Grenland Sigarselskap feiret 20 år i Grenland

Avisinnlegg 2009-2017

Avisinnlegg 2018-2022

Godt Voksen - Magasin

Nyttårsjam i Bluesklubben
Publisert i TA og Varden 06.01.26

Husbandet Webers Band starta jamåret til Grenland Blues- og Rootsklubb på Kafé K. Tett og flott band hvor Jonas Juel framførte flere låter i beste singer-songwriterstil, Lasse R. Christensen sang Johnny Cash, bekjente seg som «The Luckiest man in Town» og spilte energisk gitar med et perfekt fotarbeid med pedalene. Kompet bestod i Bård Lauritsen på gitar, Espen Finnmark på nyinnkjøpt bass og Jan Petter Weber bak trommene. Han brukte hele batteriet til glede for publikum.

Det er mange som vil spille denne dagen. Tormod Otterkiil var framme med munnspillet, 15-åringen Jørgen Jøntvedt spilte gitar som Jimi Hendrix på Little Wing og The Sky is crying med hjelp av Egil Engen som sang, Morten Gustavsen på trommer og Brynjar Brynjolsson på bass. Etterveksten er sikra.

De sist jeg hørte var Bjørn Nilsen som fronta en powertrio med Steinar Krokmo på bass og Truls Ingebretsen bak trommene. Bjørn Nilsen er en klasse for seg. Gitaren er en del av kroppen og så synger han godt også. Nevnte Egil Engen fikk også synge, men mer overraskende, han spilte sax også. Engen framstår som mulitinstrumentalist siden han også spiller gitar og brettspill.

Det var et tallrikt publikum på Kafé K denne lørdags ettermiddagen. Ingen gikk ikke skuffa hjem. Dette lover godt for Grenland Blues- og Rootsklubb det kommende året.

Inge Jørgensen

Matprisene, en julegave
Publisert i TA 25.12.25 og i Varden 03.01.26

De store matvarekjedene gir nordmenn økte kostnader til jul. Vi snakker her om organisert mafia som stikker av med en gevinst som kunne ha kommet folket til gode i form av lavere priser. Det mener jeg å kunne begrunne med at matvareprodusenter må betale for å få varene sine i butikkene, eventuelt for å få dem plassert midt i glaninga på kundene. Dette er helt unødvendige kostnader og bidrar kun til at matvarekjedenes overskudd blir ennå større og folket hele tida blir fattigere. Hvorfor dette ikke er straffbart er det vanskelig å forstå. En skikkelig julegave vil være om politikerne tok saken på alvor.

Inge Jørgensen
Julenissen

Reloaded førjulskonsert
Publisert i TA og Varden 23.12.25

De lastet Kafé K opp igjen. Grenland Blues- og Rootsklubb ga plass til singer - songwriter Heidi Kvalholm Blåsmo i spissen for bandet Reloaded som spiller hennes låter. Seksbarnsmoren var et fyrverkeri av sang og musikk og historier fra egen karriere.  Hun stod som en diva i glitrende rød bluse og sang My longest mile, Naked in a small town og Hell in high water, gjerne backet av seks kvinner fra Notoddens bluesmiljø. Dvs, disse kom gjerne til Notodden for å synge med Blåsmo. Det låt vidunderlig. Hun kunne fortelle at bandet har liggi 18 måneder på Indi Voice Blog – ei indiliste i California der en fornøyd Daniel Eriksen lå seks uker. Bandet spiller lite trad blues, men desto mer soul, funk og rock, alle med blues foran eller bak. Tekstene er blå nok og vitner om personlige kamper, opplevelser og fall, som den på rød løper i lang kjole, med såre, røde, blodige knær som resultat.

Bandet består foruten Blåsmo av Hans Trasti Isaksen på gitar, Guy Collins på gitar, Tony Caddle på bass (hans spilte på Kafé K med Spoonfull of blues for kort tid siden, en gudebenådet bassist) og Håkon Kruge på trommer. Et tett og godt band med flott variasjon i spillet hvor alle fikk skinne. Lyden blei styrt av Jan Tore Jønholt som ga Reloaded et klart og tydelig, et nydelig lydbilde.

Inge Jørgensen

Ælvespeilet forfaller
Publisert i TA 17.12.25 m/bilde og i Varden 20.12.25

Da jeg gikk forbi Ælvespeilet lørdag ettermiddag blei jeg overraska over all grønsken jeg kunne se på nordveggen. Nede mot marka var veggen grønn og i plateskjøtene var det mørke striper. Bedre var det ikke over vinduene der møkka fikk spre seg uten blygsel.

Porsgrunn kommune er åpenbart ikke i stand til å vedlikeholde sine egne bygg. Kanskje skulle en inngå avtale med en frivillig organisasjon om arbeidet? Det er riktignok langt fram dit, for det virker ikke som om ledende politikere setter pris på frivilliges innsats og gjerne stemmer imot et samarbeid selv når kommunestyret har vedtatt at slikt skal skje. Til og med ellers sindige Høyrepolitikere stemmer imot, sannsynligvis uten noen tanke for hvem som da skal vedlikeholde.

Inge Jørgensen

Penger nok, dårlig fordeling
Publisert i TA 08.12.25 og i Varden 10.12.25

Folk i Norge har penger nok, til sammen. De er bare så dårlig fordelt. En kan lese i avisa at Ibsenhuset fylles når det tilbys vinsmaking, et ikke billig evenement. Energidrikk selges i bøtter og spann, særlig til unge. Dyrebutikkene selger alt de kan av julekalendre til dyr. Det er heller ikke gratis. Og kjæledyr ynder man å bruke penger på. Innkjøp, kosthold, stell (beautysalonger) og helsetjenester som koster skjorta. Da er det godt å ha to skjorter. Mye annet kan nevnes, som forteller om en enorm privat rikdom. Bilforretninger med millionoverskudd, kaffe latte som selges i mengder og el-ståsykler som oversvømmer gater og fortauer. Alt dette koster, så noen må ha mye mer penger enn de trenger. Sjøl nyter jeg opptil flere bayere i en kjent kafé hver uke og har ingen ting å klage på. Men altså, overskuddet av landets samla inntekt er for dårlig fordelt. Ellers hadde ikke Kirkens Bymisjon hatt suksess med både gratis og billige måltider og klær.

Nå har vi nettopp sett skattelistene. Der framgår det at store inntekter bidrar stort til fellesskapet i form av skatt, nesten alle. Noen med skatteangst blir anmeldt for skattesvindel og godt er det. Det er kjempefint at de som har store inntekter betaler sin skatt som danner grunnlaget for velferdsstaten. Men fordelingen er likevel et problem. Dvs. et problem for dem som har lite, som ikke kan ta seg råd til noe ekstra en gang imellom, om ikke hver dag.

Inge Jørgensen

Kultur i avisene
Publisert i Varden 09.12.25

Gisle Roksund skreiv og etterlyste omtale av kulturarrangementer i avisene. Kjenner de ikke sitt samfunnsoppdrag? Dette har ført til sterke meldinger fra redaktører og journalister, sả han traff vel et ømt punkt.

Sjøl har jeg etter fattig evne levert omtaler av kulturarrangementer de siste 20 månedene, alle med bilder. Det er blitt så mange som 42 stykker, 23 av dem i Varden. Omtrent det samme i TA og en og annen i PD. Alle disse kan leses på min egen hjemmesiden inge.no. Så dette er en oppfordring til alle om å skrive sjøl, hjelpe fattige aviser å ivareta kulturen i lokalsamfunnet.

Inge Jørgensen
Kulturskribent

Blått i blått
Publisert i TA og Varden 09.12.25

Grenland Blues- og Rootsklubb ga oss blå toner i førjulstida, mens Kafé K stilte med blå belysning. Først ute var jamverten sjøl, Thorfinn David Jenssen på trommer, Egil Engen som sang og spilte brettspill, Ole Jørgen Iversen på bass og Alf Slettetveit på gitar. De ga oss en god halvtime med variert sang og spill. «Lucie, you’re gonna crucify me» satt som et skudd.

Seinere fikk vi høre Tormod Otterkjær som synger og spiller munnspill som få andre. Her er mest tradisjonell blues i godt samspill med Miklas Patay på gitar, Ragnar Degn bak trommene og Steinar Krokmo på bass. Mens Otterkjær og Patay showa med hverandre, dro Krokmo en bassolo av de sjeldne. Vakkert var det.

Dagen var lang og musikerne mange. Publikum fylte lokalet og noen kom langveisfra, helt fra Valdres, for å få med seg den gode stemningen på Kafé K denne dagen. Lydmannen Hans Erik Jensen ga sitt beste og sørget for at ingen gikk hjem med mer øresus enn nødvendig.

Inge Jørgensen

Drep alle!
Publisert i TA 04.12.25

Krigsministeren i USA, Peter Hegseth, har beordret drap på alle i Karribien utafor Venezuela som de mener frakter narkotika. Ordren er blitt utført. Det er krigsforbrytelser. Det framkommer av et «Statement of the “Former JAGs Working Group” on Media Reports of Pentagon “No Quarter” Orders in Caribbean Boat Strikes» publisert 29.november. «No quarters» betyr her ingen fanger eller ingen overlevende. I et tidlig angrep var det to overlevende som blei drept i neste bombe.

Peter Hegseth sparket de ansatte i JAG, The Army and Air Force Judge Advocates General og avvæpnet militærets rettslige overvåkere. Den selvbestaltede JAG-gruppa oppfordret Kongressen til å undersøke Hegseths ordre og de som utførte dem. Nå har en tverrpolitisk komité i Kongressen satt i gang etterforskning av Hegseth og det militære. Den ledes av republikaneren Roger Wicker. Peter Hegseth kaller alt som går ham imot for «fake news». Det er å håpe at Wicker ikke lar det gå inn på seg.

Donald Trumps ordre om å skyte alle båter han mener frakter narkotika er en krigsforbrytelse. Hegseths oppfølging og ordre om «no quarter» er det samme. Også de som utfører ordren begår krigsforbrytelser, skriver JAG-gruppa i sitt «Statement». De bør meldes til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Kanskje kan vår statsminister være den med ryggrad til å forfølge saken?

Inge Jørgensen

Kort og godt Rock’n’Roll
Publisert i TA 02.12.25

Webers Band inviterte til en rocka formiddag på Kafé K siste lørdag i november. «Vi spiller kort og greit Rock’n’Roll….» het det i invitasjonen. Og rock’n’roll blei det. Fire menn i moden alder ga oss strait rock og stor spilleglede. Lasse R. Christensen fronta bandet med gitar og sang. Bård Lauritsen spilte gitar, Espen Finnmark bass og Jan Petter Weber satt bak trommene. Stødig trommis i et levende band. De inviterte Jonas Juel til å dra noen Johnny Cash-sanger, Tennessee Whiskey i en flott versjon hvor Juel fikk vist seg som en habil sanger og gitaristene bøyde seg dypt over gitaren. Han fikk så hjelp av Christensen på den egne låten «Let it be», en neddempet, meningsfull sang.

Bandet avslutta med allsang. CC Cowboys «Vill, vakker og kåt» fikk publikum 50+ på beina og strupene i vibrasjon. Pur glede før Lasse Latex, som han kalte seg, avslutta det hele og kasta plekteret til publikum.

Inge Jørgensen

Venja's Harem varmet i kulda
Publisert i TA og Varden 19.11.25

Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte Venja’s Harem til Kafé K en kald novemberdag. Venja Ruud Nilsen leder seks kvinner og en mann gjennom en konsert som påkalte tårer i øyekroken og klump i halsen. Gruppa består av tidligere kriminelle, rusmisbrukere og venner. De spiller både egne låter og coverlåter, og de har spilte på Notodden Bluesfestival. Besetningen skifter, og denne gangen fikk vi høre Liv Randi på keyboard, Tanya på bass, Laila på piano, Thale og Hege sang, GA spilte gitar, Andreas satt bak trommene og Venja sjøl spilte gitar, keyboard og bass. Den første låta stod Liv Randi for, en gripende tekst rørende framført. Det var da klumpen og tårene kom. Derpå fulgte Folsom prison blues naturlig nok, I'm moving on, også naturlig nok, Bjørn Eidvågs Skyfri himmel, som han hadde hørt de øva på og som de spilte i venninna Veronicas begravelse. Hun blei 28 år gammel. Så var det Bad woman blues og Me and Bobby McGee. Janis Joplin ville vært stolt av denne versjonen. De to sangerne Thale og Hege var et funn, et fyrverkeri av stemmer. Et entusiastisk publikum viste å sette pris på dem med store smil til applausen. Vi fikk en rørende fortelling fra Laila som møtte på Bredtveit kvinnefengsel med frykt for å bli banka opp som på US-amerikanske filmer, men som møtte et varmt og støttende kvinnefellesskap. En kjempekonsert i Porsgrunn.

Velkommen tilbake!

Inge Jørgensen

Donald Trump, BBC og NRK
Publisert i TA 13.11.25 og i Varden 14.11.25

Hva sa Donald Trump 6.januar 2021? Det han sa førte til at Demokratene ville stille ham for riksrett, mens Mitch McConnell og Republikanerne stilte seg i veien selv om McConnell hadde erkjent hendelsen som forsøk på statskupp. Trump gikk fri. Men hva sa han?

Han sa «Men jeg sa noe er galt her (om valget), noe er veldig galt, det kan ikke ha skjedd, og vi kjemper. Vi kjemper som helvete, og hvis du ikke kjemper som helvete, så har du ikke noe land lenger.» Dette var siste gangen av 20 at han nevner ordet kjempe, eller fight. «If you don’t fight like hell you’re not going to have a country anymore.^»

Dette sa han helt mot slutten av talen sin til «Save America» rally som samlet tusenvis av tilhengere. Tidlig sa han at de måtte «Stoppe ranet», «Stop the steel.» Valget skulle være stjålet. Og kort etter ropte tilhengerne «Kjemp for Trump», «Fight for Trump», seks repetisjoner. 

Kort etter at Trump hadde sagt de måtte kjempe, oppfordret han tilhengerne til å gå ned Pennsylvania Avenue, til Kongressen, for å «forsøke å gi dem (de svake Republikanerne) – den stolthet og mot som de trenger for å ta tilbake landet vårt. Så la oss gå ned Pennsylvania Avenue.»

Tilhengerne hans var allerede gått ned Pennsylvania Avenue til Kongressen da Trump sa dette. Stormtroppene var allerede ved Kongressen og tok seg inn mens de «kjempet som helvete». De tok seg inn i Kongressen med vold, med angrep på politiet, bruk av våpen og pepperspray. De ropte «Hang Mike Pence.» «Heng Mike Pence.»  Vicepresidenten som Trump oppfordret til å underkjenne valget, men som manglet mot.

Trump lot dette skje. Han fikk beskjed om stormingen av Kongressen, volden og ropene om å henge Mike Pence. Han unnlot å kalle stormtroppene tilbake. Om Trump noen gang ønsket en fredelig demonstrasjon, ville vi fått en helt annet historie.

BBC laget et program om dette i fortettet form. Nå føler Trump seg forpliktet til å saksøke dem for en milliard US-Dollar. Det er hans paradeøvelse, å true de og det han ikke liker økonomisk. NRK har nå gjennomgått sine egne programmer for å se om Trump kan finne på å saksøke dem, og de har allerede endret et program på Supernytt. Tyrannens trusler virker og vi andre får en fattigere offentlighet, full av Trumps løgner og undertrykkelse.

Inge Jørgensen

God musikk en regntung dag
Publisert i TA 04.11.25 og i Varden 05.11.25

Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til sin månedlige jam på en lørdag hvor regnet pøsa ned. Inne lot jamvertene Thorfinn Jensen og Ole Jørgen Iversen det relativt nystarta bandet Prostata Grande være dagens husband. Prostata består av Hans Jørgen Huitfeldt, Inge Jørgensen, Erik Jensen, Vidar Jørgensen og Torgeir Standal. De leverte låter som Who do you love og Spoonfull med norske tekster, Hu vi jæ ha og Munnfull, samt blues og rock som Rock me, Baby og Boxcar til applaus og publikums tilfredshet.

Bilde: Prostata Grande, foto Dag Rasmussen

Deretter inntok de faste jammusikerne scena på rekke og rad og ga et fulltallig Kafé K rock’n’roll, blues og ballader i lange rekker. Vi fikk høre Mustang Sally, Come together og sviska Forelska i lærern.

