Grenland Sigarselskap feiret 20 år
i Grenland
Et sykt folk
Publisert
i Varden 23.07.22 og i TA 26.07.22
Det private helseforetaket
Volvat skal etablere seg på Down Town. Det gir oss flere, såkalt «frie valg»
til helsetjenester. De kommer i tillegg nytt helsesenter på Vestsida og i
Behakvartalet. Fra før har vi Aleris Røntgen i Behakvartalet og Søsterhjemmet
Medisinske senter i Gamleveien på Østsida hvor jeg sjøl går når jeg trenger
det, Porsgrunn legesenter, Frisebrygga legesenter og Vestsiden legesenter.
Dette er bare de som er i sentrum. Alle disse konkurrerer om de samme legene og
helsearbeiderne, også med de offentlige helse- og sykehustjenestene.
Det er det med
privatiserte tjenester at de tilbyr hurtig behandling dersom du kan betale for
deg. En venn av meg skulle få sjekket kreft og kunne velge mellom Aleris og
Sykehuset Telemark. Ventetida var den samme begge steder. Men Aleris kunne
tilby raskere behandling om en ville betale for det. Det hjalp ikke om
vedkommende kunne stille opp på kort varsel i tilfelle noen ikke møtte opp.
Det er også det at
private oftest tilbyr avgrensede tjenester, mens det offentlige må ta de
kompliserte, uforutsigbare med potensielt lang liggetid. De må også ta akutte
behov. Det gjør at private tjenester har et konkurransefortrinn i når det skal
rekrutteres helsepersonell.
Volvat etablerer seg på
Down Town. Der kan de tilby gratis parkering, mens Sykehuset Telemark tar
betalt for parkeringen. En kan undre seg på hvorfor, men det antas at de
mangler finansiering og ser sitt snitt til å dekke noe av underskuddet. Volvat
har dermed nok et konkurransefortrinn. Som Aleris i Behakvartalet eller Søsterhjemmet
hvor det parkeres gratis i gatene til den store gullmedaljen.
Det offentlige
helsetilbudet svekkes med etablering av private tjenester som Volvat. Det betyr
at de bemidlete nok en gang vinner i kampen om våre felles ressurser.
Inge Jørgensen
Fastpasient
Duksen
Publisert
i TA og PD 21.07.22 og i Varden 22.07.22
Duksen blei han kalt,
flinkeste gutt i klassen. Nå er det Jonas Gahr Støre som er duksen. Flinkeste
gutten i klassen for økonomiske liberalister. Den klassen som skyr politisk
inngripen i markedet. Mens Macron i Frankrike og Pedro Sánchez i Spania har
tatt politisk grep og skapt makspriser på strøm i hjemlandet, sverger Jonas
Gahr Støre til markedets regulering av prisene. Vi ser hvordan det går, både
folk og bedrifter dør av Støres politikk. Folk flest, det store flertallet med
begrenset økonomi, blør i hjel i en sakte død. Det er en skam at Jonas Gahr
Støre kaller seg sosialdemokrat. Markedsstyring har ingen ting med et sosialt
samfunn å gjøre og heller ikke med demokrati. De beste kapitalistene i markedet
i dag er kineserne som er styrt av et partidiktatur. Støre fører en uansvarlig
retorikk, en uansvarlig politikk og unnlater å ta nødvendige grep for å redde
det norske samfunnet fra det totale havari.
Inge Jørgensen
Fra bakerste benk
Ris til egen bak
Publisert
i TA 05.07.22
Europa og USA er i krig
med Russland. Det føres en økonomisk krig som Europa og USA vil tape.
Sanksjoner og boikott har ikke alltid ønsket virkning, som regimeskifte,
folkelig opprør eller endret politikk. Det er nok å vise til Cuba som har vært
utsatt for en folkerettsstridig sanksjonspolitikk av USA siden 1962, eller Iran
eller Nord-Korea for den sakens skyld. Heller ikke Venezuela har latt seg
knekke. Den eneste vellykkede økonomiske boikotten må ha vært mot det rasistiske
Sør-Afrika som endre politikk i 1991.
Vesten sanksjonerer
Russland og får skyhøye priser på olje og gass, mat og andre varer tilbake.
Russland lever godt med disse prisene. Men hvor lenge kan Vesten leve med disse
skyhøye prisene? Verre er det at resten av verden ikke følger Vesten i
sanksjonene. India og Kina handler mer med Russland enn noen gang. 144 land
fordømte Russlands invasjon i Ukraina, men de færreste boikotter Russland.
Afrika handler fortsatt med Russland. Det samme gjør Sør-Amerika. Så Vesten
står aleine i den økonomiske kampen mot russisk krig i Ukraina.
Hvordan er vi kommet
dit? Det sannsynlige er Vestens ubegrensete tro på egen fortreffelighet etter
murens fall i 1989, særlig uttrykt gjennom NATO’s nye politikk fra 1990-årene.
NATO endret politikk fra å være en forsvarsorganisasjon til å tilta seg roller
langt utenfor eget område, som en GLOBAL aktør. Vi husker angrepene både Serbia
1999, Afghanistan 2001, USA i Irak 2003, Libya 2011, hvor Norge bidro sterkt i
en folkerettslig krig. Nå har NATO på nytt endra politikk og utnevnt nye
strategiske fiender. Russland og Kina er i fokus. Vestens verdensherredømme er
neppe forlokkende for andre enn Vesten. Vesten og NATO’s utvikling er heller
ikke særlig inspirerende. Demokrati som styreform har møtt sterk kritikk etter
Donald Trumps forsøk på statskupp i 2021, som han slapp unna med, og et
valgsystem i USA som ikke handler om rettferdig stemmegiving, men om
manipulering (garrymandering) og kjøp av politikere. Nå viser også Høyesterett i USA hvordan lover
endres etter religiøspolitisk aktivisme, lover som er uønsket av flertallet og
som går utover minst halve befolkningen, da særlig de fattigste. Troen på NATO
og på demokratiet fikk seg en helt ny knekk siste uke i juni. Da la NATO seg
flate for antidemokraten Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia. Han forhandlet om
kurdernes skjebner og blei hørt. NATO-land har våpenboikottet Tyrkia fordi
landet beveger seg i antidemokratisk retning, men denne boikotten er nå over.
