SOLNEDGANG FOR DEN TVERRFAGLIGE PP-TJENESTEN

Debattinlegg i Spesialpedagogikk nr.4 - 1997

Inge Jørgensen - Skien PP-kontor

KUF har lagt fram forslag til ny lov om opplæring (Ot.prp.nr.36 1996-97). Sammen med Smith-utvalgets innstilling (NOU 1995:18) danner forslaget grunnlaget for ulike scenarier for PP-tjenestens utvikling. Den tverrfaglige PP-tjenesten har stått sterkt i fagmiljøet, men mindre sterkt i politiske og administrative fora. Til tross for utdypende og formanende formuleringer om å satse på en tverrfaglig og høykompetent PP-tjeneste (Innst.S. nr.160 (1990-91), har utviklingen vært den motsatte. Jeg har tidligere vist at det er vansker med å rekruttere psykologer til tjenesten og hvordan en sterk utbygging av fylkeskommunale og statlige tjenester vinner konkurransen om den høyeste kompetansen (Spesialpedagogikk nr.9-1995). Nå dukker det også opp stillinger i kommunene med arbeidsoppgaver som er tatt direkte ut fra PP-tjenestens forskrifter (T-pedagog i Porsgrunn nylig annonsert), og med en lønn som ikke tilbys i den samme kommunens PP-tjeneste. Bakgrunnen for utviklingen er den sterke fokus som er rettet mot PP-tjenestens sakkyndighetsoppgaver.

Lovforslaget nevner spesielt PP-tjenestens ansvar for sakkyndige vurderinger, mens øvrige oppgaver skal gis i form av forskrifter. Allerede nå opplever PP-tjenesten et betydelig press for å prioritere sakkyndighetsarbeidet på bekostning av tjenestens øvrige oppgaver. Med lovproposisjonens vektlegging av kommunens plikt til å ha tjeneste som kan oppfylle de forvaltningsrettslige krav om at «saker skal førebuast og avgjerast innan rimeleg tid» vil presset øke, uten tvil. De øvrige oppgavene (direkte hjelp, råd og veiledning, forebyggende arbeid og utviklingsarbeid) oppleves i mange sammenhenger som mer motiverende. Følgen er at flere og flere ser seg om et alternative stillinger. F.eks. i statlige kompetansesentre, i barne- og ungdomspsykiatri, i barnevernstjenester, i habiliteringstjenester eller den nye stillingen i Porsgrunn.

PP-tjenesten blir stående igjen som saksbehandlere i forvaltningen som foretar minimalt med egne undersøkelser for å tilfredsstille lovens krav til en effektiv og rask saksbehandling. Sakkyndighetsvurderingene vil i stor grad måtte bygge på de utredninger som foreligger fra skole, helsetjenester, sosialtjenester og fylkeskommunale og statlige tjenester. Og hvem ønsker å arbeide i et slikt system? Det blir ikke de klinisk og faglig orienterte som har alternativer å gå til. Men blir det de mer byråkratisk orienterte fagpersoner med innsikt i de ulike opplæringsinstitusjoner ? Det antas å være avhengig av lønn. Og blir avlønningen motiverende ? De siste lønnsoppgjørene tyder ikke på det.

Sosionomene har lenge vært på vei ut av PP-tjenesten. Psykologene likedan. Så blir vi stående igjen med pedagogene. Hvis de vil.

Lovproposisjonen legger vekt på kommunal selvbestemmelse når oppgavene til og organiseringen av PP-tjenesten drøftes. Når Stortinget behandler lovforslaget er det ingen grunn til å tro at det blir innført nye signaler i teksten. Samtidig opprettholder Stortinget et lovverk som pålegger fylkeskommuner og staten selv et vidt spekter av overlappende tjenester, og slik svikter den PP-tjenesten det selv har sagt det må satses på.

Alternativet for PP-tjenesten er å satse på kommunal forståelse og prioritering. Enkelte små signaler tyder på at kommunene er villige til å satse på høy og tverrfaglig kompetanse. Sarpsborg har stillingshjemler for spesialister i PP-tjenesten. Sortland har konkurranasedyktig lønn. I Skien foreslår et nylig avsluttet utvalgsarbeid å satse på fagpersoner med embetseksamen i de nye stillingene som blir opprettet. Dersom dette følges opp med konkurransedyktige lønnsforhold, så vil rekrutteringsmulighetene være til stede. Da vil arbeidsoppgavene ha stor betydning, sammen med øvrige faglige incitamenter som videreutdanning og utviklingsmuligheter. Men er det nok ???

Har du meninger? Send ei melding til inge@inge.no

Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her