Adventsjammen i desember vil sikkert by på alt som kan krype og gå i musikkmiljøet rundt Grenland Blues- og Rootsklubb. I fjor var det 30 musikere på scena, et fyrverkeri av en jam.

Bilde: Jammerne fra venstre: Olav Haave, Ole Jørgen Iversen, Truls Vik, Morten Gustavsen, Frode Veungen, Tormod Otterkjær og Morten Hansen.

Inge Jørgensen
Bandmedlem

Tillitt i samfunnet
Publisert i TA 22.10.25 og i Varden 01.11.25

Tillitt i samfunnet
Publisert i TA 22.10.25

Det er triste tider selv om det vi er vitner til ikke er nytt. Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre har løyet. Denne gangen har de stått fram mot bedre vitende. Det handler om gratis ferge og sletting av studielån. De advarte, med rette, mot høyresida som ville skrote hele greia. Løgnen viste seg da de sjøl skrota deler av tiltakene. Vi snakker her om blank løgn.

Vi har vanligvis høy tillitt i vårt samfunn. Det være seg naboen, kommunen, politikere, samfunnsinstitusjoner. Disse er i ferd med å miste oss. Naboen fordi han ikke hilser. Helseforetakene fordi de viser liten respekt for våre skattepenger siden de bruker dem så uvettig, f.eks. på mange og høytlønte direktører heller enn på helsepersonell og pasienter. Politiet fordi de henlegger saker med bevis gode nok for en rettslig avgjørelse. Politikerne for de de ljuger blankt.

Vi kan trenge en tillitsdugnad i Norge, et skikkelig løft for å bære fram felles verdier; Ærlighet, åpenhet, forpliktelse, toleranse, og kjærlighet. Elsk din neste og gjør mot han det du vi han skal gjøre mot deg.

Inge Jørgensen

Demokrati og kapital
Publisert i TA 29.10.25 og i Varden 30.10.25

Demokratiet er under angrep fra kapitalen. Donald Trump har sørget for at rikingene i USA får gode tider. De kan nå hente utbytte av sin investering i Trumps valgkamp. Trump investerer i Javier Mileys politiske prosjekt i Argentina. Miley har vinni og Trump kan hente ut store verdier fra Argentina, slik USA har gjort i årevis.

Her hjemme går konsulentbransjen gode tider i møte. Det er ikke min idé, den skriver seg fra Ketil Solvik-Olsen (tidligere samferdselsminister for Frp, nå konsulent i Geelmuynden-Kiese, et såkalt kommunikasjonsbyrå) og Ingvild Kjerkol (tidligere helseminister for AP, nå konsulent i First House, nok et såkalt kommunikasjonsbyrå). «– Ein uoversiktleg parlamentarisk situasjon som no, med usikre rammevilkår, er i seg sjølv bra for bransjen», sier Bjarne Håkon Hansen i «kommunikasjonsbyrået» Kruse-Larsen. Konsulentene er klare til å kaste seg over politikerne slik villdyr jager og kaster seg over et bytte. Det er ikke alle som kan betale for konsulenttjenestene som påvirker politikerne. Slik sett er demokratiet under angrep. Kapitalen er i posisjon til å kjøpe en politikk som tjener dem. Vi andre må nøye oss med hevde våre meninger i et fritt og åpent ordskifte.

Inge Jørgensen
Fri meningsytrer

Grenland Sigarselskap i Bjørkedalen
Publisert i Ta 29.10.25

Grenland Sigarselskap var invitert av Bjørn Flogstad til en klubbkveld i lokalene til Bøgdeveteranane. Bøgdeveteranane er en gjeng tidligere FN-soldater, gjerne fra Libanon tidlig på 1980-tallet. De møtes hver uke i eget klubblokale i Bjørkedalen og gjør ulike veldedighetsoppdrag. Denne gangen var Sigarselskapets sigarerende medlemmer ønsket velkommen til en kveld med rein glede. Ti mann og en kvinne møtte til en kveld med sigarer fra Cuba, Nicaragua, Den dominikanske Republikk, Nicaragua og Honduras. Noen store og feite, andre små, men tilstrekkelige til en halvtimes nytelse. Bjørn serverte elggryte med kortreiste ingredienser. Elg, kantareller og bacon var fra Bjørkedalen og drikken passet både sjåfører og passasjerer. Maten kunne ikke vært bedre. Stor takk til Bjørn for utmerket servering.

Inge Jørgensen

Spoonful of Blues i Grenland
Publisert i TA og i Varden 22.10.25

Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte Notoddens bluesrockband Spoonful of Blues til en formiddagskonsert på Kafé K. Salen fyltes opp av klubbens entusiaster og Spoonfuls egen tilhengerskare. De starta konserten med tre knallharde rockelåter som nær blåste oss av banen. Fra første låt viste rytmeseksjonen et tett og variert komp som satt som et skudd. Trommis Eskil Aasland var i storslag. Det var også Tony Caddle på bass. Skikkelig tøft. Jostein Forsberg, frontmann, sanger og munnspiller kom i knallrød skjorte og med blå-blå toner, mens de to ungdommene som erstatter avdøde Morten Omlid på gitar, fulgte hverandre som tvillinger. Øystein Ytterbø, sønn av bluespappa Trond, og Jens Fjelle, sønn av B3-mester Espen, hadde ingen vansker med å fylle Omlids plass.

Etter rocken kom en nydelig blues i «Hold me in your arms tonight». Dedikert til verdens barn som trenger omsorg i dagens ufredelige verden. Deretter en hyllest til Robert Johnsen som blei drept av en sjalu ektemann, det skjedde da de "Havna på rockern," som Forsberg formulerte det. Boogie blei det også. Unge Ytterbø innleda boogien med et perfekt riff ala «Going up the country». Publikum svarte med applaus og heiarop. Lydmann Hans Erik Jensen styrte spakene til alles tilfredshet.

Inge Jørgensen

25% stemte på FrP
Publisert i TA 14.10.25 og i Varden 16.10.25

25% av studentene stemte på FrP, kan en lese i Klassekampen. Det er nye takter. Nye takter er det også at ca.25% av studentene tar aldri en grad. Er det en sammenheng her?

Inge Jørgensen

Rådyra er vårkåte
Publisert i TA 10.10.25 og som intervju i PD 09.10.25

Det er vanlig med rådyr i hagen vår. Nå i oktober er de jommen kåte også. Det er litt seint til rådyr å være. Vanligvis skjer det i juli/august, men å altså i oktober. Det er ikke farlig at de er seint ute, for hua lar ikke embryoet utvikle seg før etter nyttår. Det fester seg ikke til livmora før i januar. Dermed blir kalven født på et tidspunkt med grønn gras og mye mat og ikke i dyp snø. Det er kjempefint å bo i Porsgrunn og ha rådyra i hagen hele året. Her finner de mat og ro og slipper unna alle bikkjene som halser i gata med eierne på slep. 

Inge Jørgensen

Jam på Kafé K, gave til BURG
Publisert i TA onsdag 08.10.25

Grenland Blues- og Rootsklubb gir hvert år bort en gave til organisasjoner som hjelper barn og unge som trenger noe ekstra. Denne gangen var gaven på kr.15.000. Den gikk til BURG, Barne- og UngdomsRevmatikerGruppa. Terje Wian Venheim tok imot gaven fra Kjersti Kamperhaug og takka så mye. Pengene går til de unge revmatikerne.

Husbandet denne dagen var gruppa Ella&The Tødds. Ella Mandt sang, Even Fjelle spilte gitar, Markus Kjosar trakterte bassen og Aasmund Thorsås Andersen satt bak trommene. Her kommer vakker lyd fra et flott band med en vokalist som sang som en engel. Ella er fra Oslo, mens de tre andre er fra Notodden. De har alle gått Little Stevens Bluesskole. Dette er ungdommer som vi vil høre mer til i åra som kommer.

Foruten Ella&The Tødds var det gamlekaras tur. Dvs, Tristan og Pål brøyt litt med det. Tristan er bare ungdommen han også, men trakterer gitaren som få andre.

Kafé K og GBRK var godt besøkt og lydmannen, Hans Erik Jensen, ga både Ella og de andre kjempelyd. Det gjorde også Jan Tore Jønholt som tok over etter pausa.

Til jam 1.november har GBRK invitert Prostata Grande til å være husband. Da snakker vi 70+, så her er det bare å finne veien.

Inge Jørgensen

Helt i 100
Publisert i Varden 30.09.25

Porsgrunn Kvinnekor fyller 100 år i år og inviterte til konsert på Kafé K. 25 sangere, en dirigent, tre musikere og en mannlig solist fylte bakgården og ga publikum et variert program. Vi fikk høre i alt 18 sanger. «Når man blir seks og åtti» gjorde sterkest inntrykk på undertegnende. Wenche Myhre hadde her pådratt seg 20 ekstra år, men det var det ingen som merka. Sanggleden og framføringa til Kari H. Ø. var like sterk som Wenche sin for 40 år siden. Likedan med «Diamonds are a girls best friend.» Lisbeth og Sussy kledde seg i boa og diamanter og showa rundt med full backing av koret og musikerne. Dirigent Anne Lise Sydnes sang og dirigerte og fulgte den mannlige solisten, Kristoffer Olsen, hele veien i Jahn Teigens «Optimist». Kristoffer har både mor og tante i koret og ga alt og viste en imponerende stemme. Rune Klakegg på piano, Colin Lilius Karlsen og Stig Sjøstrøm på trommer var en perfekt backing til dette vakre koret.

Ordfører Janicke Andreassen delte ut en stor bukett blomster og en sjekk på hele 10.000 kroner til jubilanten. Deretter var det bare smil og latter. Koret øver hver tirsdag kveld og tar gjerne flere sangere. Vel møtt!

Inge Jørgensen

Jeg må ut, bokbad på Kafé K
Publisert i TA 25.09.25

Lars Vik fylte Kafé K da han blei bokbada av Ove Mellingen. Boka, Jeg må ut, er en hyllest til det å gå, vandre, rusle, helst vandre med vandrestav. Boka er et overflødighetshorn av glede over å lufte hodet, tømme hjernen, få ideer på veien, få kroppen i gang, eller bare det å gå. Lars går gjerne caminoer i Spania sammen med hu andre, kona Geddy. Eller pilegrimsveien til Nidaros, med dårlig stedsans og liten oppmerksomhet havner de på avveie, men tar seg inn igjen og når en kald øl kommer på bordet, er alle vansker glemt. Ove, som sjøl hadde gått fra Skien til Porsgrunn for samtalen, var opptatt av de språklige gleder. Som det å falle. En kan falle i staver, falle for en kvinne, falle i grøfta, falle på sin egen urimelighet osv. Og de fikk besøk av Rolf Theil, språkforskeren som har beholdt Grenlandsdialekta gjennom 50 år ved universitetet. Han har hjulpet Lars med riktig dialekt, både muntlig og skriftlig. Lars fikk nemlig beskjed av mora, Bjørg Vik, om å snakke pent, og ikke så stygt. Det er møe en ska imellom, og Lars måtte imellom språkvask, først av mamma, så av Rolf. Den jævli naboen, en figur i boka, snakkær kav grenlandsk der han stiller seg kritisk til Lars’ mange prosjekter. Det er som å høre salige Hans Reynolds og hans Porsgrunnsviser fra 100 år tilbake. Her er det mye å glede seg over.

Sjøl leste jeg boka mens jeg var på vandretur på Via Nicolau og andre turer i Pyreneene. Det passa perfekt. Stien var vakker, boka inspirerende og jeg gledet meg over begge.

Inge Jørgensen

Blueskonsert med Vigdis og Blå Tråd
Publisert i TA 23.09.25

Lørdag inviterte Grenland Blues- og Rootsklubb til høstens første konsert på Kafé K. De henta Vigdis og Blå Tråd fra Drammen. Vi fikk høre rock og ballader, funk og blues. Og egne låter. Robben Ford var representert med «It’s time to stop talking». Vi fikk trad blues i «Bad Woman Blues» i en rocka versjon, tøffere enn Beth Heart. Blant de egne låtene var «Confession» og balladen «In the Cave of my Hart». Begge viser at bandet har mye å by på.

Bandet består av Vigdis Haugen – lead vokal, Tom Pettersen – gitar og vokal, Bjørn Løkling – bass og Christer Persson – trommer og vokal. Jenta kunne synge og guttane kunne spille. Publikum satte pris på musikk og framføring og sang med når de blei invitert. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Inge Jørgensen

Trump har fått sin Riksdagsbrann
Publisert i TA 15.09.25 og i Varden 18.09.25

Charlie Kirk, 32, blei drept på et politisk arrangement på Utah Valley University i Orrem, USA. Tylor James Robinson, 22, skøyt ham. Forferdelig trist, men ikke overraskende i et USA hvor våpen er en del av hverdagen og de politiske motsetningene er større enn noen gang. Kirk var den unge forkjemperen for Donald Trump og hans Make America Great Again, en alliert. Donald Trump anklager «The radical left» for å ha beredt grunnen for drapet. Han har fått sin Riksdagsbrann. Om Trump ikke tidligere har lykkes med å begrense venstresidas protester mot hans diktatoriske politikk, skaper han nå en stemning som gir ham ryggdekning for å stoppe alle som protesterer mot ham. Alle som snakker mot Trump i et voldelig språk, vil bli forfulgt. Trumps retorikk følger diktatorens, tyrannens språk og handlinger. Han har innsatt lojale ledere i FBI, CIA, Justisdepartementet og i domstolene. Han har utplassert militære i US-Amerikanske byer og tatt kontroll over «sikkerheten». Innbyggerne føler det ikke på samme måten, men tyrannen bryr seg ikke. Herfra vil vi oppleve hvordan tyrannen etter hvert får fengslet politiske motstandere for deres retorikk, deres motstand og en total demontering av det US-Amerikanske demokratiet.

Inge Jørgensen

Skatteløgnene
Ennå ikke publisert 05.09.25

De rikeste har kuppet skattepolitikken med løgner og svartekunst. Klassekampen har nylig intervjuet folk som står fram som skattetapere fordi de må betale formuesskatt. Kristin Omholt-Jensen i Maritima Optima framstiller formuesskatten som ødeleggende for gründere, og mener at staten ikke ønsker norsk eierskap og norske gründere. Men firmaet fikk ni millioner kroner i støtte av staten, så det viser at de er verdsatt av norske myndigheter. Den forferdelige formuesskatten til Omholt-Jensens eierskap i Maritima Optima beløper seg til kr.44.000, over hele fire år. Hun har deltatt i to organisasjoner, «Fellesaksjonen for verdiskapning og privat norsk eierskap» og «Aksjon for norsk eierskap».

En annen som gråter krokodilletårer over formuesskatten er Arnt Ove Amdal, eier av Overhalla Betongbygg, som i en kampanjefilm for «Fellesaksjonen» sa at han måtte låne fem millioner kroner for å betale formuesskatt. Men formuesskatten var ikke mer enn 440.000 kroner og lønna var 6,2 millioner kroner. Hvorfor han ljuger om formuesskatten må gudene vite, men løgn er det.

Den kriminelle organisasjonen «Aksjon for Borgerlig Valgseier» (ABV) frontes av Ole Gunnar Hauso. De ga FrP fem millioner kroner i bidrag til FrP noen dager før slikt blei forbudt. ABV finansieres av anonyme rikinger. Det er anonymitet som er ulovlig. Nå går de for borgerlig valgseier gjennom bredt anlagte annonser i alle landets aviser. Påvirkningen er massiv og løgnaktig. De rike kjøper seg en politiker og belønnes med millioner, for ikke å si milliardbeløp om deres politiker kommer i maktposisjon. ABV går til angrep på velferdsstaten og veien til US-amerikanske tilstander nærmer seg. FrP er det partiet som roper høyest om dette, hver for seg selv, ingen for fellesskapet. Velg rett!

Inge Jørgensen

Integritet i tyranniets tid

Ennå ikke publisert 05.09.25

Donald Trump, tyrann ifølge Aristoteles, møter motstand fra personer med integritet. Aristoteles skriver at personer med integritet er tyrannens verste motstandere. Det er personer som ikke bøyer seg for tyrannen, som følger sin samvittighet, som bygger på fakta og ikke løgnaktighet. Løgneren Donald Trump har fått mange til å bøye av. Nesten hele partiet hans bøyer seg for hans skiftende tilbøyeligheter. Tidligere senatsleder Mitch McConnel er det verste eksempelet. Han erkjente at stormingen av Kongressen 6.januar 2021 var et kuppforsøk. Men han snudde og lot Donald Trump slippe unna riksrett.

