PP-tjenesten er sviktet - Norsk Lærerlag har ansvar

Innlegg i Norsk Skoleblad - november 1996 av Inge Jørgensen

Tor Flagestad mener seg sviktet av Norsk Lærerlag i lønnsoppgjøret (Norsk Skoleblad nr.28-96). Gjertrud Eggen svarer at han har større grunn til å rette kritikk mot sin arbeidsgiver - kommunen, enn mot Norsk Lærerlag. Fra mitt ståsted i PP-tjenesten er det ingen tvil om at Norsk Lærerlag sentralt har sviktet. Som Eggen skriver har KS helt siden 1990 krevd at alle goder knyttet til arbeidet i PP-tjenesten skal bort, så som ekstra ferie og lønn tilsvarende undervisningsstilling. Svikten går på at NL har vist seg for svake til å unngå dette. I 1990 fordi riksmeklingsmannen imøtekom NL’s krav om bedrede forhold for førskolelærerne. NL ofret PP-tjenesten, og har siden ikke ført noen offensiv politikk på PP-tjenestens vegne. Heller ikke i år ble PP-tjenesten prioritert i forhandlingene når det kom til stykke. Likevel klarer NL å sende ut informasjon om oppgjøret hvor en betegner oppgjøret for PP-tjenesten som godt.

Hva er det som er godt ved årets oppgjør? Etter min vurdering er det godt at vi har fått karrieremuligheter ved de nye stillingene PP-rådgiver 1 som det kan forhandles om lokalt. Det bør være en god mulighet for erfarne og dyktige rådgivere. Vi har også fått den profesjonsuavhengige tittelen Rådgiver (i ltr.49). Denne gir mulighet for å få uttelling for utdannete spesialister i Pedagogisk-Psykologisk Rådgiving. Det gjenstår å se om Norsk Lærerlag lokalt prioriterer å føre forhandlinger for disse medlemmene og om kommunene tar seg råd til å ha rådgivere i dette lønnstrinet. Lederstillingene er nå normert. Det er nytt og det er positivt. Men siden normeringen starter i l.tr.39 kan det umulig være særlig attraktivt for høytutdannete og erfarne fagpersoner.

Desverre overskygges de positive sidene ved justeringsoppgjøret av de negative. Adjunkt med og uten opprykk og lektorgruppen har fått ytterligere hevet sin lønn på flere ansiennitetstrinn. Det er positivt for dem, men avstanden mellom dem og ansatte i PP-tjenesten opprettholdes, og er igjen et signal om at PP-tjenesten ikke er et satsingsområde. Verre er det at psykologstigen har gått forbi stigen for PP-rådgiver. Det siste ørlille konkurransefortrinnet PP-tjenesten hadde overfor psykiatri og helsevesen, at nyutdannete psykologer kunne tjene bedre i PP-tjenesten, er nå definitivt borte. Signalet til psykologene er klart som dagen, søk ikke PP-tjenesten. Du tjener best i helsevesenet.

Som medlem i Norsk Lærerlag etterlyser jeg en klar strategi for å bedre lønnsforholdene som også får høy prioritet ved forhandlingene, og ikke bare i de innledende rundene slik som i år. Jeg etterlyser også en avklaring av NL’s politikk mht. forvaltningsansvar. PP-tjenesten rekrutterer de samme utdanningsgruppene som psykiatri og habilitering, statlige kompetansesentra og universitet og høgskole. Siden de fleste medlemmene i NL setter pris på og nyter godt av en velfungerende PP-tjeneste, må det være i NL’s interesse at PP-tjenesten kan konkurrere om arbeidskraften. Med konkurransedyktige forhold vil PP-tjenesten kunne rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft og ressursutnyttingen i dette området bedres betydelig. I dag er preges hjelpeapparatet av ubesatte stillinger og ofte lav bemanning i PP-tjenesten, uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid, lang avstand fra hverdagen til instansene i fylkeskommunal og statlig forvaltning.

PP-tjenesten er en oppgående og etterspurt tjeneste. Lærere og førskolelærere er storforbrukere av PP-tjenesten. Når skal Norsk Lærerlag sentralt prioritere PP-tjenesten og på den måten også bedre arbeidsmiljøet for de øvrige medlemmene?

Har du meninger? Send ei melding til inge@inge.no
Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her