Kurderne, som var USA’s allierte i kampen mot IS, blir forlatt, solgt til
Tyrkia for å få Sverige og Finland med i NATO. Kurderne står nå aleine mot et
angripende Tyrkia, som aldri er blitt konfrontert av USA eller NATO for sin
invasjon i Syria, den delen som holdes av kurderne. NATO har latt Tyrkia
definere hvem som er terrorister. Det er neppe noe godt tegn overfor verden
utenfor Vesten at USA-VESTEN-NATO ikke står opp mot antidemokratiske regimer og
lar tidligere allierte i stikken når det virkelig gjelder. USA’s politikk i
Latin-Amerika har heller ikke noen god historie, og USA har mistet sin ledende
rolle.
En annen grunn til at
Vesten ikke følges, er at Vestens handel med land i Østen, Afrika og
Sør-Amerika har gitt lite tilbake. Vesten har sørget for å berike seg selv,
sørget for en økonomisk-liberalistisk politikk hvor profitt for investorene er
viktigere enn utvikling og sosial sikkerhet for de landene en handler med. Kina
har bygd seg opp som verdens ledende handelspartner med hjelp av vestlig
kapital. Kapitalen flyttes dit utbyttet er størst, uavhengig av hjemlige
sosiale forpliktelser. Kineserne har sørget for å løfte millioner ut av
fattigdom med en relativt god fordeling av overskuddet, kanskje nettopp fordi
de har et styresett som er sterkt nok til å motstå en uvettig utbytting fra
kapitalistene. Slik sett kan Kina stå som en modell for andre land,
Partidiktaturet fungerer. Nå høster vi resultatene og Kina anses som en trussel
mot Vestens hegemoni. Foreløpig skremmer det ikke andre at Kina internerer
uigurer, overvåker egen befolkning, forbyr presse- og forsamlings- og
ytringsfrihet.
Den økonomiske krigen
mot Russland kan ikke vinnes. Nå, når handelen verden over beveger seg bort fra
Vesten (Nord-Amerika, Europa) og mot Russland/Asia, er det Vesten som må
erkjenne sine feil og endre sin politikk overfor resten av verden. Skal en
opprette troverdige forbindelser til andre, må en ha en politikk som gir noe,
som øker velstand og sosial sikkerhet for de en handler med og ikke bare for
en selv. En må også erkjenne at
demokratiutvikling må komme innenfra. Det finnes ikke mange historier om
vellykket påføring av et styresett, kanskje med unntak av Japan.
Jeg har ikke nevnt
Vestens klimapolitikk. Grunnen er at den er så trist at det blir for vanskelig.
Inge Jørgensen
Norske motsetninger
Publisert
i TA 28.06.22 og i Varden 05.07.22
Nordmenn er ikke modne
for at noen skal gå foran i køen på Tusenfryd. En skal ikke kunne kjøpe seg
forrang til aktiviteter. På den andre siden kan en kjøpe seg forrang til
helsetjenester. Private tjenester gir tidligere behandling enn offentlige, og
det har vi akseptert som et «modent» folk. Fotball-VM i Qatar problematiseres
fordi Qatar utnytter fremmedarbeidere på det groveste, så fotball-VM i Qatar
skal boikottes. Men vi kan selge våpen til Qatar som kan bruke innenlands og
mot andre stater. Uproblematisk for den norske regjering, om ikke for det
norske folk. Sexkjøp kriminaliseres for nordmenn både hjemme og ute, mens å
kjøpe en livmor utenlands aksepteres, eller i alle fall ikke kriminaliseres.
Begge deler må anses som menneskehandel, mens sterke krefter virker for å gjøre
livmorkjøp lovlig også i Norge. Nordmenn lever med mange moralske motsetninger
uten at det ser ut til å påvirke norsk moralisme. Vi er best, uansett. «Det er
typisk norsk å være god,» selv med motsetninger.
Inge Jørgensen
Turorientering
Publisert i TA 10.06.22
og i PD 16.06.22
Porsgrunn
orienteringslag, og Bamble og Skien, er i godt i gang med årets turorientering.
Kona og jeg kom først i gang 1.pinsedag. En nydelig dag i skogene i Kilebygda
hvor det er lett å gå og landskapet vakkert. Ved Orrhanemyr fløy en orrhane opp
og kort etter så vi rovfugl, muligens en jaktfalk. Langt inne i skauen, utafor
løypene fant vi posten «Stein». En kjempestein på en høyde. Bålplass var det
der også, men ingen stier. Det var sol og vindstille, blå himmel og absolutt
ro. Takk til orienteringslagene.
Inge Jørgensen
Jeg vil bli influenser
Publisert
i TA 11.06.22, i Varden 13.06.22 og 15.06.22 og i PD 14.06.22
Jeg leser i avisa at
influenser Eveline Karlsen tjente 15 millioner kroner i 2021. Det er mer enn
det jeg har tjent et helt arbeidsliv. Kjempefint med slike muligheter. Men jeg
erfarer at det ikke er så lett å bli influenser. En må ha mange følgere både på
Youtube og Instagram. Og så må en ha et innhold som fenger. Mens Eveline har
90.000 følgere på Youtube, har jeg bare 8. Det gir liten påvirkning og ennå
mindre inntekt. Egentlig ingen ting. Men, skal jeg være ærlig, ville jeg vært
influenser. En med et skikkelig innhold, en som kunne utgjort en forskjell i
verden.