Trump har sparket en rekke ledere med integritet. En av dem var Arbeidsstatistikkministeren, Erika McEntarfer. Grunnen var at hun publiserte arbeidsstatistikk som viste en nedadgående tendens, noe som Trump mente var feil og ga et feil bilde av hans økonomiske politikk og dermed var skadelig for ham.

I dag framstår sentralbanksjefen som en mann med integritet. Jerome Powell styrer renta i USA etter Sentralbankens egne vurderinger og motsetter seg Trumps diktater. Trump gir ham diverse nedsettende karakteristikker, til liten hjelp. Powell fortsetter sitt uavhengige arbeid. Nå går Trump til styret for Sentralbanken for å få dem til å sparke Powell, han er ikke i posisjon til å gjøre det sjøl. Slik handler en tyrann. Mens en mann med integritet står imot.

Likedan framstår Harvard universitet og rektor Alan Garber som en institusjon og en leder med integritet. Trump sender universitetet en rekke pålegg som blir avvist. Trump truer med å stoppe all statlig finansiering, men Garber avviser fortsatt påleggene og tar Trump til retten og vinner. Definansiering er også et av tyrannens våpen.

CDC-direktør (National Centers for Emerging and Zoonotic Infectious Disease) Susan Monares skal ha blitt avsatt av Helseministeren, men nekter å gå av. Grunnen er at hun ikke vil følge uforsvarlige direktiver og sparke helseeksperter og slik beskytte folket heller enn å følge en politisk agenda.

Statsledere framstår som tyrannens undersåtter, de smisker og de bøyer seg, gir etter for hans mange innfall. Det er kun noen få som framstår med integritet. Lula da Silva i Brasil er en av dem. Trump blander seg inn i rettssaken mot kuppmaker Bolsonaro, den tidligere presidenten som framstår som trumpist i Brasil. Men Lula står imot og samler verdens motstand mot Trump. 

Pedro Sanchez i Spania er en annen som står opp mot Trump. Han nekter å oppfylle Trumps direktiv om å bruke 5% av statsbudsjettet på forsvaret. Vi trenger flere som Lula og Sanchez. Nå er Mette Fredriksen i Danmark i ferd med å melde seg på i kampen om Grønland. Og snart får vår egen statsminister anledning til å vise lederskap, ryggrad og integritet.

Inge Jørgensen

Småprat og klassisk musikk
Publisert i Varden 02.0925

Sist lørdag tok Finn Kikut imot dramatiker og komponist Fredrik Brattberg til småprat og musikk. Fredrik startet som tekstforfatter til operaer før han sjøl komponerte og skreiv en opera, The Heart on the door, som er blitt satt opp i Banff i Canada. Han skreiv også 30 melodier for gitar og sopran som er blitt spilt i Den norske Opera. Teaterstykkene hans, 25 stykker eller mer, er blitt overført til ca.30 språk og oppført på scener over store deler av verden, bl.a en stor scene som La Comédie-Francaise og Teater de la Cité som har 900 sitteplasser. Stykket «Tilbakekomstene» har gått tre år på Jaffa-teateret i Israel hvor tilbakekomsten av Hollocaust blir satt i perspektiv. Hovedpersonene i Fredriks stykke tar livet av sin sønn som stadig vekkes til live og nekter å dø.

Fredrik mottok Ibsenprisen i 2012, Porsgrunn Kommunes Kulturpris i 2015, og Ferdinand Venek-prisen i 2017. En merittert forfatter.

Det var en alvorlig småprat på Kafé K denne lørdagen. Ikke var praten så liten heller og publikum fikk nøye forklart hvorfor gjentakelser er så mye brukt i musikk og teater. Fredrik spilte et stykke av Grieg, med to temaer. Et tema skaper en stemning, neste tema en annen stemning, mens når en vender tilbake til første tema, er framføringen og stemning en annen. Utøveren, skuespilleren, regissøren forteller oss noe av det samme, men altså endret. Det er endringene som gjør stykket stort. Fredrik er blitt kalt gjentakelses mester.

Finns presentasjon og småprat var preget av beundring og anerkjennelse. Fredrik ser ikke bare sine egne stykker på utenlandske teatre. Han ser også publikum, hvordan de er smått andre enn her hjemme. I en mindre by i Romania kommer folk av alle samfunnslag som er oppdratt til å gå i teater. Hvilket stykke som går, er ikke så farlig. En skal gå i teateret.

Neste mann ut i Finn Kikuts Småprat og musikk er Endre Gorm Hansen. Han presenteres onsdag den 10.september og skal prate om Den blinde fotograf.

Inge Jørgensen

Skatteparadiset Norge, velg rett!
Publisert i TA 27.08.25

Statens Sentralbyrå la i juli fram rapporten «Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022» Rapporten forteller oss at fellesskapet har utestående 1 billiard 614 milliarder skattekroner. Det er eierinntekter på 4 billiarder 607 milliarder kroner som altså ennå ikke er beskattet. Det er lett å bli milliardær i Norge, faktisk lettere enn noe annet sted i verden. Ubeskattede inntekter er en av grunnene til dette. Uttrykket «Latente eierinntekter» forteller oss at her ligger en mulig beskatning, men dessverre gjør lovverket det mulig for eierne å utsette beskatningen i det uendelige. Dette står i sterk kontrast til de rikes fortellinger om at de blir flådd av den norske staten. De blir støttet av den politisk kriminelle organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier». ABV tar imot millioner av kroner fra anonyme rike for å bidra til at FrP, Høyre og Venstre, og nå også KrF, vinner valget og gir de rike skatteamnesti på bekostning av fellesskapet. ABV ga FrP 5 millioner anonyme kroner noen dager før det blei forbudt med anonyme valgbidrag. FrP har moral til å ta imot disse pengene og fremmer nå skattefritaket for de rikeste. Vi som er for fellesskapsløsninger og velferdsstat skjønner at FrP’s umoral må bekjempes og går for rettferdig beskatning hvor alle må bidra.

Inge Jørgensen

Småprat med Gun Vik
Publisert i Varden 26.08.25 og i TA 27.08.25

Det var på lørdag Gun Vik gjestet Finn Kikuts talkshow på Kafé K. De to småprata om når hun forstod at hun at klær og design var tingen for henne. Da Gun begynte på skolen kledde hennes mor henne opp etter egen smak. Gun var ikke fornøyd og stappa sine egne valg ned i skolesekken og skifta på vei til skolen. Hun ville bestemme sjøl. Mor oppdaga det og lot jenta bestemme. Og det har hun gjort hele tida siden. Skinnklær i egen design har vært Guns geskjeft i mange år, og er det fortsatt. Vi snakker om kvalitet og velbehag.

Guns mann, Per, fikk hjerneslag i 2009 og var døden nær. Han mista språk og funksjoner, men er kommet tilbake med god hjelp av Gun. Det blei bok av det, Din hånd i min, som forteller om denne vanskelige tida. Per har vært kreativ hele livet. Etter slaget forsvant tegningene og skulpturene, men musikken og tekstene er mer framme enn noen gang. Vi fikk flere smakebiter, Pers sønn, Julian sang med en gudebenådet stemme og Gun og Per avslutta talkshowet med sangen «Hollywood», en gripende framføring av drømmen om suksess.

Kikuts lune framtoning, spørsmål og antydninger ga Gun anledning til både humor og alvor og det hele førte til en stemning med humring og applaus.

Lørdag 30.august kommer Fredrik Brattberg, teatermannen og komponisten som er mer kjent i Utlandet enn her hjemme i Porsgrunn.

Inge Jørgensen

Om å massere Trumps ego
Publisert i TA 23.08.25

Netanyahu kom til Det Hvite Hus og overleverte forslag om at Trump skulle få Nobels Fredspris. Deretter forsvant alle krav til Netanyahu om våpenhvile og matleveringer. Så kom Putin til Alaska og sa høyt og tydelig at det ikke ville vært noen krig i Ukraina om Trump hadde vært president i USA. Trump har hevda det samme i alle år og fikk nå smurt sitt ego såpass at alle hans trusler overfor Putin forsvant, trusler om sterke reaksjoner dersom Russland ikke avslutta krigen innen 50 dager, innen 8 dager. Fristen var allerede gått ut da de to møttes. Krigen fortsetter for fullt, og Trump straffer ingen andre enn Ukraina. Han ønsker en fredsavtale uten forutgående våpenhvile som var et opprinnelig krav. TACO (Trump Always Chickens Out). Han har dårlig tid, det er en grunn til det.

Nå forteller Fox News (19.august) at Trump tror Putin vil gjøre en avtale, «han vil gjøre en avtale for meg».

Donald Trump ønsker seg Nobelprisen mer enn noe. Derfor har han dårlig tid. Å gi han Fredsprisen vil være den beste smøring. I dobbeltmoralens verden er det mulig.

Inge Jørgensen

Småprat med Ole Johnny Hansen
Publisert i Varden 20.08.25

Talkshowvert Finn Kikut hadde invitert tegner og leder for Hvite Busser, Ole Johnny Hansen til Småprat og musikk på Kafé K sist lørdag. Finn åpna med vignetten, «Brakkvann» av Litteraturgarasjen og Ole Johnny fortalte om turene hvor Hvite Busser har med skoleelever til Auswitch. Møtene i konsentrasjonsleiren gjorde uutslettelig inntrykk på ungdommene. Om ikke med en gang, så etter som tida gikk. Mange tonn hår fikk de se, flere tusen par sko, alt tatt fra fangene, de fleste jøder som skulle gasses til døde i Hitlers endelige løsning. Hvite Busser har også turer til Bosnia hvor det er stadfestet folkemord, og nå har Rwanda henvendt seg for noe tilsvarende. Nye steder kan komme til. Finn bidro med spørsmål og innspill og skapte en lun stemning gjennom et grusomt kapittel i historien.

Ole Johnny viste så noen av sine avistegninger som kommenterte både nær og fjern politikk. Hedda Foss Five fikk sitt med handlevogn og dyr designlampe til ordførerkontoret. Donald Trump blei framstilt i frisk gange med Pinocchio som skygge. Tegningen stod i Washington Post. Ikke verst for en lokal tegner.

Finn spilte Procol Harums «Homburg» fra 1967 og hans egen «Tora Hansen», et dikt av Hans Reynolds fra seilskutetida. Et stappfullt lokale reagerte med applaus og og jubel hele veien.

Neste lørdag kommer Gunn Vik som vil fortelle om sine designklær og sikkert også noen av sine sanger.

Inge Jørgensen

Deprimert
Publisert i TA 14.0825

Jeg er deprimert. Eller i alle fall nedstemt. Lei meg. Det handler om tyrannen Donald Trump som har startet USA’s andre borgerkrig. Frontene er steile og demokratiet demonteres dag for dag. Det handler om Israel som har utviklet seg til en forfeilet stat. En stat som utøver terror i nabolandene og som egen befolkning omtaler som folkemordere (B’tselem i «Our genocide», rapport juli 2025). Det handler om de som støtter folkemordet, som har skylapper på og synes det er greit med drap og okkupasjon (ofte i Guds navn). Det handler om Oljefondet og kommunale fond som tjener penger på folkemordet. Dette skal sikre vår framtid, men sikrer heller vår dobbeltmoral. Det handler om Kunstig Intelligens som viser seg mer kunstig enn intelligent, som ljuger helt i samsvar med Donald Trumps verden, som finner opp kilder og presenterer falske utsagn som fakta. Det handler om politikere som ljuger etter beste evne og som ikke evner å se seg sjøl i perspektiv. Nå snakker vi om velferdsstat, strømpriser, skatter og investeringer.

Som nyhetsavhengig må jeg på avrusning. For at jeg skal slippe å bli innlagt på Faret, må jeg koble meg fra nyhetsstrømmen, bruke mobilen til å ringe og tekste med og datamaskinen til musikk og litteratur. Avrusningen kan foregå i hagen med en sigar hvor jeg kan se på rosene, fuglene, biene, rådyra og katten.

Inge Jørgensen

Småprat med Jonny Andvik
Publisert i TA 12.08.25

Lørdag 8.august på Kafé K fortalte Jonny Andvik om sitt liv som kunstmaler. Det starta med at faren vant en fiskekonkurranse og guttungen fikk velge premie. Det blei et sett med tusjer. Derfra gikk det mot det store lerretet. Da han passerte 30 malte han hos Odd Nerdum som anså Jonny som en kollega og ikke en læregutt. Så Jonny slapp å skifte bleier og male husvegger, slik elevene måtte. Da Jonny viste fram et selvportrett utbrøt Odd at han kunne jo male, jo. Jonny har lært av de klassiske mesterne fra Caravaggio og hans kjellerlys-teknikk, til Rembrandt og andre i denne gata. Jonny maler oftest kitsch. I alle fall ifølge ham selv og Odd Nerdrum. De maler forståelige malerier med naturlige motiver, som «Leik i Telemark» som henger fast i Vest-Telemark Museum i Eidsborg. Jonny holder til i Kragerø hvor hans atelier er nært der Edvard Munch en gang malte. Kragerø har nylig fått et kunstmuseum enhver by kan misunne dem, Lars Lerins akvareller kan sees over tre etasjer helt nederst i Torvgata. Det må være inspirerende å bo et slikt sted.

Småpraten mellom Jonny og Finn Kikut bød på forsiktig humor og god stemning. Finn spilte foruten vignetten, Brakkvann, The Times They are a changing, Lillælv og Summertime, og Jonny omtalte det han hørte som en musikalsk palett. Det var fargerikt.

Neste gang kommer Ole Johnny Hansen til Småprat på Kafé K, også han kunstner, tegnekunstner.

Inge Jørgensen

Småprat og musikk
Publisert i TA 05.08.25

Kafé K inviterer til småprat og musikk nå i august. Finn Kikut skal være vert og ha besøk av fem-seks gjester i løpet av måneden. Lørdag 2.august var det Gunnar Aasbø som var gjest. Finn hadde åpna med signaturmelodien «Brakkvann», tekst av Litteraturgarasjen (Astrid Borchrevink Lund og Per Erik Buchanan Andersen) og melodi av Finn Kikut. Så kom Gunnar, et fyrverkeri av musikk og show. Finn ville vite når det starta og Gunnar fortalte om søstras gule singelplater med Buck Owens og Jim Reeves. Han ga oss smakebiter på musikken og sang med et US-amerikansk tonefall han tilegna seg som utvekslingselev på 1960-tallet. Og så svensktoppene da, hvor han sang som svensker og igjen beviste sin musikalitet.

Gunnar har dirigert Langesund Damekor og Langesund Mannssangforening i 40 år. Han har vært på turne i kirker og katedraler og Finn ville vite hvordan det var, i forhold til å synge her hjemme. Gunnar legger ut om klang og stemning, frysninger og glede over et imøtekommende publikum. Finn er frampå og vil ha fortalt om forskjellene på mannskor og kvinnekor. Gunnar tar fram sin kraftigste røst og forteller at for mannfolk er det kraft og styrke som gjelder. Så vet vi det.

Det er godt dokumentert at Gunnar har dansa med prinsesse Märtha Louise. Det var i 1991 fikk Finn vite. Gunnar viste med talende bevegelser hvordan han bød prinsessa opp til dans og dronning Sonja nærmest skøyv jenta inn i armene hans. Han tok imot som en kollisjonspute og danset en sakte vals til alles glede. Vi i salen så det hele for oss.

Finn hadde hørt at han var en godt likt lærer og Gunnar mente det handla om engasjement. En lærer må engasjere for å nå fram. Noen ganger kunne han provosere også, og elevene møtte ham med interesse og lærevillighet.

Før det hele var slutt fikk Finn vist seg fram sjøl også. Han spilte sin egen melodi til et dikt av Hans Reynolds, Jemm fra langtur. En svingende tango og vi så hvordan Martine hadde fiffa seg opp med ny kjole og hatt, som det het i sangen.

Neste gang, lørdag 9.august møter Finn maleren Jonny Andvik. Vel møtt.

Inge Jørgensen

Yngvar Ambjørnsen kom til Norge
Publisert i TA 30.07.25

Forfatteren Yngvar Ambjørnsen bodde 40 år i Hamburg, Tyskland. Da han fikk kols og livet gikk mot slutten flytta han tilbake til Norge. Det skal ha vært for å få behandling, stell og omsorg. Velferdsstaten Norge kunne tilby det, til en person som var statsborger i Norge, men altså ikke bodde her i 40 år.

