betale. I
dag eier kommunen Borgehagen boliger og gjør avtale om strøm og oppvarming,
mens leietakeren må ta til takke. Endog må leietakeren betale overpris for
oppvarming. Dette er kriminelt, forbudt ved lov. Men sånn er kapitalismen.
Kriminell. Den må bekjempes på lik linje med annen kriminalitet.
Inge
Jørgensen
Kunstig intelligens
Publisert i TA 02.01.23 og i Klassekampen
06.01.23 lett omskrivi
AI, Artificial Intelligence, skal bli den nye
utfordringen for menneskeheten. Noen frykter at AI vil overta styringa av
utviklingen i verden. Det er mulig det, men jeg nærer ingen stor frykt. Om jeg
skulle frykte noe, må det være at mange av oss stiller oss likegyldige. Før jul
var det snakk om at AI-tilbudet ChatGPT ville overta for egne
skriveferdigheter. Så jeg gjorde et forsøk og ga ChatGPT et oppdrag.
«Skriv
et stykke om strømkrisa i Norge». Redegjørelsen fra ChatGPT:
«Strømkrisa
har rammet Norge hardt. Dette er et resultat av manglende investeringer i
infrastruktur og vedlikehold av strømnettet. Dette har ført til kraftig økning
av strømprisene, noe som har rammet folk flest. For å bekjempe strømkrisa har det
blitt etablert en rekke forskjellige programmer og tiltak. Dette inkluderer
økte investeringer i ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende strømnett.
Det har også blitt innført energieffektive tiltak som økonomisk støtte til
energibesparende tiltak og energiopplæring. I tillegg har det blitt etablert en
rekke kraftkilder. Dette inkluderer solenergi, vindkraft, biomasse og andre
fornybare energikilder. Dette er….»
ChatGPT
slutter litt brått fordi jeg ba om 325 ord. Redegjørelsen må også leses i lys
av AI’s begrensninger. For det første er ikke AI oppdatert. Den mangler
informasjoner om det siste årets erfaringer. Men det neste er viktigere,
ChatGPT går med på et premiss jeg la inn nettopp med tanke på det siste årets
erfaringer, at vi har ei strømkrise. Vi ikke hadde noen strømkrise med de
opplysninger ChatGPT satt med, så intelligensen er totalt fraværende. Det
«riktige» svaret ville vært at vi ikke har noen strømkrise.
Her
ligger den store frykten for AI, at AI gir oss svar, løsninger og forslag på
feil premisser. Intelligens er i siste instans forbeholdt mennesker. Og
viktigere, klokskap er vi aleine om (selv om det sikkert er noen som mener at
både hvaler, elefanter og blekkspruter kan oppvise det samme).
Inge Jørgensen
Inge
på Youtube
Guantánamo
en mi corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie
- Cars and Coffee
- Corona Corona - How
can I stop - I have a dream
Til slutt noen
skjønnlitterære bidrag:
De
hvite båtene til Gaza
Med Fritjof Nansen
på Frierfjorden
Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik
Du skal dyrke løgnen
Publisert
i TA 16.10.20
Av Inge Jørgensen
Du skal dyrke løgnen.
Du skal ljuge så du
trur det sjøl.
Du skal ikke vri på
sannheten.
Sannheten har ingen
plass i verden.
Du skal skape verden.
Du skal bestemme
verden.
Du skal tro du er sann.
Du skal ikke bry deg om
moral.
Du skal ikke
filosofere.
Du skal handle.
Handlingen er
sannheten.
Din handling er
sannheten.
Uansett hva andre sier.
Det er din handling som
er sannhet.
Uansett om din handling
er løgn.
Løgnen er din sannhet.
Idiotene
Publisert i TA 24.03.21
Av Inge Jørgensen
Det er bare idiotene
som ikke investerer.
Eiendom er tingen.
Eiendom er gull.
Bare se og lær.
Pensjonsfond kjøper
barnehager
Pensjonsfond sikrer
gevinst.
Høyt utbytte.
På eiendom.
Gull er gull.
Gull stiger i usikre
tider.
I dag er gull på topp.
Kjøp gull.
Hedgefond er tingen.
Hedgefond gir
overskudd.
Skatt er noe dritt.
Skatteparadis er
tingen.
Null skatt, stort
utbytte.
Idiotene setter pengene
i banken.
Eller betaler gjeld.
Renter finnes ikke.
Ikke betal gjeld.
Ikke sett pengene i
banken.
Ikke vær idiot.
Kjønn
og utvikling Kan de underordnede tale? ADHD-overdiagnostisering av desemberbarna Fagopplæring for framtida
Fullført videregående opplæring Hvor
blir de av, de vi jobber med i PP-tjenesten |
|
De tre panoramabildene kan ses i full størrelse |
Eller besøk en av våre
tidligere fylkeskommuner |
Tips en venn om disse
sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):
Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller
til venstre, trykk her