Inge Jørgensen
Influenser
Jazzalarm – musikalsk suksess
Publisert i TA 14.06.22
Grenland Jazzforum ga oss i helga en
jazzfestival vi vil snakke lenge om. Her stod høydepunktene i kø. For meg
starta det fredag med elevene fra Skien videregående skole. Gitarbasert jazz
med særdeles tett komp. Det neste var Rune Klakegg Tidsmaskin, en kvintett med
hovedsakelig lokale musikere. Vi fikk en kjempekonsert med typiske
Klakegglåter. Dernest var det Eyolf Dale Trio. Også han med lokal trommeslager.
Klakegg og Dale spiller begge piano, men så forskjellig, og så flott. Kvelden
blei avslutta med den mest artige jazz med innslag av folkemusikk. Frode Haltli
på trekkspell med Avant folk på et utall instrumenter ledet oss inn i en musisk
verden av rytmer, toner og fraser som førte tankene til Moondog.
Kjempeavslutning på dagen.
Lørdag var det Shantyfestival i
Langesund og stappfullt med folk. På Ælvespeilet var det flere enn dagen før og
vi fikk nye høydare på rekke og rad. Marciej Obara Quartet, saxofon med nok en
lokal trommeslager. En lavmælt stemme ga oss en høymælt musikk med lyriske
temaer og heftig piano og komp. Vakkert. Vakkert var det også da ungdommene i
Benedikte Klew Askedalen fortalte oss hvordan hun så fram til sitt jordbærsted,
«Looking foreward to my afternoon retreat.» Askedalen sang så en øynet håp om
en høyere himmel og hun fikk hjelp av brettspill og bass som løftet Ælvespeilet
opp i håpet. Lørdagskvelden blei avslutta med en forrykende konsert av Jaga
Jazzist, 8-mannsbandet med kvinnelig tubaist og ellers et vell av instrumenter.
Rocka jazz helt uten sentimentalitet, et trøkk vi sjelden hører i Porsgrunn, vi
kjente det på kroppen. Deilig. Stor takk til Grenland Jazzforum for årets
jazzkonsert i Norge. Bedre kan det ikke bli.
Inge Jørgensen
1.mai 2022
Publisert
i TA 03.05.22 og i Varden 04.05.22
Jeg gikk i tog under
fana «Folk flest er lei av de høye strømprisene». Eller noe liknende som kunne
vært skrivi av FrP. Det var trist. Tidligere hadde jeg forstått at parolen
skulle være «Politisk styring med kraftprisene, nei til nyliberalismen», eller
noe liknende, mer slagferdig og i alle fall ikke fra FrP. Appellene fra
ungdommen og fra SV-Kaski var en hyllest til regjeringa, «Nå var det vanlige
folks tur», etter Erna Solbergs uendelige skatteletter til de som har mest.
Riktig, men feil. Energiprisene har løpt løpsk, blitt ublu høye, med
regjeringas nyliberalistiske politikk. Det vises ingen vilje til å ta politisk
styring over kraftprisene Vår egen Olje- og Energiminister Terje Aasland,
følger sin forgjenger som ikke ville røre markedskreftene og heller ikke
utenlandskablene. Markedet skal styre prisene og ikke politikere. Denne
katastrofale politikken fører til industridød og fattigdom, mens Finansminister
Trygve Slagsvold Vedum regner seg fram til at folk flest har råd til de høye
strømprisene. Her i huset er de dobbelt så høye som i fjor, med lavere forbruk
og statlig støtte. 1.mai kunne vært brukt til å markere motstand mot
nyliberalismen og markedets diktat over folket. Dessverre valgte LO og SV å
hylle en regjering som viser seg ute av stand til å ta grep om en
markedsliberalisme på sitt verste.
Inge Jørgensen
Rødere
To hatter i politikken
Publisert
i Varden 07.04.22 og i TA 08.04.22
Det er en kjent sak at
politikere ofte har et skap fullt av hatter. Denne gangen er det Terje Søviknes
i FrP som står fram på førstesida i Klassekampen og bekjenner seg til
hattemafiaen. «Her har eg hatt to hattar, og eg har vore heilt open om det,»
sier han om å lobbe for å skyte ned et forslag om grunnrenteskatt i
laksenæringen (han og FrP er helt enig, rikingene må slippe å skatte).
Tillitten til politikere er for nedadgående, blant annet fordi vi over mange år
har hatt en økende mengde broilere, politikere uten arbeidslivserfaring,
såkalte profesjonelle politikere, de som har vervet seg til politikken, som
lever et liv i en egen boble, som hegner om sine egne. Vi har sett juksing med
reiseregninger, direkte svindel som dømmes i rettsvesenet, og vi har sett
hvordan noen politikere strekker regelverket og får dekket helgetur til
høyfjellet for å feire sin mors fødselsdag, Helge André Njåstad f.eks. var på
Geilo og lot Stortinget betale egen reise og opphold. Gratis leilighet blei
Ropstads fall, og han blei fulgt av Hadija Tadjik som «betalte» for seg hos
foreldrene., mens Stortingspresident Eva Kristin Hansen hadde "hybel"
hos Gidske i Trondheim. Det er verdt å merke seg, for politikerne altså, at to
hatter betyr mafia. To hatter svekker tillitt. Det samme gjør det når en bærer
to hatter på rad og rekke. Pølsehansen var et godt eksempel fra 20 år tilbake,
han gikk fra ministerpost til påvirkningsbransjen, lobbyen og er siden fulgt av
en rekke politikere. Dessverre går dette begge veier, som FrP-leder Sylvi
Listhaug som gikk til og kom fra First-House. Det øker ikke tillitten til
politikere.
Inge Jørgensen
Mann med hatt
Fire millioner kroner i
tap
Publisert
i TA og Varden 15.03.22 og i PD 29.03.22
På Brotorvet har de
beregnet at de taper fire millioner kroner hver måned nå som Breviksbrua er
stengt. De fire millionene må da være brukt andre steder, sannsynligvis i
tilsvarende butikker i Porsgrunn. Det betyr at næringslivet i Porsgrunn taper
fire millioner kroner hver måned når brua åpner igjen. Men det er kanskje ikke
så farlig?