Det er mange norske statsborgere som bor i utlandet og som kommer hjem til velferdsstaten Norge når livet går mot slutten. Det bør være et tankekors for alle som flytter ut for å slippe skatt, skatt som kunne gått til å vedlikeholde velferdsstaten. Det er ingen ting i veien med deres skattevilje. De som flytter ut, betaler gjerne for privatskoler til barna og helseforsikringer og private helsetjenester for seg selv. Men skatt til velferdsstaten vil de ikke betale.

I Norge er alle verdige til både skole og helsetjenester. Alle får på lik linje. Enn så lenge. Nå er skatten under press, men uten skatt får vi ingen velferdsstat. Så enkelt er det.

Inge Jørgensen
Skattevillig

Høye strømpriser
Publisert i TA 28.07.25

Her i Sør-Norge er det høye strømpriser i sommervarmen. Vi bruker nesten ikke strøm og det produseres strøm i bøtter og spann. Likevel har vi høye strømpriser. Vi er blitt lovet lavere strømpriser når det produseres mye strøm og når forbruket er lavt. Så hvorfor får vi høye strømpriser? Nrk.no melder om lav vannstand i bassengene og forteller oss at det er derfor vi får høye priser. Det er bare tull. Og slike påstander bryter ned tillitten til strømselskaper, direktører og politikere. Når jeg kan hevde det er det fordi det selges enorme mengder strøm til utlandet, gjennom de famøse utenlandskablene. VG melder hver dag om eksport av strøm, følg med der. Det var da utenlandskablene blei åpna at strømprisene steig. Det var det europeiske markedet som satte strømprisen. Og vi nordmenn, norske bedrifter og allmennheten tapte så det suste. Vi blei fortalt at vi må produsere mer strøm, ha et overskudd av strøm, for å få lave priser. I disse dager får vi demonstrert at det er bare tull. Det er kun politiske grep som kan gi oss fornuftige strømpriser. Og med et godt forvaltningssystem, med gode prioriteringer mht. hvem som skal få strøm, vil også bedrifter ha en framtid i Norge.

Inge Jørgensen

Spets og Kito på Kafé K
Publisert i Varden 22.07.25

Nok en sommerdag med nær 30 varmegrader fyltes dekket på Kafé K til randen. Erik Thorvald Spets Sandvik og Jan Tore «Kito» Eriksen serverte «pamfletter, morgonpsalmer och andra ballader ur Vreeswijks arkiv!» Og videre het det i annonseringen; «Og om stemningen skulle bli ekstra ekstravagant, er det slettes ikke umulig at det vanker en og annen perle fra Vømmøldalen også!» Og stemning blei det. Høy stemning. Publikum var animert av Spets gitarspill og sang, tett opptil Vreesjwijks egne framføringer. Kito leverte en trygg og god bass, som å høre Vreesjwijks bassister fra 1960-tallet. De to er godt kjente i Grenland. Spets som lysmester i Teater Ibsen og Kito som rockemusiker med oppføringer i Langesunds Rockehistorie. Mot slutten fikk vi Vømmøln. Spets må være trønder for å få til slikt. Stor jubel i sola.

Kafé K’s sommerkonserter er ikke slutt. Her er det bare å møte opp.

Inge Jørgensen

Tyrannen og fregattene
Publisert i Varden 18.07.25 og TA 21.07.25

Norge skal kjøpe fregatter for milliarder av kroner. Det sies at det er fire aktuelle leverandører. England, Frankrike, Tyskland og USA. Norge har en kravliste som må oppfylles, men det er et spørsmål om den beste vil vinne. Det kan fort gå som da vi skulle ha nye jagerfly. Jas Gripen fra Sverige var best egnet for Norge, en vurdering basert på pris og et godt naboskap. En valgte det US-Amerikanske F-35 som kosta 10 ganger så mye pr. fly, etter press fra USA. Nå når USA ledes av en tyrann (ifølge filosof Ole Martin Moen med henvisning til en definisjon gjort av Aristoteles for mer enn 2300 år siden), er det et ærlig spørsmål å stille, vil tyrannen Donald Trump kreve at Norge kjøper fregattene fra dem for at han skal komme Norge til unnsetning om det trengs? Natosjefen har lagt seg pent for hans føtter og har ikke lenger en fri stemme (Daddy). Vil Jonas Gahr Støre gjøre det samme og kjøpe fregatter fra USA?

Inge Jørgensen

Pinglene og Krigerne
Publisert i TA 26.06.25

Det hjelper ikke en vennlig mann med slapt håndtrykk å vise til Folkeretten. Folkeretten er død. En kan lure på om den noengang var i live. Vår nære allierte og gode venn USA, har aldri brydd seg om Folkeretten. En kan fortelle om militærkuppet i Iran i 1953, behandlingen av Cuba siden 1959 fram til idag, Vietnamkrigen, Serbia i 1999, Afghanistan 2001, Irak 2003, Libya 2011, Palestina med Gaza siden 1967 og nå Iran. Norge har bidratt flere steder. Og det til tross for at vi hevder at Folkeretten er viktig for oss. Den eneste som stod fram med fasthet var Bondevik i 2003. Han avviste USA's vanvittige krig i Irak. Israel har heller aldri brydd seg om Folkeretten og heller ikke om vedtak i FN. De kriger i stor forakt for internasjonale regler. I dag trenger vi at Norge viser kraft til å stå opp mot ekstremisten Netanyahu og diktatoren Donald Trump og slår et slag for å gjenopprette Folkeretten. Vi må si nei til å delta i folkerettslige kriger og trekke Oljefondet ut av stater som bryter med Folkeretten. Det er mulig det ikke er så mange igjen, men verdt å vurdere. Det handler om verdier.

Inge Jørgensen 

Ansvarlig politikk
Publisert i TA 14.06.25 og Varden 18.06.25

Erna Solberg blei sitert i Debatten i Nrk. «Naturen må vike». Det handla om flere vannkraftverk. De gjenstående fossene/elvene som kan gi en større kraftproduksjon er freda. Nå mener altså Høyre og Erna Solberg at de må bygges ut. Sikkert ikke alle, men noen. Politikernes hodeløse kraftpolitikk har ført til svært høye kraftpriser og Norge som nasjon har ikke lenger noe konkurransefortrinn overfor resten av verden. For å bøte på de høye prisene vil Høyre bygge ut flere fosser. Tanken er at kraftoverskudd gir lavere priser. 

Det er naturlig under kapitalismen å gå inn for evig vekst. Hittil har denne veksten ført til at naturen bygges ned og både planter, fugler, fisk og dyr forsvinner. Snart er det bare mennesker og deres husdyr og kjæledyr tilbake på kloden. Erna Solbergs holdning, at naturen må vike, vil videreføre veksten og ødeleggelsen av naturen. Det er det motsatte av ansvarlig politikk. Det er på tide å gå for nedvekst og restaurering av naturen. Det ansvarlige vil være å føre en politikk som legger til rette for færre mennesker, færre husdyr og færre kjæledyr.

Inge Jørgensen
Ansvarlig politiker

Jam i juni
Publisert i Varden og TA 11.06.25

Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til sesongens siste jam på Kafé K. Jamvert Thorfinn Jenssen henta bluesbandet Magh fra Horten som husband. De starta med «Hope and pray» og fulgte opp med en flott rekke bluesær. Bandet består av Magne Arild Hansvik som synger og spiller gitar, Geir Knutsen på bass og Jan Backer på trommer. De har spilt sammen i mange år, men et års tid med denne oppsettingen.

Deretter kom en rekke band og jammere. Ungdommen viste seg nok en gang. Jonas Topper på gitar og Ine Røsvik-Thorsdal bak trommene hadde fått med seg sangeren Ann-Heidi Iversen-Helgestad, og den voksne bassisten Ole Jørgen Iversen. Anne-Heidi sang Led Zeppelins «Rock’n’roll», Larkin-Poes «The deep States down» og Beth Hearts «Bad woman blues». Hun har vokst til en flott sanger som høres best i de rolige partiene. Hennes Larkin-Poe var en nytelse.

Publikum er begeistret, nyter musikken og lar pinsesola få skinne utafor, helt uforstyrret.

Inge Jørgensen

Farahmands humor
05.06.25 Upublisert, refusert av lokalavisene

Mahmoud Farahmand ønsker å framstå som humorist. Han viser seg fram med et automatvåpen og slagordet: «Ingen slagord - Bare mer Kuler, krutt og skattekutt.» Det er vanskelig å se noen humor i bildet og slagordet. Han har noe å lære av sine frender i USA. Julekortene derfra viser i alle fall store familier som smiler. Budskapet ellers er ubehagelig.

Inge Jørgensen
Humorist

PS: Vedlagt to bilder med store familier med hvert sitt automatvåpen

Kåre Virud kom til sine egne
Publisert i Varden 28.05.25 og i TA 31.05.25

Grenland Blues og Rootsklubb inviterte til mai-konsert med Kåre Virud. Han kom til sine egne og leverte til publikums glede. Det starta med «Blind Lemon», fortellingen om den blinde, svarte bluessangeren som levde i fattigdom og døde i fattigdom, men som skapte blues som fortsatt lever. Han fortsatte med kjente låter som «Uflaks» og «Ikke jeg», «Oslo, du er fæl», «Sommerferie blues». Vi i Porsgrunn fikk glede oss over «Fødeby Blues» med tekst av Lars Vik. Moro. Kåre Virud Band består ellers av Espen Fjelle (tangenter), Tore Wildauer (trommer) og Bård Slagsvold (bass, vokal). Gutta kan, det låter gromt og lyden på Kafé K var så god som alltid med Hans Erik Jensen bak spakene.

Da Kåre var ferdig, blei publikum sittende. Det var lovet gratiskonsert med Topper's Fleetwood Max som «spiller energisk, leken og rørende blues.» Grenland Bluesklubb lovet ikke mer enn de kunne holde. Fra første låt var det skikkelig blues og bluesrock. Ungdommene i bandet er Jonas Topper på gitar, Max James Tverdal, også gitar og Ine Røsvik-Thorsen bak trommene. Ine satt bak i mørket, men hun spilte lys i lokalet med framoverlent og energisk tromming. Bandet har også to «besteforeldre», Egil Engen synger som en ungdom og Ole Jørgen Iversen legger seg tungt over bassen. Herlig musikk. Noen av de eldre publikummerne syntes lyden til Jan Tore Jønholt blei vel høy, mens de fleste av oss gledet oss over det gode lydbildet. Dette var en skikkelig barnas dag for godt voksne.

Inge Jørgensen

Farahmand og kommunismen
Publisert i TA 20.05.25

Mahmoud Farahmand bekymrer seg over at LO vil bevilge penger til partiet Rødt som kanskje blir støtteparti for et AP i regjering. Han drar marxismekortet, et kort han deler med Sylvi Listhaug i FrP, høyresidas yppersteprestinne. Det er i Finansavisen 13.mai han øser seg opp over at Rødt vil øke skattene for de som allerede har mer enn de fleste. Artig nok viser han til hvordan Stortingsrepresentantene i Rødt betaler av sine godtgjørelser til partiet. «Man trenger ikke gå lenger enn hvordan Rødt behandler egne stortingsrepresentanter som betaler en «straffeskatt» for å være på Stortinget for partiet.» «Straffeskatt» kaller han partibidraget. Farahmands parti betales av landets rikeste, ofte folk som har emigrert til Sveits og andre lavskattland. Solidaritet med de lavest lønnede har aldri vært Høyres prioritet. Partiet har alltid gått inn for at de rikeste skal ha minst mulig skatt, der ligger solidariteten. Nå får de drahjelp fra oligarkenes bidrag til den tvilsomme og antidemokratiske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» Her kan de rikeste anonymt bidra til at demokratiet demonteres i beste Donald Trump-stil. Valgene skal kjøpes av de rikeste og Høyre og Farahmand skal sørge for at de som har, skal få, og de som ikke har, skal bli fratatt det lille de har. Det er en kjent utvikling at stadig færre eier stadig større del av Norges samlede verdier. Det er sterkt udemokratisk og Rødts skattepolitikk er et uttrykk for solidaritet og demokrati. Alternativet er kapitalens diktatur, noe vi ser forsøk på når rikingene flytter utenlands etter å ha tjent seg søkkrike i Norge, hvorfra de forsøker å diktere staten til å gi slipp på de «høye» skattene. Det hjelper ikke Farahmand å bruke høyresidens skremselsuttrykk i kampen mot et solidarisk og demokratisk parti.

Inge Jørgensen

Solcellepark i Grenland
Publisert i Varden og TA 15.05.25

PD melder 13.mai at Skagerak Energi vil bygge en solcellepark i Bamble. De mener området egner seg fordi det er deponert masser etter utbyggingen av E18 der. For ei tid tilbake tilbød jeg Skagerak Energi å sette opp solceller på mitt hustak. Det kom aldri noe svar. Men jeg mener at en «solcellepark» på hustakene i Grenland er et mye bedre alternativ. Da får vi alle kortreist energi så lenge sola skinner. Dersom vi lagrer krafta i batterier, så får vi et ennå bedre utbytte. Solcelleparker midt i naturen kan da umulig være nødvendig, deponi eller ei.

Inge Jørgensen

Mer kraftstyring i Grenland nå!
Publisert i TA 13.05.25 og i Varden 14.05.25 og i PD 19.06.25

Det fryktes at Grenland mister industri fordi vi mangler kraft. Det ropes på mer kraft til Grenland nå. På 1.mai var det hovedparolen. Både LO’s Tom Egil Flata og Jens Stoltenberg dro ublygt i gang en tirade om mer kraft. Jens har bygget monsterkabler over fjellet til Vestlandet for å elektrifisere sokkelen og slik stælt strømmen som kunne gått til Grenland, og partiet hans har sørga for at det er direktørene i kraftselskaper og direktorater som styrer kraftpolitikken og at strømprisene settes i Tyskland, ikke i Norge. Politikerne har abdisert. Seinere har tidligere ordfører i Skien, Hedda Foss Five, frekt nok minnet oss om at «Velstanden og velferden vår hviler på skuldrene til vår industri, og har gjort det i generasjoner.» Hun som var pådriveren for å gi bort krafta vår til Google som ville etablere seg i Skien. Google som ikke skaper arbeidsplasser av betydning og heller ikke bidrar med skatteinntekter siden de er registrert i et annet land.

Alternativet er en aktiv styring av kraftpolitikken. Salige Gunnar Knudsen tvang Wallenberg og Sam Eyde til å betale skikkelig for Rjukanfossen. Dessuten sørga han for hjemfallsretten som sikra landet verdiene i fossene og skapte en grunnrente som nå forsøkes etablert i andre næringer, med motstand fra kapitalen og høyrekreftene. Det var politikeren sin, det.

Når Stoltenberg og AP abdiserer og ikke vil styre kraftpolitikken, men overlater det til «markedet», kapitalen og høyrekreftene, mister vi «Velstanden og velferden». Derfor må vi kreve «Mer kraftstyring til Grenland nå!»

Inge Jørgensen
Kraftig politiker

Blues og rock i mai
Publisert i TA 08.05.25 m/bilde

Inne på Kafé K bød jamvert Olav Hovet på dagens husband, Ørebjørn og vennene hans, mens Hans Erik Jensen stilte godlyden. Ute blei det gjort klar til grillmat og bakt potet. Publikum strømmet til og fylte lokalet. Ørebjørn ga oss rock’n’roll fra første tone. Vi fikk høre en Cover me av Bruce Springsteen som Bruce ville vært stolt av. En passende låt i disse urolige tider; «The times are tough now, Just getting tougher, this old world is rough, it's just getting rougher. Cover me.” Vi fikk høre Elvis’ Burning love og Beatles’ Get back og mange flere. Grenlandsbandet består av sangeren Willy Haugsvik, gitaristene Bjørn Kåre Heibø og Per Morten Hansen, bassisten Helge Kjellevold og trommissen Atle Kristoffersen. De øver i bomberommet på Tveten skole. Godt at lokalet holdes varmt. 
Seinere fikk vi jam til tusen. Miklos Patai, Ragnar Degn, Olav Hovet, Tormod Otterkjær, Egil Engen og mange flere, ga oss blues, rock, folk og kos. Dans blei det også. Ute kom regnet, mens inne var det bare sol og blide ansikter.
Inge Jørgensen

Donalds dress
Publisert i TA 02.05.25 og i Varden 07.05.25

Paven ble gravlagt. Dressekoden var svart. Donald stilte i blått og viste hvem som var kongen. Ingen respekt fra Kong Donald selv ved livets slutt. Kong Donald lever i en verden av løgner. Han har skapt en verden av løgner. Han tror på sine løgner. Løgnen er hans gud.

Inge Jørgensen

Matt Pascale and the Stomps på Kafé K
Publisert i Varden 29.04.25 og i TA 30.04.25

MATT PASCALE er den 25 år gamle italieneren som kom til Norge som ungdom for å spille blues, eller som han sa, «All black, all good music». Han synger med en særegen, raspete stemme, spiller på en italiensklaget gitar, blues og rock i høyt og lavt tempo, med fraseringer som stimulerer øvrige ungdommer til innsats og etterlater de eldre i stum beundring, og han trakterer trommene og lar andre slippe til i front.

Richie Yildiz spiller stagepiano/keyboard både bak og i soloer. Nydelig musikk som treffer publikum godt. Matteo Magnaterra spiller bass og følger de to andre i tykt og tynt. Marius Simonsen måtte steppe inn bak trommene på kort varsel. Det var et godt valg. Marius var et funn for bluesen og rocken. Mathias Oredam var gjesten som slapp til med nydelig bluesgitar og tilhørende sang.

Kafé K var nær fylt med et aldersmessig variert publikum som ga guttane på scena applaus og oppmuntring. Her var bare fornøyde ansikter. Det så vi også hos arrangøren, Grenland Blues- og Rootsklubb. Bak spakene stod Jan Tore Jønholt og passa på at lydbildet blei godt.

Inge Jørgensen

Turorientering 2025
Publisert i Varden 29.04.25

Så er vi i gang igjen. Porsgrunn Orienteringslag har lagt ut poster til turorientering. Denne gangen er det områdene Bjørntvedtskauen, Kverndammen, Bjerketvedt, Geiteryggen, Heistad og Kjørholt. Kartene fås kjøpt på nett, eller hos Ark Down Town og Beha Sport.

Tidligere har en kommet seg ut i skauen med kart og kompass. Det var et poeng å lære seg å bruke disse hjelpemidlene for å finne fram. Svært nyttig og svært trygt. Nå har POL laget en APP som til enhver tid forteller deg hvor du er, så du kan gå tur i skauen uten kart og kompass og likevel finne fram til postene. Noen synes det er kjempefint, andre er ikke fullt så begeistra.

Jeg har vært begeistret turorienterer i 30 år og viser til Hans Jørgen Huitfeldts sang «Klemme et tre». «Jeg vil ut i skogen, jeg vil klemme et tre. Trenger ingen APP for å klare det.»

Inge Jørgensen

Støre, Stoltenberg og Trump
Publisert i TA 24.04.25 og i Varden 28.04.25

Vår statsminister og hans tidligere NATO-sjef skal møte USA’s president, Donald Trump. Trump er en notorisk løgner, straffedømt kriminell og fascist som nå tilrøver seg eneveldig makt. ALLE råder til å behandle ham som en rotten tomat. De to får råd om ikke «å ta opp sensitive tema», til ikke å provosere, til å vise ham respekt. Trumps respekt for Ukrainas president Zelenskij fikk vi se i vinter. Null respekt. Hans respekt for Kina likeså. Kina slår tilbake og snart er våre F-35 kampfly ingen ting verdt. Kina vil holde tilbake mineraler som trengs i flya, og Trump har ikke de beste korta. I USA blir sosialdemokrater sett på som kommunister, så lykke til! Dere kan trenge det.

Inge Jørgensen

Sol ute, sol inne, jam på Kafé K
Publisert i Varden 08.04.25 og i TA 09.04.25

Lørdag var det jam på Kafé K. Der skinte sola både ute og inne. Ute var det endog grillmat å få, for dem som ville. Inne fikk et stappfullt Kafé K besøk fra Moelv. Det var bandet Art West som kom på besøk. Deres tilknytning til Grenland er sangeren Egil Engen, en av de mange som opptrer på jammen hver måned. Bandet har spilt sammen i mer enn 40 år og består, i tillegg til Engen, av Jan Egil Eilertsen på tangenter, Arnfinn Mathiesen på gitar, Dag Finn Dulsrud på gitar, Kjell Rosenberg på trommer, mens vikarbassist var Alf Svendsen Høines. De spilte mange låter Allmann Brothers store reportoir. Black hearted woman og Born a Ramblin man satt som et skudd. Gitaristene følger hverandre som tvillinger og ekstra moro var det med all den flotte koringa.

Siden det var jam, var det mange musikere på scena. Det er nok en gang grunn til å trekke fram ungdommen. Det blei skikkelig blues da vi igjen fikk høre Ine Røsvik-Thorsen bak trommene og Max James Tverdal og Jonas Topper på gitarer. De fikk hjelp av fedrene (bestefedrene?) Ole Jørgen Iversen på bass og nevnte Egil Engen som sang.

Bak spakene satt Hans Erik Jensen og ga oss god lyd, nok en gang. Nå er det bare å glede seg til jammen i mai.

Inge Jørgensen

Kong Donald og Tsar Putin
Publisert i TA 07.03.25

Kong Donald lever i en verden av løgner. Han ljuger så han trur det sjøl. I en slik verden er det ikke snakk om rasjonelle argumenter og begrunnelser. Faktsjekkene fra Washington Post betyr ingen ting for ham. Det finnes ingen andre sannheter enn de Kong Donald sjøl bestemmer seg for. Løgnen er hans gud. Han kalte president Zelinskij for en diktator, som han seinere sier han ikke tror han har sagt. Men i Det Hvite Hus fortalte han Zelinskij hvem som er Kongen. Mot eneveldige konger og løgnere er det kun makt som gjelder. Tsar Putin viser makt og blir respektert, Partisekretær Xi viser makt og blir respektert, mens Europa blir sett på som svake og splittede. Kong Donald har gripi makta med «presidentordner», helt uten å bry seg om at de bryter loven. Han respekterer heller ikke maktfordelingsprinsippet hvor all makt er fordelt mellom Kongressen, Presidenten og Domstolene. Gang på gang går han mot Domstolene. Demokratiet, grunnlovens prinsipp om fordeling av makt, respekt for de andre, menneskerettigheter og internasjonale avtaler, passer ikke Kong Donald. For ham er det den sterkeste som bestemmer. Kong Donald framstår som en despot som vil ha USA Only, ikke bare First. Europa er blitt «fienden», mens Tsar Putin er en venn. Nå vil Kong Donald dele Ukraina med Tsar Putin og kalle det fred. Så hva nå? Vi, demokratene, samler oss, står imot, vi står han av, vi står trygt på demokratiets grunnfjell. Hvis ikke? Vår verdens undergang!

Inge Jørgensen

Jam i Blues- og Rootsklubben m/bilde
Publisert i TA 04.03.25 og i Varden 05.03.25

Mars måned hadde knapt begynt før Grenland Blues- og Rootsklub satte stevne
på Kafé K. Linda and the Cupids var dagens husbannd. Hun og gutta spiller rivende rock med smektende toner og en fullsatt kafé var med fra første tone. Linda Steen fra Vestsida hadde med seg Per Øyvind Heldal og Torstein Vala på gitarer, Dan Klevo på bass og Tommy Kaasa som trommis. Flott musikk og begeistret publikum.

Seinere fikk vi en mengde musikere som leverte blues og roots så det holdt. Her fant vi unge Ine Røsvik-Thorsen bak trommene og ungdommer på dansegulvet, og den eldre garde applauderte villig vekk. Ine vil vi helt sikkert se mer til. Hans Erik Jensen var lydmann og ga oss godlyd i salen.

GBR-klubben leverer hver første lørdag i måneden, og inviterer til konserter både en og to ganger i måneden.

Inge Jørgensen

Alltid freidig når du går Salme nr.415
Publisert i TA 25.02.25

Salmen forteller oss at det finnes håp om å seire i livet, eller også i døden. I Palestina lever de etter denne salmens grunntanke. Salmens tredje vers går slik:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Med denne grunntanken kan vi forstå palestinernes kamp mot den israelske okkupasjonen og vedholdende krig for å overta stadig større landområder, ødeleggelser av byer og landsbygd, kulturelle og religiøse bygg og institusjoner. Etter en total ødeleggelse av Gaza går Israel nå etter Libanon, Syria og Vest-bredden. Okkupantene og terroristene kan ha militær overmakt, men moralsk befinner de seg på synkende grunn. Håpet ligger i at de drukner i sin egen umoral.

Inge Jørgensen

Kvinner på sokkel
Publisert i TA 08.02.25 og i PD 25.02.25

Det har vært etterlyst initiativ for å få flere kvinner på sokkel i Porsgrunn. Skal det skje, må noen brenne for dette. Astrid Borchrevink Lund i Litteraturgarasjen er en slik. Det burde også Porsgrunn Sanitetsforening gjøre, foruten LO i Porsgrunn.

Helene Wright var med på å starte «Kvindernes Læseforening» i 1898, «Stemmerettsforening for Kvinder i Porsgrund» i 1899 hvor hun satt som «formand» i årevis og siden «Porsgrunds Sanitetsforening» som ble stiftet den 18.mai 1905. Helene Wright står som en solid kandidat til en byste som gjerne kan plasseres ved siden av hennes sønn, Carl August Petersen Wright, som står i Rådhusparken.

En annen god kandidat er Meieriarbeideren. Denne kvinnelige representanten for de arbeidende kvinnene som på 1930-tallet kjempet for ei lønn å leve av. Grenland Friteater viste oss meieriarbeiderens betydning for folks rettigheter, ve og vel da forestillingen Meierislaget gikk av stabelen i 2018. Meieriarbeideren hadde danna fagforening sommeren 1933 og i gikk til streik onsdag 9.november. Lørdag 11.november blei de møtt med Statspolitiet til Jonas Lie og deres skarpladde våpen, køller og slag. Mot 100 politifolk som ville hevne tapet på Menstad i 1931, var de streikende sjanseløse. De tapte slaget, men vant kampen. Deres rettigheter blei anerkjent året etter, noe som har hatt betydning for generasjoner etter dem.

Nå er vi i den heldige situasjon at vi ikke må velge. Her i byen er det plass til flere byster og statuer. Det gjelder bare å bruke pengene fornuftig, slik at alle kommer til sin rett og ikke i halv størrelse.

Inge Jørgensen

No other land
Publisert i TA 17.02.25 og i Varden 18.02.25

Jeg har vært på kino og sett den Oscar-nominerte filmen med coprodusent i Norge. Det var bare så vidt jeg ikke gikk midt i filmen. Den var for trist. Filmen forteller hvordan Israels domstoler fratar palestinerne deres land, hvordan militære styrker bruker bulldosere til å ødelegge bygninger og hele landsbyer, hvordan væpnede, israelske okkupanter angriper palestinerne, skyter dem og folk dør. Filmen gir ikke rom for håp. Israels krig mot palestinerne er finansiert av USA og resten av «vesten» og gir heller ingen håp, verken på den ene eller andre side av krigen. Gå og se, gå og bli berørt.

Inge Jørgensen

Grenland Sigarselskap av 1998 – Generalforsamling
Publisert i Varden 18.02.25

Sigarselskapet har avholdt sin generalforsamling og valgt Frank Lüdke til formann og Snorre Aslaksen og Per Gundersrud til styremedlemmene. Alle ble valgt for 13.gang. Det gjorde også varamedlem Ketil Evjedal som har fungert som kasserer i alle disse årene.

Det blei servert middag. Tapas fra Tommy Hansens Viltslakteri. Nydelig mat. Og det blei sigarert som alltid. Denne gangen var det Romeo y Julieta fra Cuba. Vakkert, smakfullt og sunt. Her er helse i hvert trekk. Skuldrene senkes og tida nytes. Ingen av Sigarselskapets medlemmer har pådratt seg lungekreft.

Inge Jørgensen
Æresmedlem

10 dager som rystet verden
Publisert i TA 12.02.25

Donald Trump blei innsatt som president mandag 20.januar 2025. Han startet diktatorisk med en rekke presidentordre hvor han så helt bort i fra både grunnloven, arbeidslovgiving og internasjonale lover og avtaler. Han undertegnet 78 presidentordre. Det første var at barn som er født i USA ikke lenger vil få statsborgerskap, noe som er grunnlovsfestet, Han trakk USA ut av Parisavtalen om klima og Verdens HelseOrganisasjon. Han beordret Justisdepartementet til gå etter de som hadde undersøkt og anklaget ham for å ville omgjøre valget i 2020. Han stoppet den nylig vedtatte loven om å forby TikTok. Grunnen var at den hadde hjulpet ham til å vinne valget. Han benådet flere (alle?) straffedømte etter stormingen av Capitol Hill den 6.januar 2021. Også de som hadde lengst straffer. Og han stoppet alle pågående saker om dette angrepet.

Trump sa han ville utvide USA’s territorium. Han vil overta Grønland og mente Danmark var uvennlig om det ikke skjedde. Om nødvendig vil han bruke militæret for å få det. Han vil ha kontroll over Panamakanelen, en kanal som Panama fikk kontroll over på 1970-tallet etter 70 år med US-Amerikansk kontroll.

Trump oppnevner Elon Musk til å lede DOGE, et departement som skal legge ned store deler av statsapparatet. Dette skjer uten Kongressens godkjenning, som er en del av den demokratiske ordning med en tredeling av makt. Trump aksepterer ikke denne demokratiske ordningen og samler all makt i sine hender. Elon Musk ansetter fire ungdommer med datakunnskap til å ta over Skatteetaten og Finansdepartementet med en mengde sensitive data. Disse er ikke sikkerhetsklarert.

Trump vil legge ned US-Aid, verdens største hjelpeorganisasjon. Han kaller den kriminell. Reaksjonene er at dette er en gavepakke til Kina og Russland.

Trump legger ekstra toll på varer fra Kina, Mexico og Canada og starter dermed den økonomiske verdenskrigen. Han truer med toll på varer fra EU. Dette medfører sterke reaksjoner og siden trukket tilbake. Men Kina og USA har trappet opp sin økonomiske krig.

Trumps forsvarsminister, Peter Hegseth, fratar pensjonert general Mark A. Milley hans sikkerhetsvakter, sikkerhetsklarering og iverksette etterforskning av ham. Milley omtalte Trump som «fascist inntil beinet» og anså ham som USA’s farligste mann. Nå ligger veien åpen for et attentat mot Milley fra Trumps stormtropper.

Helt på tampen av disse ti dagene har Trump sagt at «Israel bør gi Gaza til USA», et land som ikke er en del av Israel, som Israel har lagt i grus, og hvor Israel er under etterforskning for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Trump, vår tids fremste diktator, skaper uro over hele verden. Hans manglende respekt for demokratiet, for demokratiets tredelte makt, er en trussel mot oss alle.

(Finnes det håp? Rettsapparatet er i gang med å stoppe Trump. Det spørs om det er nok.)

Inge Jørgensen

NAV-Akevitt årsmøte
Publisert i TA 11.02.25

Fredag 7.februar avholdt Norske Akevitters Venner i Grenland sitt årsmøte. Der blei Terje Michelsen gjenvalgt som president, mens styret ellers vil bestå av Henrik Inderøy, Aud Bergheim, Rolf Solvold, Jøran Foss Eriksen og Erik Sten Olsen. NAV-Grenland er på vei til å legge seg opp en betydelig skattekiste som en vil bruke på å få laget Grenlands egen akevitt. Det er bare å glede seg.

Etter årsmøtet var turen kommet til Marthe Bøhn, Norges første kvinnelige destillatør og er sommellier, Cognacdestillatør og brennevinentusiast som lanserte akevitten Gullmunn i 2019. Hun hadde en flott presentasjon om sin vei til hva hun serverte oss. Hun er utdanna i Cognac av familien Braastad som har tilknytning til Grenland. Antoine er gift med Anita Sæter fra Vestsida.  Vi smakte på 2 akevitter. Den første heter Gullmunn Juleakevitt og den andre heter Gullmunn Helårsakevitt. Begge gode akevitter.

Da presentasjonen til Marthe Bøhn var over, var det tid for spekemat og akevitt. Og ikke hvilken som helst akevitt. Bare godsaker i glassene.