Inge Jørgensen
Svenske JAS 39 Gripen
Publisert i Varden 17.03.22
Jeg skal uttale meg om
forsvaret som jeg egentlig ikke har noe greie på. Men Jeg registrerer at vi i
Norge har valgt et dyrt, høyteknologisk forsvar som vel egentlig er mer til
angrep. Det US-amerikanske flyet F35 kosta på et tidspunkt 180 millioner USD
pr. stykk, mens svenske JAS 39 Gripen kosta 45 millioner USD. Gripen fikk
totalvurderingen «Very Good» mens F35 skåret til «Excellent». Gripen blei
midlertid vurdert som lettere å manøvrere, ha høyere hastighet og kunne klatre
raskere (aviata.net). Da lille Norge valgte F35 var det etter US-amerikansk
press, ikke etter realpolitiske og -økonomiske fornuft. Resultatet av disse
uheldige valgene og den uforsvarlige pengebruken er at vi står tilbake med et
mangelfullt forsvar hvor hullene nå må tettes. Til og med partiet Rødt går for
mer penger til forsvaret og forlater med det Bertha Von Suttners fredspolitikk;
«Ned med våpnene»
Inge Jørgensen
FN’s klimarapport nr.2
– Håp for framtida
Publisert
i TA 10.03.22 og Varden 14.03.22
Nok en gang kan vi lese
om klodens undergang. Dvs, menneskets undergang. Kloden vil nok klare seg, som
den har gjort tidligere. Du har kanskje hørt denne? «Jordkloden møtte et
søskenbarn i verdensrommet som spurte; Hvordan går det med deg? Jo, takk som
spør, sier jordkloden, men det går ikke så bra, jeg har fått mennesker. Åh, sa
den andre. Det går nok over. Du husker vel dinosaurene!»
FN’s klimapanel har kommet
med rapport nr.2, Climate Change 2022. Spådommene er dystre. Vi vil få det
varmere, villere og våtere. Det vil gå så galt at lavtliggende fastland vil bli
oversvømt (det skjer allerede), deler av kloden vil bli så varm at den ikke vil
bli beboelig (det skjer allerede), ferskvann vil bli mangelvare (det skjer
allerede), mat vil ikke lenger bli en selvfølge (kunstgjødsel ødelegger
jordsmonnets leveringsdyktighet i høyt tempo), klimaflyktninger er på vei
(allerede).
Ifølge klimapanelet er
det håp om å bremse klimaendringene. Jeg skal ikke komme inn på alle disse
tiltakene, men heller ta for meg noe som taler imot. Krig er en driver for økte
klimaendringer. Krigsmateriell og det militære er unntatt klimaregnskapene. USA
har nå det største krigsbudsjett noensinne. Kina har det samme, 1/3-del av
USA’s. Verdens to største krigsmakter. Tyskland skal nå øke sitt krigsbudsjett
til over 2% for første gang siden annen verdenskrig. Norge følger etter og har
nylig investert i angrepsfly, ikke forsvarsfly. Flyene vil aldri gå på «grønn»
energi. En annen klimadriver er verdens religiøse forhold til vekst. Det fører
til økt etterspørsel etter energi. De billigste og lettest tilgjengelige
kraftkildene er kullkraft, olje og gass. Så verden vil fortsette å bruke kull,
olje og gass i stort monn. Ingen vil redusere sin vekst selv om den fører til
undergangen. Dessverre er vekst tidens religion, så noen endring vil ikke være
mulig. I alle fall ikke før naturen sjøl tar grep og ødelegger for menneskene
(det skjer allerede, så det gir håp for kloden).
FN’s klimarapport 2022
er en advarsel. Den siste siden 1980-tallet, da Gro Harlem Brundtland blei
helt. Det var ingen som lyttet den gangen. Årets klimarapport drukner i
krigsnyhetene fra Ukraina. Så kloden må selv rydde opp, mennesket er bundet i
religiøs blindhet.
Inge Jørgensen
Inkasso og Terje Lien
Aasland
Publisert
i TA 11.03.22
«De kunne vært helter,»
skreiv Finn Kikut i TA 02.02.22, «Isteden fremstår nå vår regjering som noen
tafatte politikere.» Det var vist til de høye strømprisene. Istedenfor å gi
folket full kompensasjon for de økte utgiftene, nøyde regjeringen seg med å gi
ca. en tredjedel. Det var endatil etter kraftig press fra andre partier. I
skrivende stund er strømprisen den høyeste noen gang og en søndag meldte NRK at
inkassosakene som gjelder strømregningene dobler seg i forhold til tidligere.
Terje Lien Aasland er blitt Olje- og energiminister og som får sjansen til å
bli helt. Tidligere minister Marte Mjøs Persen ville ikke røre ved «markedet»,
som om en uregulert liberalisme var en religion. Terje Lien Aasland har hittil
ikke oppdaget at han kan bli helt. Han er mest opptatt av å være en stabil og
forutsigbar leverandør av kraft til Europa. Han nevner ikke markedet med ett
ord. Men skal han bli helt må han ta grep om markedet og erkjenne at det
fortsatt er umoralskt å ta ublu pris for livsnødvendigheter. Umoralen i
markedet som tar ublu pris fører til død og elendighet, både næringsliv og
privatpersoner mister livsgrunnlag, går konkurs eller ydmykes med inkassokrav
fra strømprofittørene. Så en oppfordring til Terje Lien Aasland er å slutte med
det markedsliberalistiske språket, ta grep om den økonomiske liberalismen,
regulere strømprisene slik at de oppleves som rettferdige og gi folk tilbake
100% av den ublu prisen vi opplever i dag.