Inge Jørgensen

Melodiøs frijazz i Ælvespeilet
Publisert i Varden 07.02.25

Grenland Jazzforum arrangerte konsert på Ælvespeilet sponset av Sørnorsk jazzsenter. Friends & Neighbors spilte melodiøs frijazz. Ja, det er mulig. Her var partier i nær alle låter med både melodi og gode rytmer. Bandet ledes av Thomas Johansson – trompet, Fredrik Ljungkvist - treblåsere, Oscar Grönberg – piano, Jon Rune Strøm – bass, Tollef Østvang – trommer. Bassisten var mer enn energisk og leverte et spill over hele skalaen og bassens lengde. Pianisten fikk fram toner og akkorder vi ikke visste fantes. Trommisen lå kledelig i bakgrunnen. Mot slutten hørte vi melodiene «Joseph» og «Fried beer» hvor og de to blåserne igjen fikk sine frijazzfraser og iørefallende melodier. Lydmannen ga god lyd og et lite, men lydhørt publikum viste å sette pris på konserten.

Inge Jørgensen

AP og rentene
Publisert i Varden 03.02.25 og i TA 04.02.25

Fallhøyden er stor. Jonas Gahr Støre lover lavere renter og tar sjøl æren for det. Det er synd, for han får ikke støtte av sentralbanksjefen i USA, Jerome H. Powell, som ikke ville senke rentene denne uka. Med Donald Trumps nye tollsatser er usikkerhetene stor og en antar at prisene vil stige, og dermed vil også rentene stige. Slik er kapitalismen. Det virker ikke som om Johans Gahr Støre har lært noen ting av strømpriskrisa. Under kapitalismen er det ikke gode ønsker og mål som styrer kostnadene. Det er pengestrømmen, ikke nødvendigvis «markedet», men hvor kapitalistene velger å sende sine penger. Så Jonas Gahr Støre lover noe han ikke har kontroll på, så fallet vil bli stort når rentene stiger.

Inge Jørgensen

Fathers and Sons på Kafé K
Publisert i Varden 04.02.25

Lørdag 1.februar møttes fedre og sønner på Kafé K til en bluesjam. Det var gitarelevene til Paal Jensen, Max James Tverdal og Jonas Topper som møtte fedrene Ole Jørgen Iversen på bass, Morten Gustavsen på trommer og Egil Engen som sang. Bestefar Paal satt i salen og storkoste seg. Ungguttane leverte blues som Mike Bloomfield den gangen han spilte med Muddy Waters. En kjempetøff versjon av «Cocaine» til J.J.Cale fikk vi også.

Ettermiddagen starta med rockebandet Congo Square. Her bidro Kafé K-sjefen sjøl, Hasse Frøland, på trommene. Jonas Fjeld-låta «Liv laga» satt som et skudd.

Mot slutten fikk vi en overraskelse fra Tønsberg. De tre ungdommene i bandet Dirt Rock, Dag Alexander Gyllensten, gitar, Ludvik Eriksen, trommer, og Jørgen Jørgensen, bass, leverte tungrock så det holdt. Egne låter og flott sceneshow. Etterveksten i musikkverdenen er god, og publikum fikk mye å glede seg over.

Kafé K var fullsatt, og lydmann Hans Erik Jensen ga folket god lyd på jammen. Det er ikke alltid like lett.

Inge Jørgensen

Kvinner på sokkel
Publisert i Varden 28.01.25

Astrid Borchrevink Lund ønsker seg kvinner på sokkel i Porsgrunn, ikke bare menn som Carl August Petersen Wright og Kjell Staal Eggen. Det kommer mange forslag, som oftest på kvinner vi kjenner fra før. Her kommer et forslag jeg mener representerer en av de største endringer i kvinners posisjon i Porsgrunn.

I 1901 fikk kvinnene kommunal stemmerett. Det skjedde etter at kvinnene hatt fått stemmerett ved innføring av Brennevinsloven i 1894, og etter en kamp for kvinners alminnelige stemmerett i Kvinnestemmeretsforeningen av 1885.

1898 ble Kvindernes Læseforening i Porsgrunn etablert på initiativ fra frk. og telegrafistinne Augusta Sofie Wiborg Schiødt og med støtte fra de langt yngre fruene Marie Møller, Thina Winsnes og Helene Petersen Wrigth. Augusta ble foreningens første «formand». En ugift, arbeidende, godt voksen kvinne. De øvrige var yngre, hjemmeværende ektefeller til eldre menn, noen av byens bedre borgere. Marie var gift med Hans Møller som i nær 30 år delte ordførervervet med Niels Mathisen. Helene var gift Alfred Petersen Wrigth som på den tida var ordfører i Porsgrunn. Thina Winsnes kom til Porsgrund for å male på porselensfabrikken, men giftet seg med disponent Hjalmar Johannes Winsnes.

Stemmeretsforening for Kvinder i Porsgrund utgikk fra Læseforeningen og ble etablert i 1899 etter et foredrag av Gina Krogh, drivende kraft i Norsk Kvinnesagsforening og Kvinnestemmeretsforeningen av 1885. Det var innført alminnelig stemmerett i 1898, noe som økte antall stemmeberettigede i Porsgrunn fra 441 til vel 800. Mens ved kvinnenes inntog i 1901 var antall stemmeberettigede økt til 1419 av en befolkning på vel 3500 personer.

Det var Helene Petersen Wrigth som var Stemmeretsforeningens første formand. Carl Lund forteller «Porsgrund 100 år 1807-1907», s.95:

«Porsgrunds led af landsstemmerctsforeningen  stiftedes i april 1899 efter et foredrag af Gina Krogh. Foreningens formand har den hele tid varet fru Petersen Wright. Den er i virksomhed i vinterhalvaaret og holder da gjerne et mode om maaneden, Medlemsantallet er f. t. 66.»

Her har Astrid Borchrevink Lund sin kandidat til sokkelen. Siden Helene var mor til Carl August Petersen Wright som allerede står på sokkel, bør hun kunne få sin byste ved siden av ham.

Inge Jørgensen

Røshnes Jazzband gledet på en regntung dag
Publisert i TA 28.01.25

De etterlot ingen tvil, Røshnes Jazzband som starta sin karriere i 1979, vi snakker om et proft tradjazzband som kan sin dixiland til fulle. Åpninga på Kafé K fredag 24.januar var «Drop me off in New Orleans» og guttane fikk vist hva de var gode for. Gutta er Knut Rømo – klarinett og sax, Hans Magne Enge Hansen – tuba, Geir Ellefsen – trompet og vokal Knut G. Stenersen – trommer og vokal, Jørn Johannessen – trombone, Stefan Fjellvang – gitar og banjo. Jørn er fra Skien og publikum kjente ham. Et dedikert publikum fikk høre «Royal Garden Blues» fra 1917, presentert som den første reine jazzlåta som var laga. Siden fikk vi et par Tom Waits-låter, «Picture in a frame» og «Jones noon blues» framført av smørsangeren Knut, han med trommene. Vakker stemme med vakker lyd. Han sang også «My ekko, my shaddow and me», og her snakker vi om spaltet personlighet. Humor var en del av showet.

I det hele tatt, en kjempekveld for oss som liter tradjazz. Lydbildet var perfekt, med Jan Tore Jønholt ved spakene.

Inge Jørgensen

Trump er president
Publisert i Varden og TA 23.01.25

Trump er svoret inn som president og taler som en fascist til sine undersotter. Hans undersotter jubler, slik undersotter gjerne gjør. Han fortsetter løgnene, både om Biden, Covid, brannene i California, om Panama, stormingen av Kongressen i 2021 og om rettsapparatet. Han benåder Kongresstormerne. Han vil innføre unntakstilstand langs grensa til Mexico for å kunne utkommandere soldater. Han vil lage en helt ny administrasjon med en helt ny agenda, og de «illojale» skal sparkes. Han har støtte fra de rikeste i USA som har lagt sine pengesekker for hans føtter. Oligarkene bruker sine enorme pengemakt, mediemakt og innflytelse til å omforme samfunnet i sitt bilde. Ikke det at det US-Amerikanske samfunnet ikke trenger endring, men Trumps endringer er den sterke manns endringer, diktatoren som servile undersotter gir spillerom ved det minste vink. Elon Musk ikke bare vinker, han løfter armen i en nazihilsen. Trump vil utvide det US-amerikanske territoriet. Panama og Grønland er i fokus. Trump truer med å bruke militær makt. Mot allierte. Det er synd på US-Amerikanerne, det er synd på alle oss andre, som må slite med nok en diktator. Det hadde vært nok med Putin i Russland og Partidiktaturet i Kina (ikke glemt Saudi-Arabia, Nord-Korea og Iran, flere kunne vært nevnt). Den «frie» verden må stå opp mot slike krefter, selv om de sier seg allierte.

Inge Jørgensen
Bekymret

Tiger City Jukes på formiddagen
Publisert i TA og Varden 20.01.25

Tiger City Jukes spilte på Kafé K lørdag 18.januar for et lydhørt bluespublikum. De har spilt siden 1995 og fyller nå 30 år. De har gjestet Grenland Blues- og Rootsklub flere ganger, fanskaren er stor og bandet leverer hver gang. De har etter hvert et stort repertoar å plukke musikk fra, så her ble det levert alt fra swingende shuffle til sumpete, mollstemt rock. Munnspillåta «Escape» swingte som bare det. Flerstemt sang fikk vi også.

Knut Eide på munnspill og gitarer, Harald Stokke på gitar, og Atle Rakvåg og Espen Ljone på henholdsvis trommer og bass.

Lydmannen Hans Erik Jensen skrudde kjempelyd denne ettermiddagen.

Inge Jørgensen

FrP og strømprisene
Publisert i TA 04.01.25 og igjen 15.01.25

Torleif Vikre okker seg over at Staten tjener milliarder på dyr strøm. Som om det hadde vært bedre om strømselskapene hadde vært private. Videre hoier han over at prisene er så høye at både folk og næring lider og noen dør. Torleif Vikre unnlater å beklage seg over at hans parti satt i regjering og selv hadde energiminsteren og førte en politikk vi i dag lider under.

I 2013 sa Tord Lien fra Frp som var energiminister, «nye utenlandskabler som et viktig virkemiddel for å få høye nok strømpriser til at det blir lønnsomt å bygge ut fornybar energi her i landet». Og vitterlig, under FrP’s styring ble det bygd ut enormt med vindkraft, og naturen blei nedbygd. I regjering åpnet Frp nye eksportkabler til både Tyskland og England. Resultatet kjenner vi i de høye strømprisene som Torleif Vikre okker seg over.

I 2017 var Terje Søviknes olje- og energiminister, også han fra FrP. Han avviste kategorisk at nye eksportkabler ville påvirke norske strømpriser nevneverdig. Også han sa at «de lave kraftprisene gir i dag utfordringer for lønnsomheten innen drift og investering i den norske og nordiske kraftproduksjonen».

Den siste av FrP’s energiministre var Sylvi Listhaug. Også hun mente strømprisene var for lave. FrP har vært med på å elektrifisere sokkelen, også i opposisjon. Så dersom det er et parti som har særlig ansvar for de høye strømprisene, så er det FrP. Men det passer vel ikke Torleif Vikre å erkjenne det.

FrP vil ha maxpris på strøm. Det er jeg hjertens enig i. Men da må vi være villige til å kaste den liberaltistiske kapitalismen over bord. Men der kommer nok FrP til kort. Der har de bindi seg til kapitalismemasta i godt selskap med Høyre og Venstre, og dessverre, AP. Med Frp i energidepartementet fikk vi kraftkabler til England og Tyskland, rekordutbygging av vindturbiner, massiv elektrifisering av sokkelen og innmelding i Acer. Selvkritikk ville vært på sin plass, Torleif Vikre, om du skal stå til troende.

Inge Jørgensen

Er mennesket klokt?
Publisert i Varden 02.01.25 og i TA 14.01.25

Vi står foran et nytt år og verden rundt oss går av hengslene. Vi har krig i Midt-Østen, i Sudan, i Ukraina og vi har økonomisk krigføring både mellom land (Cuba og USA) og mot egen befolkning (Argentina). Så har vi Google i Skien som stikker av med det som måtte være av strøm etter at Arbeiderpartiet m.fl. har sendt det meste for å elektrifisere oljeutvinninga på sokkelen. Og nå vil Google ha nødaggregater med diesel fra sokkelen som vil sørge for ekstra store karbondioksidutslipp og gjøre kloden ennå varmere. Det siste er at Kunstig Intelligens (et forferdelig uttrykk) bruker enorme mengder energi, mye mer enn de vanlige søkemotorene på nett, og enorme mengder vann til kjøling. Til og med FN er bekymra for framtidas vannforsyning. Er det klokt alt dette vi driver med?

Da Vikingene kom til Island var øya et paradis for hvalross. Det var mange av dem. Støttennene deres var verdt sin vekt i gull, i alle fall nesten. Vikingene blei rike av disse tennene, men det tok ikke Vikingene mange år å utrydde hvalrossen. Var det klokt?

Lakseoppdrett i fjorder og rundt øyer nær land har gitt store inntekter til både kommuner og enkeltpersoner. Men oppdrettet har fortrengt tidligere lokal næring, fiske etter villfisk og har tømt fjordene for villaks. Har det vært klokt?

Norsk Hydro/Yara har gitt oss fullgjødsel som er blitt brukt over hele verden. Dette har gitt store avlinger der en ellers måtte ha lagt om til vekselbruk. Jorda er blitt utarma og må ha stadig mer gjødsel mens menneskene er blitt mange, mange flere enn jorda vil kunne bære. Har det vært klokt?

Temu selger billige varer over hele verden. Ikke bare Temu, men all verdens produksjon sendes over hele verden. Kjøp to, behold den som passer, transport er billig, så den andre kan du returnere uten kostnad (for deg selv). Er det klok?

Det kom mange advarsler allerede fra 1950-åra som fortalte at verden var på vei til å gå av hengslene. Først ute var John Kenneth Galbraith med boka "Overflodssamfunnet". Han reiste spørsmålet om vi skulle satse på at alle skulle kunne ha nok, eller om noen skulle kunne ha en overflod av varer. Rachel Carson fortalte oss om «Den tause våren» i 1962 fortalte hvordan bruk av pesticider ødela ikke bare skadeinsekter, men insekter i det hele og dessuten skadet det mennesket selv. Så fikk vi boka «Grenser for vekst» som kom i 1972. Jørgen Randers m.fl. ga tydelig beskjed om at Kloden ikke ville tåle «evig vekst», et krav under kapitalismen.

Men lyttet mennesket? Nei, veksten har fortsatt, jakten på mineraler har ført oss til havbunnen nå som landjorda ikke har nok. Vi fortrenger og forsøpler, ikke bare landjorda og havet, men også verdensrommet. Antall ville arter i verden har stupt og kjæledyr og husdyr har overtatt i takt med antall mennesker i verden.

Så svaret er klart. Mennesket er ikke klokt.

Inge Jørgensen

Trump er ennå ikke president
Publisert i Varden og TA 11.01.25

I dag, før han er innsatt som president, viser Trump seg fra sin fascistiske side. Den sterkestes makt rår. I dag ønsker han seg Canada og Grønland. Mot Grønland vil han endog kunne bruke militær makt. I morgen kan det være Island og Norge. Begrunnelsene vil være de samme, strategisk plassering og enorme naturrikdommer. Det må til skal han gjøre USA stort igjen. Respekt for folk og land, internasjonale avtaler og -rettigheter, forsvinner med fascismen. Trump må bekjempes, ikke «slikkes oppetter ryggen».

Inge Jørgensen

Englene på aldersheimen
Publisert i TA 24.12.24 og i Varden 28.12.24

Jula står for døra. Jula, som skal være for familie og venner, for fest, gaver, mat og drikke. Noen må jobbe. Noen må jobbe mye, være tilstede, være oppmerksomme, forsiktige, handlekraftige, raske, omsorgsfulle, blide, imøtekommende og også glade og morsomme. Det er disse som er englene på Heimen, sjukeheimen, aldersheimen, Helsehuset eller hva det kalles. Denne jula blir mitt sjette besøk på Heimen. Besøket er kort sett opp mot de ansattes lange vakter. Det er alltid hyggelig, alltid møtes en med smil og nikk. Ønsker en noe, er de der med sine varme hender.

Det skrives mye om manglene i helse- og omsorgstjenestene. Det er mulig det er riktig. Men det viktigste nå i jula, er fortellingen om englene på Heimen. De har min største respekt og takknemlighet.