Inge Jørgensen
Utdanningstragedien
Publisert i TA 07.03.22 og i Varden 10.03.22
To av tre NHO-bedrifter
mangler kompetent personell. «Det er kompetanse innen håndverksfag som særlig
utmerker seg». Slikt kan en lese i dagsaviser om dagen. Det er en ønsket
utvikling. Det liberalistiske Arbeiderpartiet satte en universitetsprofessor
til å endre norsk utdanning i retning av «kunnskapssamfunnet». Gudmund Hernes
ga oss Reform 94, reformen som hadde som mål at alle skulle bli akademikere. Alle
skulle få studere på universitet. Håndverksfagene blei sterkt nedvurdert,
fratatt timetall til fordel for bokfag som norsk, engelsk, samfunnsfag og
matematikk. Håndverksfagene var ikke lenger attraktive og det hjalp heller ikke
når politikken la opp til at vi skulle få nødvendig kompetanse utenfra, billig
arbeidskraft som skulle erstatte fraværet av norskutdannete. Fri flyt av
arbeidskraft har ødelagt det norske arbeidsmarkedet for handverksfag. Og
Gundmund Hernes’ mål har gitt oss flere generasjoner med halvstuderte røvere.
En stor mengde unge mennesker har studert ved universitet og høgskole uten
akademiske forutsetninger og 30% av dem oppnår aldri en grad, men blir gående
på arbeidsmarkedet uten den kompetanse NHO-bedriftene har behov for. Det har vært
fokusert på manglende håndverkskompetanse i flere år, men hittil har lite
skjedd. En endrer ikke et fallert utdanningssystem med ord kun, det må
erkjennelse og handling til for å snu utviklingen vi sett siden Reform 94 ødela
praktisk utdanning. En må erkjenne at fri flyt, uregulert arbeidsliv, ikke
fremmer håndverksfagene.
Inge Jørgensen
Skolemann siden 1970
Suksess, konsertene er
tilbake
Publisert
i Varden 09.03.22
Det er flott om dagen.
Karjolen dro fredag i gang med konserter for alle i alderen 10 til 100. Dvs, de
yngste ser bare så utrolig unge ut. Ove Thorkildsen Band fylte puben med
kjempemusikk og folk i alle aldre sang med. Ove dro til med koronastemme, måtte
den vare i flere år, og fikk følge av Marita Johnsen som sang som Dolly Parten,
av Steinar Krokmo på bass og Carl Erik Hansen på trommer. Vi eldre var heftig
begeistra.
Lørdag formiddag hadde
Grenland Blues- og Rootsklubb invitert til jam på Kafé K. Her var det
hovedsakelig besteforeldregenerasjonen som kjente sin besøkelsestid og fikk
servert heftig blues og rock n roll, men det var også plass til ei gammal
protestvise, Bob Dylans Masters of War, framført av Billy Castello fra
Nordagutu og Zoe Eskes fra Bør.
Inge Jørgensen (tekst
og foto)
Vinnerne på Oslo Børs
Publisert
i Varden 02.03.22 og i TA 03.03.22
Oslo Børs stiger. Det
er sikkert på grunn av krigen i Ukraina og ikke på grunn av FN’s andre
klimarapport. Krigen gir olje og gasselskapene en skikkelig opptur på børsen,
opptil 19,94% stigning. Krigen promoterer olje og gass, to av de store driverne
i klimaendringene FN advarer mot. Min spådom er at Klimapanelets rapport 2022
vil bli forbigått i stillhet. I mer enn én forstand. Krigen i Ukraina er mye
viktigere for klodens demokrater enn klimaendringene. Krigen i seg selv fører
til økt global oppvarming. Krigsindustrien er unntatt klimaregnskapet fordi
ingen har tro på elektriske tankvogner og heller ikke elektriske fly. Og nå har
krigsindustrien fått vann på mølla. Tyskland øker sin krigsinnsats til mer enn
to prosent. Flere følger etter. Det er dårlig nytt for klimaet. Men hvem bryr
seg, nå som demokratiet er i fare for diktaturet fra øst? Når det økonomiske
diktaturet fra vest turer fram militært, henger vi oss på med angrepsvåpen så
det holder. Libya er et godt eksempel. Den andre grunnen er at tiltakene er for
smertefulle. Klimaet og jordkloden tåler ikke 8 milliarder middelklassemennesker.
Og ingen er villige til å satse på at vi skal bli færre folk. Det er bare en
vei til bedre klima. Det er at vi minsker antall mennesker på jorda. Men tanken
dør i fødselen. Og mennesket vil dø av overbefolkning som lemen i fjellet i
dårlige museår.
Norge går dog en lys
tid i møte. Olje og gass, vår viktigste ressurs, er etterspurt som aldri før.
Vi lever på den grønne grein og vi vil surfe ut på den grønne grein. Andre
steder vil greinen dø, men det er ikke vår sak. Vi kriger og utvinner olje og
gass som aldri før.
Inge Jørgensen
Framsynt
Finansielt velvære
Publisert i TA 28.02.22 og i Varden
Det er godt å være pensjonist i Norge.
NAV setter penger inn på konto hver måned. Det gjør også pensjonskassa jeg var
medlem i hele mitt yrkesaktive liv. Til sammen gir det finansiell velvære, ikke
overdådighet som hytte ved sjøen eller på fjellet, ikke fancy biler, båter
eller boblebad. Likevel, finansielt velvære. Skal en ha det godt som
pensjonist, må en ha en stat som vet å fordele av overskuddet. Det må skattes.
Uten skatt, intet fellesskap, intet velvære.
Finansielt velvære var tilbudet fra
BlackRock, verdens største fondsforvalter, til investorer, også de små.
BlackRock eier verden, sies det. «BlackRock Matters» stod det i en karikatur i
avisa Pagina12 i Buenos Aires midt under Black Lives Matter-perioden. BlackRock
eier 1/3 av norsk vindkraft kan vi lese i Klassekampen. Dvs, eierne av Black
Rock vet vi lite om, de er skjult bak en mur av hemmelighold. Om de skatter av
overskuddet? Sannsynligvis ikke.
Nå står Norge foran en kinesisk,
økonomisk invasjon. Norge skal inngå en frihandelsavtale med kapitalismens mest
vellykka land. Partidiktaturet Kina har bygd seg opp en økonomisk styrke lille
Norge bare kan drømme om. Norge med all sin olje, sine fossefall, sitt stabile,
avtalebaserte arbeidsliv, uendelige naivitet og tiltro til frihandel. En
frihandelsavtale vil gi Kina mulighet for store utbygginger i Norge, som i
Afrika, med kinesisk arbeidskraft, til lav pris sett med norske øyne. Kina har
fordelt det økonomiske overskuddet godt utover egen befolkning og bragt 800
millioner mennesker ut av fattigdom. Det er vestlig kapital som har gjort det
mulig. Profitten var større i Kina enn i Vesten, derfor flytta kapitalen til
Kina hvor lønningene var lave. At hjemlig industri forsvant, betød ingen ting
for kapitalisten. De måtte dele kunnskap og forskning med kineserne, som hadde
forstått hva som var viktig for å bygge egen industri uten Vesten. Norge har
gjort det samme. Nå kommer Kina til Vesten, og de er definitivt ikke ute for å
hjelpe. De er her for å tjene penger, for å skape finansielt velvære hjemme.
Profitten flyttes til Kina, sannsynligvis uten beskatning. Hvordan går det da
med vårt hjemlige velvære?
Frihandelsavtaler skaper store verdier
for investorene. Ofte skaper de rett til framtidig profitt også. Demokrati er
ikke forenlig med slike avtaler. De gir kapitalen makt over folket som ikke kan
endre dem gjennom demokratiske prosesser. Demokrati er ikke forenlig med
økonomisk liberalisme, eller kapitalens diktatur. Dessverre har ingen av våre
sosialdemokrater i regjering forstått det. Ikke vår egen Terje Aasland heller.
De markedsbestemte strømprisene viser at frihandel dreper, men i AP har man
fortsatt et religiøst forhold til «det frie marked», markedet som har skaffa
oss dødelige høye strømregninger. Både mennesker, bedrifter og samfunn går
under når det uregulerte markedet får ture fram med sine ublu priser og
ågerrente.
Nå når BlackRock og Kina tar over i
Norge, går det ikke lang tid før vi ikke lenger har finansielt velvære, verken
som pensjonister eller som arbeidstakere. Trist, men sant.
Inge Jørgensen
Samfunnsøkonom
Til Odd om ordføreren
Publisert i TA 18.02.22
Jeg er enig med Odd som skreiv i Varden
at ordfører Kåss er en uredd politiker, og det kan også jeg sette pris på. Men
når han stiller seg i gapestokken, som Odd skriver, risikerer en å få tyn.
Hadde han stilt seg opp som ordfører som virker for alle innbyggerne og ikke
bare for noen, så hadde han fått applaus.
Inge Jørgensen
Ordførerens elbil
Publisert i Varden
14.02.22 og i TA 16.02.22
Jeg leser ordfører Robin Kåss’
argumenterer slik at «alle» har råd til elbil og at gratis el-bilstrøm er
riktig. Det er sjølsagt feil. Det finnes ikke nok elbiler til alle og det vil
aldri finnes nok elbiler til alle. Naturressursene som kreves for å lage en
elbil er begrensa. Slik framstår elbilen som en miljøsynder som heller aldri
vil redde klimaet. Så motivasjonen for å kjøre elbil er gratis strøm, ingen
bompenger og lave avgifter. Rein svindel som vi uten store inntekter ikke vil
ha råd til, uansett. La oss få en ny ordfører, en som forstår folk og framstår
uten skylapper.
Inge Jørgensen
Strømpriser og bortforklaring
Publisert i Varden
27.01.22 og 10.02.22 og i TA 28.01.22
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide
mener Russland bruker gassen i et geopolitisk spill. Det står å lese i avisene
denne uka. Russland leverer gass til Vest-Europa som avtalt, men øker ikke
leveransen selv om etterspørselen er stor. Russlands ansvar for energikrisa må
anses som en bortforklaring av en mislykka energipolitikk, både i Vest-Europa
og i Norge. Tyskland faser ut atomkraft og kull uten å ha et godt alternativ.
Tyskland har heller ikke godkjent gassledningen Nordstream 2, som er ferdig og
kunne ført til nye avtaler med Russland. I tillegg rammer EU Russland med
sanksjoner på en rekke områder. Det er et politisk valg, like som
energipolitikken. Så kan en vel si at Vest-Europas samla politikk fører til
høyere kraftpriser, ikke Russland. For Espen Barth Eide er det sjølsagt behagelig
å kunne skylde på Russland og slippe å ta ansvar for egen nyliberalistisk
politikk. Arbeiderpartiets fungerende ideologi, markedsliberalismen, fører til
økte strømpriser, ikke Russland. Det er en bortforklaring.
Inge Jørgensen
Ny sentralbanksjef
Publisert i Varden 05.02.22, i TA 08.02.22 og i PD 10.02.22
Jens Stoltenberg er blitt
sentralbanksjef. Gratulerer til Stoltenberg og kondolerer til det norske folk.
Jens Stoltenberg er den økonomiske liberalismens yppersteprest i Norge. Han
solgte Statoil og Telenor og han etablerte helseforetakene etter
nyliberalistisk ideologi. Ingen ting av dette har vært noen ubetinget suksess.
Vi kan forvente oss en fortsatt nyliberal økonomisk politikk, en politikk som
har ført oss i en formidabel energikrise. Samfunnet ødelegges av denne
politikken. Kondolerer.
Inge Jørgensen
Listhaugs logikk
Publisert i TA 07.02.22
Klassekampen 03.02.22 skriver at FrP og
Rødt finner sammen på Stortinget. Alle sakene er typisk venstresidesaker. FrP’s
oportunisme kjenner ingen grenser. Lishaug avslører sin liberalistiske logikk i
følgende utsagn om strømprisene; «Det som er saka her, er jo at det er det
offentlege som tener seg søkkrike i den europeiske kraftmarknaden, og då meiner
vi det er heilt feil at vanlege folk skal måtte betale skyhøge straumrekningar.