Inge Jørgensen

Gratulerer FrP
Publisert i Varden 19.12.24

FrP kan gå til juleferie som største parti i landet. Sylvi Listhaug har lyktes med sin retorikk som i det hele går ut på at det brukes unødvendig av «velgernes skattepenger», at strømmen er for dyr, at skatten for de rikeste er for høy og at regjeringspartiene farer med løgner om tidligere regjeringer. Det siste har VG/SSB vist er feil (om manglende reallønssøkning i FrPs regjeringstid), så det er Listhaug som ljuger. Lokalt oppgir Bård Hoksrud at velgerne ser at FrP har de beste løsningene. Det betyr lavere skatter for de som allerede har mer enn nok, nedlegging av fritidsklubber (i Bamble), skoler (i Skien) og sykehjem (i Skien). Det betyr flere private helsetjenester slik at de som kan betale for det, får tjenester før oss andre. Velgerne føler seg nå så rike at de velger FrP’s individuelle løsninger framfor fellesskapsløsninger. Så, gratulerer FrP, dere er størst. Vi andre har en jobb å gjøre.

Inge Jørgensen

To stappfulle hus på Kafé K lørdag 14.desember.
Publisert i TA 17.12.24 m/bilder

Først ut var Det Nedsablede Compagnie som ble tatt imot av et humørfylt publikum. Latteren kunne høres inne i barområdet. Det var Compagniet sels som hadde utløst latteren. Bandet ga alt med humor, kjappe replikker, flerstemt sang, småkrangling og masse flotte prestasjoner. Fra starten i 2008 har de etablert seg som et festlig band, for ikke å si et festband. Repertoaret spenner fra tradisjonell bluegrass til Waterboys, Bruce Springsteen, Old Crow Medicine Show, The Band, Bob Dylan, Nitty Gritty Dirt Band, og litt eget materiale framført i bluegrass-format. Vi fikk høre to Bob Dylan-låter tidlig i programmet. Don’t think twice og Man gave names to all the animals. Folk sang med.

Line-up er Øystein Eek – dobro/gitar, Pål Berger Hansen – gitar/munnspill, Frank Robert Thomsen – banjo/mandolin, Per Robert Jøntvedt – mandolin/gitar, Nils Henrik Mostraum – bass og Nicolae Bogdan- fele og trekkspill. Alle bidrar til flerstemte vokalharmonier, som gir skikkelig trøkk fra scenen.

Neste band denne dagen var Magre Benum. De feiret 50 år som Band. Her var Karl Martin Bratsberg Gitar – Sang, Truls Enger Hansen Orgel – Sang, Ove Iberg Bass og Roar Warholm Trommer. De ga en endeløs rekke schlägere fra et langt liv. Santanas versjon av Black Magic Woman, med tunge sugende gitarsoloer, og heftig orgel brus, krydret med sang. Det var stappfullt på Kafé K. ALLE ville være tilstede og hylle guttane. Ove Iberg rekrutterte et langbord som stadig ga han særlig oppmerksomhet. Det var invitert gjester og en fikk oppleve Paal Jensen i fri dressur, blueser og rocker for hele Grenland. Og Guttorm Guttormsen som sjølsagt måtte dra en Jetro Tull-melodi med Kalles gitar som sparringpartner. Kjempetøft.

Dagen blei natt før det hele tok slutt. Vel blåst, lydmann, Jan Tore Jønholt. Bare godlyd hele dagen.

Inge Jørgensen

Fra Royal Albert Hall til Kafé K
Publisert i TA og Varden 10.12.24 m/bilde

De kom til sine egne, Royal Jam. Bandet som har spilt for Sonja og Harald, for mer enn 30 år siden, som har spilt med Åge Aleksandersen i Royal Albert Hall. Nå kom de til Porsgrunn, Kafé K og sine egne. De starta med humor og koring, rock’n’roll og publikum sang med. Her var gjenkjennelighet i massevis. «Feel like making love to you» blei møtt med bekreftelse. Det blei en kveld med Classic Rock fra 70 – 80 tallet. Manfred Mann, Deep Purple, Free, Kansas, Uriah Heep og Journey. De som spilte var Lasse Ingebrigtsen – gitar, Skjalg M. Raaen – gitarer, Terje Tranaas – keyboards, Morten Skaget – bass, Steinar Krokstad – trommer. Alle sang, mens Lasse sang mest.

Royal Jam og Kafé K kunne glede seg over et stort, entusiastisk publikum og kvelden blei en suksess.

Inge Jørgensen
Gammal rocker

Adventsjam på Kafé K
Publisert i Varden og TA 10.12.24

Grenland Blues- og Rootsklubb fylte Kafé K nok en gang. Ikke bare var det fullt i salen og på galleriet, men også på scena. Flere enn 30 musikere fikk slippe til denne første lørdagen i desember. Kafé K var pyntet i lilla mens musikerne gjerne kledde musikken i blått. Det blei en gjev kombinasjon.

Første band ut var Linda & the Cupids, bandet til Linda Steen fra Vestsida. Linda var med i Idol i 2007 og har sunget med The Norwegian Soulband. Du finner henne på Youtube. Med seg hadde hun Per Øyvind Heldal og Torstein Vala på gitarer, Hans Jørgen Gautefald på bass og Tommy Kaasa som trommis. Flott musikk og begeistret publikum.

Så fikk vi Matt Pascal fra Italia, en «supergitarist» med ambisjoner som en Carlos Santana. Og Mamarock, med Anne Grethe Haugholt, Atle Skauen Kirkholm – gitar, Ole-Petter Løiten - bass, Olav Magne Brekka - trommer og sang og Svein Olav Flaten på keyboard. Mama rocka salen og publikum dansa. Så fikk vi Ørjan BOB Deilhaug som synger Bob Dylan med et trøkk du aldri har hørt før. Med seg hadde han Svein Arild Bakken på italiensk gitar, en Cruzianelli, og Ragnar Degn på trommer. Bluesbestefar Paal Jensen hadde med seg to elever, Jonas Topper og Max Tverdal. God ettervekst blant Paals elever.

Endelig, mot slutten av kvelden, kom alle gjengangerne, 25 musikere som er med både titt og ofte, og som vet å glede publikum. La meg nevne jamverten sjøl, Thorfinn David Jenssen som av og til setter seg bak trommene, en plass hvor han har trivdes gjennom et langt liv.

Grenland Blues- og Rootsklubb leverer hver eneste gang og Kafé K framstår som Grenland Musikkscene nr.1 her i distriktet.

Inge Jørgensen
Entusiastisk publikummer

La det swinge i førjulstida
Publisert i TA 03.12.24 og i Varden 09.12.24

Klassekampen kan melde i en av sine kortfattede spalter: Torbjørn Røe Isaksen rapporterer fra Sveits, i E2, «Et fantastisk sted å nyte det gode liv på en diskret måte. «Dette halvåret har det vært både oktoberfest og krepselag. Sistnevnte med Tor Mikkel Wara, Simen Velle og Elisabeth «Bettan» Andreassen som innslag.» Nordmenn i Sveits lar det swinge. Vi som holder oss hjemme i Grenland får klare oss med lutefisk, akevitt og de gamle, gode vennene.

Inge Jørgensen

Netanyahu i Norge
Publisert i Klassekampen 30.11.24 og i TA 05.12.24

Dette kan ha skjedd. Flyet var på vei til Washington DC da det måtte nødlande på Bodø lufthavn. Netanyahu var med og blei arrestert for videresending til ICC’s fengsel i Scheveningen i Nederland. Den internasjonale straffedomstolen ICC hadde utstedt arrestordre fordi han var anklaget for krigsforbrytelser i Gaza og Norges utenriksminister hadde gjort klar at Norge var forplikta til å følge opp arrestordren.

Netanyahu blei sittende i fengsel på Fauske i påvente av videre transport. Dette gikk ikke stille for seg. Israel protesterte og lovet å straffe Norge. De sendte Mossad for å frigi ham. De sendte sine agenter via Russland, via Finland og Sverige. De blei alle tatt på grensene. Norsk etterretning hadde funnet ut av det ved hjelp av avansert teknologi, overvåking, internasjonale kontakter og kunstig intelligens. Det hadde ikke vært så vanskelig, men det var likevel overraskende for Mossad. Like overraskende som den gangen da de drepte Ahmed Bouchikhi, en uskyldig marokkaner, på Lillehammer i 1973. Den gangen fant også norsk politi ut av det. Mossad er ikke kjent for å respektere andre lands lover og tar seg fram med stor selvtillit. Dumt av dem å utfordre Norge nok en gang.

US-amerikanerne hadde også protestert mot arrestasjonen. De viser heller ikke utpreget respekt for ICC, annet enn når det gjelder Milosevic, Putin eller afrikanere som blir anklaget. Dermed var det US-amerikanernes tur til å forsøke å sette Netanyahu fri. De sendte sine styrker fra noen av sine 12 militærbaser i Norge. Grupper på 4-5 mann bega seg mot Fauske. Også disse gruppene blei overvåka og tett fulgt. De fleste blei arrestert på veien, flere på Saltfjellet. Gruppa fra Ramsund hadde tatt seg ut Ramsundet med båt og ut Lofotfjorden. De blei stoppa på vei inn Saltfjorden. USA’s forsvarsminister var i sjokk og lovet soldatene som overga seg, lange straffer når de en gang kommer hjem. De US-amerikanske styrkene hadde overgitt seg uten kamp. President Donald Trump fikk hjerteinfarkt og døde brått. Norges statsminister stod støtt og utleverte Netanyahu til ICC, tross sterke protester fra ymse hold også i Norge.

Inge Jørgensen

Trump i demokratiet
Publisert i Varden 16.11.24 og i TA 18.11.24

Trump er blitt karakterisert som fascist basert bl.a. på hans uttalelser om at han vil være diktator for en dag og at han lover evangeliske kristne at de skal slippe å stemme i framtida, dersom han skulle vinne valget. Trump vant valget og som fascist har han liten respekt for demokratiet. Allerede før han tiltrer finner vi antaster til demontering av det US-Amerikanske demokratiet. Trump vil utnevne sine ministre og sentrale ledere uten å gå veien om Senatet som er satt til å godkjenne presidentens utnevnelser. En kan lese om det det i Washington Post 11.november. Siden Trumps parti fikk flertall i både Senatet og Representantenes hus, vil han kunne lykkes. Hans Senat vil kunne si fra seg oppgaven, eller velge å strø sand på utnevnelse uten reell behandling. Representanter som skulle velge å gå i mot hans ønsker, vil møte en hevngjerrig Trump som har vist seg å ha makt til å bestemme partiets veivalg. Uten maktfordeling og en maktbalanse vil Trumps diktatur bli en realitet.

Inge Jørgensen
Demokrat

Smokey Sound på Kafé K
Publisert i TA 12.11.24, Varden 13.11.24 og i PD 14.11.24 /med bilde

Rockegruppa Smokey Sound trakk et stort publikum til Kafé K lørdag formiddag. Rock’n’Roll er tingen. Gruppa leverer låter som Gypsie Queen, Lay Back in the Arms of Someone og Living Next Door to Alice foruten låter av Pink Floyd, ZZ-TOP, CC Cowboys, Dum Dum Boys, og flere. Bandet er kjent for å skape god stemning og høy festfaktor. De fikk da også fram allsang og store smil, klapp og latter.  Vokalist, gitarist og munnspiller Øivind Strand er en av Norges beste til å synge Smokielåter, en grunn til at gruppa tok navnet Smokey Sound. Foruten Øivind består bandet av Øyvind Celius, leadgitar og sang, Morten Skaug trommer og Morten Petterson bass. De må gjerne komme tilbake.

Inge Jørgensen

Lørdagsjam på Kafé K
Publisert i TA 07.11.24 m/bilde

Den første lørdagen i november slapp ungdommen til på byens kulturscene på Kafé K. Espen Fjelle fra bluesutdanninga på UiS-Notodden tok med seg åtte av sine ni studenter til Kafé K. Publikum var begeistra. Erik Jensen kunne fortelle at «vi har hørt mer blues i dag enn på lenge». Jammen tilbyr mange musikkformer, ikke bare blues. Men denne gangen var det studentene som leverte varene. Fjelle kan fortelle at studiet har ni studenter. I dag bytta de på å stå på scena. Elisabeth sang «Please send me someone to love» og etterpå kunne hun fortelle at hun var blitt hørt. Musikerne var ellers Åsmund Langestrand på gitar, Sverre Sundsdal på trommer og Guy Collins på bass. Det var første gangen studentene spilte for et dedikert bluespublikum, sa de, og det ga mersmak. Som vanlig var det mange band på scena. Ett av dem var Crazy Arms Band fra Ulefoss som ga oss Jerry Lee Lewis slik Steven Achles en gang gjorde. Vi ble lova flere besøk av dem, heldige vårs. Hver måned får vi høre munnspilleren Tormod Otterkjær. Han har en tone og et anslag som står til gull, leverer både soloer og fill-in som en Paul Butterfield. Kafé K var full av folk, som alltid på lørdagsjammen.

Inge Jørgensen

Hans Mathisen på Kafé K
Publisert i TA 02.11.24 m/bilde

Onsdag 30.oktober bød Kafé K på jazz i verdensklasse til et lyttende, begeistret og takknemlig publikum. Hans Mathisen bød på sin komposisjon «Directions», samt en rekke stykker fra hans tidligere album. «Directions» er skrivi for jazzband med orkester og skal framføres med Kringkastingsorkesteret i Sandefjord allerede på fredag. På Kafé K fikk musikerne en gjennomkjøring av deler av den kommende konserten. De blei klappa inn til ekstranummer og var ikke vonde å be.

Hans Mathisen fikk Spellemannprisen for sitt første album," Quiet Songs" i 2005. Han er en virtuos gitarist med et vakkert, behagelig og personlig utrykk.  Med seg har han     Jason Rebello – piano, Petter Wettre – saksofon, broren Per Mathisen – bass og Andreas Bye – trommer. Rebello er fra England og har spilt med Sting, Jeff Beck, Phil Collins og mange store navn. Hans pianospill er en nytelse. Petter Wettre er kjent fra spill med Arild Andersen og Jon Christensen og han har mottatt Spellemannsprisen, i 2001. Per Mathisens meritter er for mange til å nevnes, nøyer meg med å nevne Olga Konkova Trio. Andreas Bye var med på Bugge Wesseltofts «New Conception of Jazz» og med Jon Eberson og Sigurd Køhn. Vi har å gjøre med store navn i norsk jazz. Stor takk til Kafé K som også satser på det som ikke gir penger i kassa.

Inge Jørgensen

Blue Confusion på Kafé K
Publisert i TA 22.10.24 m/bilde

Grenland Blues og Rootsklubb inviterte til konsert på Kafé K. Bluesrockbandet Blue Confusion ga et 70-talls publikummere i alderen 20 til 70 en flott opplevelse. Audun Lunde på gitar, Bjørn Erik Brenne sang, Dan Riis på bass og Thorfinn David Jenssen på trommer og i koret, gutter som kan. De starta for 30 år siden og viste at de fortsatt har mye å by på. Dans blei det også, til låter som Soul of a man av Blind Willie Johnson, Jumping Jack Flash av Rolling Stones, Get out the whisky og noe av Allman Brothers Band. Nok en suksess for Blues og Rootsklubben.

Inge Jørgensen

Jam på Kafé K – God stemning
Publisert i PD 08.10.24

Det er bare sånn det er. Den første lørdagen i måneden sørger Grenland Blues- og Rootsklubb for fullt hus på Kafé K. I oktober var det BBB-band som var «husbandet». Blues’n Bluesrock Band består av Stewart Haavatn som spiller bass og synger, Christian Nerseng på trommer og med høyt hatt, Edward Troth som spiller gitar og synger, og faren hans, Nick, som er munnspiller. Nick satt inn i flere av jam-gruppene denne dagen.

Her får vi høre klassisk blues, Jimi Hendrix i Bjørn Nilsens utmerkede tapning og en god porsjon egenlagde låter. Publikum kommer for å høre blues, men også å treffe venner og kjente. Det surra i stemmer til enhver tid. Denne gangen var det klargjort et gedigent dansegulv, helt bortkasta. Det var kun to eldre herrer som swinga seg to-tre runder med hverandre.

Bluesen lever og neste gang, første lørdagen i november, får vi på nytt en stor blues- og rootsopplevelse.