…. Vårt grunnsyn er liberalismen. At marknad, konkurranse og fridom for
individet er bra.» Av dette følger at dersom det hadde vært private som tjente
seg søkkrike på det europeiske kraftmarkedet, så hadde det vært helt greit at
vanlige folk måtte betale skyhøye strømregninger. FrP’s frihet for individet
handler om friheten til de som kan investere, ikke de som må betale. Med FrP’s
frihetsforståelse blir vanlige folk slaver av markedet. Dagens strømpriser har vi
fått pga markedet. Utenlandskablene har gjort oss avhengige av det europeiske
markedet til tross for at alle direktører, politikere, investorer og
analytikere garanterte en minimal prisendring for vanlige folk. Sannheten er at
markedet ikke forholder seg til garantier. Det eneste sikre er at markedet går
for høyest mulig profitt, uansett hvem som eier, stat eller private. Listhaug
sier videre: «Det er kapitalismen som har gjort Noreg til eit rikt land, og som
har løfta millionar ut av fattigdom verda rundt.» Det er feil. Det som har
gjort Norge rikt er vår forvaltning av kraftressursene, vannfallsrettigheter og
regulering, oljepolitikken siden 1960-tallet (hvor FrP ville selge olja til
utlendingene uten krav). Markedet kan ikke pyntes på, staten må ta kontroll
over kraftproduksjon, -distribusjon og -pris.
Inge Jørgensen
Nyvalg nå!
Publisert i TA 03.02.22
og i PD og Varden 08.02.22
Vestfold-Telemark blir delt.
Solbergregjeringens diktat skal reverseres. Ingen bør være overraska. Overraska
blir vi når våre valgte politikere fra AP og Høyre vil melde oss inn i Vestfold
fylke, uten å spørre innbyggerne. De ønsket ikke å avholde folkeavstemning om
Vestfold-Telemarks framtid, de ville bestemme sjøl, at vi skulle beholde
diktatregionen. Vi, folket, kan ikke la slike politikere få bestemme, vi må ha
demokrati, vi må ha nyvalg, nå!
Inge Jørgensen
Gratis Elbil-strøm
Publisert i Varden 03.02.22 og i TA 04.02.22
Nå skal de fattige ha wienerbrød.
Porsgrunn kommune gir elbileierne gratis strøm fordi Porsgrunn har tjent så mye
på Skagerak Energi. Det er jeg som har betalt denne gratis strømmen. Jeg som
kjører miljøvennlig bensinbil som har et lite miljøavtrykk sammenlikna med en
elbil. Verden er snudd på hodet. Nå selges elbilen Hongqi e-hsp9 for
ca.700.000. Den betegnes som en kinesisk luksussuv og veier 2,5 tonn. Hvem i
all verden tenker at det er en miljøvennlig bil? Nå skal eieren av Hongqi får
gratis strøm fra Porsgrunn kommune, betalt av meg og andre som har skyhøye
strømregninger. Nå står ikke verden til påske. De nye religionene Den
økonomiske liberalismen og Det grønne skiftet ødelegger hele samfunn. Det er
ingen ting grønt verken med Kina eller med Hongqi. Jeg har en oppfordring til
Porsgrunn Kommune, ikke gi elbileierne mine penger, pengene fra strømregningene,
gi dem tilbake til oss som har betalt ublu pris.
Inge Jørgensen
Forbanna
Vi bør elske Sylvi Listhaug
Publisert i Varden
26.01.22 og i TA 29.01.22
Vi bør være glade i Sylvi Listhaug. Hun
viser hvordan FrP dyrker dobbeltmoralen og på ingen måte er til å stole på. Nå
forlater FrP troen på energimarkedet, etter først å ha omfavnet den og sørget
for at Norge blei en del av EU’s energimarked, så kritiserer de regjeringen for
å invitere Taliban til Norge for forhandlinger. Listhaug og FrP inviterte
Taliban da de sjøl satt i regjering. Snuperasjonen er et dobbeltmoralsk
utstillingsvindu. Takk Sylvi Listhaug. Vi kan stole på FrP, de skifter mening
og står uten en konsistent politikk.
Inge Jørgensen
1.elsker
100 dager etter valget, framtida skulle
vært lys
Publisert i Varden
21.01.22
Da valget var over skreiv jeg at
framtida er lys. Nå er det gått 100 dager og lyspunktene står i kø, selv med
korona og strømkrise. Blant lyspunktene er tannhelsestøtte, SFO-gratis
kjernetid, redusert barnehagepris og økt skatt for de største inntektene.
Dessverre ser det ut til at Arbeiderpartiet ikke har snudd mht nyliberalismen.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarer slik på spørsmål i Stortinget
om strømprisene 20.12.2021:
«I engrosmarkedet for kraft fastsettes
kraftprisen som et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er
avgjørende for å sikre balanse i markedet fra dag til dag og time til time, og
er derfor et viktig grunnlag for forsyningssikkerheten for kraft.»
Dette er et dårlig tegn for framtida.
Dersom Arbeiderpartiet ikke endrer ideologi, fra nyliberalisme til sosialisme,
vil deres målgruppe Vanlige Folk tape stort både i arbeidslivet og i privatliv.
Stat og kommune inndrar milliardbeløp i form av høye strømpriser fra Vanlige
Folk. Strømstøtte hjelper noe, men gjør ingen ting med det grunnleggende
problemet, nyliberalismen. Det er på tide at Arbeiderpartiet finner tilbake til
røttene og leverer slik at framtida kan være lys. Alternativene finnes og
vokser på meningsmålingene. Her forstår man at nyliberalismen tar livet av hele
samfunn.
Inge Jørgensen
Nyliberalismen tar livet av hele samfunn
Publisert i TA 14.01.22
Det blei illustrert for oss allerede på 1990-tallet.