Inge Jørensen

Victoria Jazzband på Kafé K
Publisert i Varden 01.10.24 og i TA 03.10.24 med bilde

Victoria Jazzband spilte på Kafé K for et entusiastisk publikum i variert alder. Vi fikk høre New Orleans-jazz på sitt beste. Framført med innlevelse og engasjement. Her fikk vi både lyden og følelsen av å være i Bourbon Street i New Orleans og i en av Eddie Condon's jazzklubber i Chicago på 1930-tallet. Blant låtene som blei framført var Jazz me blues, siden jazzen bygger på blues, Missing New Orleans, byen som ble ødelagt etter stormen Cathrina i 2005 og Troubling Mind, en mer personlig lidelseshistorie.

Bandet har tilhørighet i Grenland og består av Christian Frank, saxofon, Kalle Seip, trompet, Jørn Johannessen, trombone, Ragnar Olsen, gitar/banjo/vokal, Tord Samdal, kontrabass, og Stig Sjøstrøm, trommer.

Vi gleder oss til neste.

Inge Jørgensen

Broke Develin Band fylte Kafé K
Publisert I TA 25.09.24 m/bilde

Broke Develin Band fylte Kafé K lørdag ettermiddag. Bandet spiller tøff blues med trøkk. Og bare egne låter. Her snakkær vi framoverlent holdning, stor sjarm og spilleglede. Alt blei tatt imot med entusiasme fra et våkent bluespublikum.

Broke Develin synger og spiller gitar, lager tekster og låter, og produserer sjøl. Espen Finmark er bassist. Per C Pedersen spiller trommer. Han er kjent fra Norwegian Soul Band. Det er også Per C Stiansen på orgel, Vidar Torbjørnsen på trompet og Tron Taalesen på sax.

Det kom invitasjon til dans, men bluesens førstedanser lot vente på seg. Likevel, bandet ga alt og blueserne tok imot. Vi gleder oss til neste konsert i regi av Grenland Blues- og Rootsklubb.

Inge Jørgensen

Sånn er det – Telk Qadeya
Publisert i TA 05.06.24

Jeg hørte en sang laget av egyptiske Cairokee, «Telk Qadeya», som kan oversettes med «Sånn er det». Den kom i november 2023 og forteller om palestinernes kamp mot Israels okkupasjon, bosettinger, trakassering, apartheid, innestenging av Gaza og anneksjoner av palestinsk og annet land og mot krigen mot palestinerne i Gaza. Da Theodor Herzl ga ut pamfletten «Jødestaten» i 1896 uttalte han at «Verden trenger den jødiske staten.» Bakgrunnen var selvsagt alle pogromene jødene blei utsatt for, i Europa. Sangen «Telk Qadeya» forteller om et annet ståsted, et annet perspektiv. Det kan det være verdt å reflektere over.

Sangen har jeg forsøkt å gjendikte og nå finnes den på Youtube. Teksten går sånn:

«De redder skildpadder her
De dreper mennesker der

Det er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan man være en engel i hvitt
Som bærer en halv samvittighet
Kjemp for frihetsbevegelser
Utslett frigjøringsbevegelser
Fordel din medfølelse og ømhet
Over de drepte i henhold til nasjon

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan være sivilisert
Overholde vilkår og betingelser
Gjøre ordene dine rettferdige
Og klemme alle trærne
Sukre titler og navn
Mens en hær river en skole like ved
Og når de ble tatt med blod på hendene
Si at alle er et offer

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan jeg tro denne verden
Når det snakkes om menneskelighet
Å se en mor gråte over sitt barn
Som døde sulten i et angrep
Å anse en morder på linje med hans offer
Med ære, ærlighet og rettferdighet

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan kan jeg sove rolig
Jo, med plugger i ørene

Med en familie begravet under ruinene av sitt hjem
Forlatt, nektet hjelp som om jorden
de er begravet i ikke er denne jorden

Men dette er én sak
Og det der er en annen

Hvordan leve i et åpent fengsel
Med celler av ild og aske
Stig opp fra ruinene
Ta morderen din i nakken
Samle levningene dine og kjemp
Og vis den løgnaktige verden
Hvordan jungelens lov forteller
Hvor veien til friheten går
Kjemp for alt hva du har kjært
Dø om så det gjelder

Dø fri, ikke lev fredelig
Inspirer generasjon etter generasjon
Hvordan leve og dø for en sak
Hvem sin verden ønsker vi
Å dømme og fordømme
Fordøm alt du vil
For enhver fordømmelse av forbrytelser i slakteriet
Vil ikke myke opp kruttets resultat
Og vil ikke bringe dagslys tilbake

Men dette er én sak
Og det er /: en hederlig kamp:/»

Inge Jørgensen

Dammane på Sundby
Publisert i TA 21.05.24 med bilde

16.mai gikk jeg tur rundt Dammane på Sundby. Kanskje dere finner plass til dette?

Bamble har noe andre kan savne. Ved siden av sykehjemmet på Sundby finnes to dammer. Rundt Dammane har de asfaltert en gangsti. Det gjør det trivelig å gå med en i rullestol. Her kan sykehjemsbeboerne komme seg lett ut i naturen hele året. Nå på våren opplever vi stokkendene med avkom, seks små nøster vokser opp i dammen. Det er like trivelig hvert år.

Inge Jørgensen

Gave til Barnas Stasjon Blåkors
Publisert i TA 09.04.24

Grenland Blues- og Rootsklubb har gitt sin årlige gave til Barnas Stasjon Blå kors. Kr.15.000 kommer godt med når barna skal ha leker. Klubbens leder, Kjersti Kamperhaug, forteller at klubbens inntekter kommer bl.a fra loddsalg på arrangementene. «Vi ønsker å vise at vi bryr oss om det som skjer i samfunnet vårt, og spesielt noe nært som folk kjenner til og at de føler at pengene kommer til nytte. En gang i året deler vi ut en gave til en organisasjon som i hovedsak jobber med barn og unge. Vi ønsker å gi det lokalt i Grenland og til noen som kanskje ikke får så mange midler og oppmerksomhet. De store organisasjonene får gaver og pengestøtte uansett. Alle i bluesklubben jobber jo på frivillig basis. Hvis vi har noen midler som ikke går til drift, synes vi det er veldig hyggelig å dele det med noen som kanskje trenger det enda mer enn oss.»

Om Barnas Stasjon heter det; «Alle barn og deres familier får tilbud om aktiviteter og støtte som er tilpasset familiens behov og mål. Vi arrangerer fritidsaktiviteter, turer og fellesskap som skaper mestring og glede for barna og trygghet og tilhørighet for barn, foreldre og familien.»

Bilde

Her er det Rasha Al-Saadi fra Blåkors som mottar gaven av klubbleder Kjersti Kamperhaug. Tidligere klubbleder Terje Norli til høyre.

Husbandet denne dagen var Papa John. Et lokalt band fra bydelen Larvik. De spilte 70-tallsmusikk med stor innlevelse og flotte prestasjoner. Et hovedsakelig voksent publikum fylte Kafé K nok en gang. Stor applaus til Papa John.

Bilde

Jon Sigurd Hovland - bass, Hans Petter Dæhlie - elgitar, Stein Olsen - trommer, John Helge Tafjord - vocal og munnspill, Arild Bordøy, vokal og gitar.

Inge Jørgensen

Tolv Blå, en voksenopplæring
Publisert i TA 25.04.24

Jan Erik Vold og Kåre Virud bød på voksenopplæring. Vi skulle lære å kjenne 12 norske poeter gjennom et musikalsk spill framført på Kafé K. Petter Dass, Welhaven, Wergeland og Ibsen fikk vi høre. Størst inntrykk gjorde Gunnvor Hoffmos sitt dikt om Ruth Maier. Ruth Maier var en av jødene som blei sendt med båten Donau til Auschwitz for å dø. Hun døde, Hoffmos eneste venn.

Jeg så min venninne, den eneste, jeg så henne gå for å dø. Og siden har trærne sørget, og siden har Døden trukket min kropp og sjel og stemme ut i fortvilelsens sjø!

Jødenes utrygghet, også i Norge, også i dag, gir en ekstra dimensjon til konserten.

Kafé K skal ha honnør for stemningen og Hans Erik Jenssen for den gode lyden. Jan Erik Vold er blitt 84 år og framfører sitt budskap med kraft. De øvrige, Kåre Virud – gitar/vokal, Baard Slagsvold – vokal/Wurlitzer/bass, Stig Sjøstrøm – trommer, bidrar med melodier, arrangementer og flott framføring. Publikum var begeistret.

Inge Jørgensen

Lokal suksess på lørdag formiddag
Publisert i TA 19.03.24 m bilde

Passengers er et lokalt band. Lørdag trakk de 100 publikummere til Kafé K allerede kl.15. Ute blåste det friskt, inne var det også rock’n’roll. Gutta har spilt sammen siden 2006. De leverte både Stones, Pink Floyd og kjente godsaker på rad og rekke. Publikum hadde fått med seg danseskoa og viste fram fordums kunster. Bakerst i lokalet fant vi endog eldregeneralen Porsgrunn. Hit fant vi veien, alle vi som ikke synes noe om å forlate go’stolen kl.21 på lørdagskvelden.

Bandet består av Morten Rosseland – brettspill, Eric Trøym – gitar, Ole Jørn Johanssen – trommer, Lars André Tokheim – sang og gitar, Petter Thuholdt – bass. Lydmannen var Hans Erik Jenssen, som alltid leverer god lyd for Grenland Blues- og Rootsklubb.

Inge Jørgensen

Mars melder våren
Publisert i Varden 05.03.24 m bilde

Første lørdag i mars, 2.mars, viste seg fra sin beste side. Dvs, det regnet og var grått, paraplyen måtte fram, men danseskoa var på. Det var bare å finne veien til Kafé K hvor kafeen og Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til jam. Nok en gang fyltes lokalet. Folk stilte seg i kø nærmest ut på gata for å slippe inn i god tid før jammen begynte. Hva er det med jammen? Her kommer folk langveisfra for å spille, lytte, møtes, danse, preike. Det er på ingen måte noe lydhørt publikum som finner veien. Det skravles og diskuteres, synges med og applauderes. Her er lutter glede, vennskap, blide folk og entusiastiske musikere. Så om det regna på utsida, var det bare solskinn inne. Våren er på vei og i april får vi en gjentakelse. Ny jam, nytt fullt lokale og bare blide folk.

Inge Jørgensen

Vinterjam på Kafé K
Publisert i TA 08.02.24 med bilde (her med korrigert tekst)

Nok en gang fylte Grenland Blues- og Rootsklubb Kafé K med godt voksne musikkelskere. 225 betalende og 27 musikere fylte bakgården og lillestua til Kafé K. Det er rekord. Her fikk de høre Drangedalsbandet STARTING OVER åpne som dagens husband. Sola skinte ute og publikum skinte om kapp med musikantene inne. Her fant en lang rekke spillekåte og sanglade folk plassen på scena. Det blei både visesang, rock, country og blues. Dans var det også.

Inge Jørgensen

Bilde: Starting Over; F.v; Per Øivind Heldal, git/kor – Tommy Kaasa, trommer/vok – Jonas Boye Adriansen, ak.git/vok – Jan Arve Kleiv, bass/kor og Sondre Gautefald, git.

Desemberjam på Kafé K (m/Bilder)
Publisert i TA 07.12.23 og i PD 14.12.23

Lørdag 2.desember samlet det seg en stor gjeng musikere på Kafé K. Løst sammensatt ga de et fulltallig publikum det beste fra rockens sangbok. Grenland Blues- og Rootsklubb inviterte til sin månedlige jam og folk visste å sette pris på invitasjonen. Kafé K var full av bluesere, rootsere, rockere og en og annen singer-songwriter. Dans ble det også. Kafé K hadde tent julegrana og framhevet den mørke årstids innendørs trivsel. Lutter glede og tilfredshet i denne førjulstida. Alt vel i Porsgrunn.

Inge Jørgensen

Bilde 1:

Styret i Grenland Blues- og Rootsklubb; Wenche Klavenes, Øistein Doksrød, Vidar Osvald Haugen, Thorfinn David Jenssen, Terje Norli, Marianne Oterkiil, Ole Jørgen Iversen og John Reidar Solstad. Kjersti Kamperhaug var ikke tilstede.

Bilde 2:

Miklos Patai-gitar, Bjørn Erik Brenne-sang, Steinar Jørgensen-trommer, Brynjar Brynjølfson-bass, Tormod Otterkjær-munnspill.

Jam på Kafé K
Publisert i TA 09.11.23 m/bilde

Lørdag 4.november arrangerte Grenland Blues- og Rootsklubb jam på Kafé K. Slik er det alltid den første lørdagen i måneden. Vi opplevde en stappfull sal med et entusiastisk publikum, en trofast gjeng som vet å kose seg i Grenland. På scena åpner et «husband» ballet før en tilfeldig sammensatt gjeng spiller et utvalg klassiske låter, både blues, roots og populærmusikk, gjerne fra 1950-60-70 og 80-tallet. Dans blir det også. Alle som ønsker det, får slippe til på scena, så det er bare å melde seg på.

Inge Jørgensen

Bluesjam på Kafé K
Publisert i TA 05.04.23 med bilde og i Varden 13.04.23 med to bilder

Hver første lørdag i måneden er det bluesjam på Kafé K. Eller eldretreffet som vi kaller det. Grenland Blues og Rootsklubb arrangerer og slipper til alle som ønsker å dele sitt hjerte eller sin smerte. Scenen befolkes av musikere i alle aldre, så vel som salen. 1. april var vi 160 bluesere, de fleste i godt voksen alder. Så vidt meg bekjent er det ingen eldresentre som trekker så mange mennesker.

Synne Marie Haugen fra Akkerhaugen fortalte oss at The Thrill is Gone, BB Kings evigunge slager. Hvem den ulykkelige er, ble ikke sagt. Men det var mer enn en kar i salen som klappa. Gutta i bandet bak er gjengangere på jam-scenen. Her er fritt fram for alle med tapt kjærlighet eller smertelig erfaring. Ikke for det, håp er det også, som Muddy Water synger, You seem to love me baby, please call me on the phone some time.

Grenland Blues og Rootsklubb blei starta i 1996 og har siden gleda Grenland med en jevn strøm av konserter. Jammen på Kafé K er månedens høydepunkt for de fleste av oss. Ingenting er som en lørdag formiddag på Kafé K. Folket kjenner sin besøkelsestid, så vi kosær vårs i Grenland.

Inge Jørgensen
Bluesær siden ungdommen

Inge på Youtube

Guantánamo en mi corazón
 https://www.youtube.com/watch?v=KHPAAXohXjo&t=92s
You Should Worship the Lie- Cars and Coffee- Corona Corona - How can I stop - I have a dream

Til slutt noen skjønnlitterære bidrag:

De hvite båtene til Gaza

Leo Bassi i Porsgrunn

En Julefortelling

Med Fritjof Nansen på Frierfjorden

Korona i Bellapalma

Mordet i Stiansens Hotell

Da han møtte henne

^{Da Bjørg-Turid Johansen møtte Hans Jørgen Vik}
 

Du skal dyrke løgnen
Publisert i TA 16.10.20

Av Inge Jørgensen

Du skal dyrke løgnen.

Du skal ljuge så du trur det sjøl.

Du skal ikke vri på sannheten.

Sannheten har ingen plass i verden.

Du skal skape verden.

Du skal bestemme verden.

Du skal tro du er sann.

Du skal ikke bry deg om moral.

Du skal ikke filosofere.

Du skal handle.

Handlingen er sannheten.

Din handling er sannheten.

Uansett hva andre sier.

Det er din handling som er sannhet.

Uansett om din handling er løgn.

Løgnen er din sannhet.

Idiotene

Publisert i TA 24.03.21

Av Inge Jørgensen

Det er bare idiotene som ikke investerer.

Eiendom er tingen.

Eiendom er gull.

Bare se og lær.

Pensjonsfond kjøper barnehager

Pensjonsfond sikrer gevinst.

Høyt utbytte.

På eiendom.

Gull er gull.

Gull stiger i usikre tider.

I dag er gull på topp.

Kjøp gull.

Hedgefond er tingen.

Hedgefond gir overskudd.

Skatt er noe dritt.

Skatteparadis er tingen.

Null skatt, stort utbytte.

Idiotene setter pengene i banken.

Eller betaler gjeld.

Renter finnes ikke.

Ikke betal gjeld.

Ikke sett pengene i banken.

Ikke vær idiot.

 Tips en venn om disse sidene:
Til (e-post):
Fra (navn):

Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her