Sovjetunionen falt fra hverandre og Russland valgte en kompetent leder for
revolusjonen, men en inkompetent leder til å føre samfunnet videre. Det skulle
vært et demokratisk land med sosiale goder folk var vant til fra kommunismens
tid. USA og vesten sendte sine verste nyliberalister som rådgivere og det
økonomiske livet blei sluppet «fri», fri for kontroll, fri for sosialt ansvar,
kun med et mål om å tjene mest mulig penger for investorene. Vi vet hvordan det
har gått. Samfunnet blei ødelagt, folk fikk aldri sin frihet, de blei prisgitt
nyliberalismens uforutsigbarhet.
Nå skjer det samme i Norge. Det sies at
ingen kunne forutsi de høye strømprisene vi har i dag. Det viser hvordan
nyliberalismen, hvor målet er høyest mulig utbytte og helt uten sosialt eller
samfunnsmessig ansvar, nok en gang er ødeleggende for selv veletablerte,
demokratiske samfunn. Grisebonden fikk nylig tre ganger så høy strømregning som
i fjor på samme tid. Slik fører til en død virksomhet. De store, kraftkrevende
industriene blei etablert med lave strømpriser. De har sjøl gått ut for å
regulere strømprisene, på tvers av de nyliberalistiske premissene. «Alle» mener
vi ikke kan leve med de høye strømprisene, og «alle» vil regulere
kraftproduksjon og -distribusjon. Noen angrer seg for vedtak de har vært med
på, så da er det vel bare å snu, gjøre det riktige og forlate nyliberalismen
som ideologi. Den hører ikke hjemme i et ansvarlig, demokratisk samfunn.
Inge Jørgensen
Nå er det vanlige folks tur
Publisert i Varden
06.01.22 og i TA 08.01.22
Nå er det vanlige folks tur til å betale
for det vanvittige kraftregimet vi har hatt siden 1990, innført av den
borgerlige regjeringen Syse med støtte av AP under Gro Harlem Brundtland.
Energiloven var et eksempel på Kåre Willochs seire, hans liberalisering av det
økonomiske Norge, markedets seier over fornuft og ansvarlighet. Gro Harlem
Brundtland var ingen sosialdemokrat, men en nyliberalist likesom Jens
Stoltenberg. Det er derfor ikke kommet noe oppgjør med den økonomiske
liberalismen. Fortsatt ikke i dag, med galopperende kraftpriser ser vi tegn til
en endret politikk. Terje Lie Aasland forventer en analyse av situasjonen, som
om den ikke finnes. Noe annet enn en reparasjon av de forfeilede kraftregimet
finner vi ikke tegn til. Kanskje er det lovende at NHO-direktør Stein Lier
Hansen tar til orde for å forlate liberalismen og sørge for et fornuftig
kraftregime som vil gi både vanlige folk og den kraftkrevende industrien
levelige vilkår. Han får støtte av Elkem, Norske Skog og Ereamet, tre bedrifter
som vil gå under med dagens kraftpriser. Regjeringspartiene stuper på
meningsmålingene. Det eneste som kan redde dem er et oppgjør med den økonomiske
liberalismen og troen på markedet. Det gjelder ikke bare kraftmarkedet, men
også helse-, sosial og utdanningssektoren.
Inge Jørgensen
Forvarsel
Publisert i TA 06.01.22
og i Varden 07.01.22
Bilbransjen melder om rekordsalg i 2021.
Både nye og brukte biler selges som aldri før. Forrige gang det var rekord var
i 1986. Det var i jappetida, etter at salige Kåre Willoch hadde deregulert
bankvesenet og utlånsjippoen stod i taket. Året etter, i 1987, fikk vi det
største børskrakket i nyere tid. Oslo børs sank 20% på en dag, tirsdag
20.oktober 1987. Det var den gang ingen som forutså krakket. Du skal se at
bilsalget er et skikkelig forvarsel på at noe skremmende er på vei. Ingen ser
for seg noe krakk på Oslo børs i 2022. Nå går Norge så godt at
sentralbanksjefen øker rentene. Forvarselet er gitt, krakket kommer, sann mine
ord.
Inge Jørgensen
Økonomisk spåmann
Tidligere Avisinnlegg
Inge på Youtube
Guantánamo en mi
corazón
https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You
Should Worship the Lie - Cars and Coffee - Corona Corona - How can I stop - I have a dream
Til slutt noen
skjønnlitterære bidrag:
De
hvite båtene til Gaza
Med Fritjof Nansen på
Frierfjorden
Da
Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik
Du skal dyrke løgnen
Publisert i TA 16.10.20
Av Inge Jørgensen
Du skal dyrke løgnen.
Du skal ljuge så du trur det sjøl.
Du skal ikke vri på sannheten.
Sannheten har ingen plass i verden.
Du skal skape verden.
Du skal bestemme verden.
Du skal tro du er sann.
Du skal ikke bry deg om moral.
Du skal ikke filosofere.
Du skal handle.
Handlingen er sannheten.
Din handling er sannheten.
Uansett hva andre sier.
Det er din handling som er sannhet.
Uansett om din handling er løgn.
Løgnen er din sannhet.
Idiotene
Publisert i TA 24.03.21
Av Inge Jørgensen
Det er bare idiotene som ikke
investerer.
Eiendom er tingen.
Eiendom er gull.
Bare se og lær.
Pensjonsfond kjøper barnehager
Pensjonsfond sikrer gevinst.
Høyt utbytte.
På eiendom.
Gull er gull.
Gull stiger i usikre tider.
I dag er gull på topp.
Kjøp gull.
Hedgefond er tingen.
Hedgefond gir overskudd.
Skatt er noe dritt.
Skatteparadis er tingen.
Null skatt, stort utbytte.
Idiotene setter pengene i banken.
Eller betaler gjeld.
Renter finnes ikke.
Ikke betal gjeld.
Ikke sett pengene i banken.
Ikke vær idiot.
|
Kjønn og utvikling |
|
Pegagogisk-Psykologisk Rådgiving
- Kurs og foredrag - Artikler og bøker - Rehabilitering og Habilitering
|
|
De tre panoramabildene kan
ses i full størrelse |
|
Eller besøk en av våre fylkeskommuner |
Tips en venn om disse sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):
Kommer du til
denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her