NY STORTINGSMELDING OM SPESIALUNDERVISNING
NY ODELSTINGSPROPOSISJON OM FELLES SKOLELOV
PP-tjensten skal ikke bare bedrive sakkyndighetsarbeid -
Meningsytring av Inge Jørgensen 05.04.98
«PP-tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for ?leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov?/p>
Dette kan vi lese i lovforslagets ?-6 om Pedagogisk-psykologisk teneste. I kommentarene sier departementet at «Endringa er gjord for ?tydeleggjere at PP-tenesta i tillegg til ansvar for det individretta arbeidet ogs?har eit ansvar for ?bist?i det systemretta arbeidet skolen m?gjere for ?leggje opplæringa til rette for elevar med særskilde behov?/p>
Departementet har her understreket at en ikke ser seg tjent med en PP-tjeneste som kun utreder og tilrår tiltak overfor enkeltelever, noe som vel kunne blitt resultatet dersom det opprinnelige forslag til lovtekst var blitt stående. Jeg er svært glad for den utvidelsen i oppgaver som her er kommet med i lovteksten. Riktignok går den ikke i samme retning som Skien PP-kontor foreslo overfor statsråden, men det er positivt at oppgavene ikke kun knyttes til sakkyndighetsarbeidet. (Skien PP-kontor foreslo denne teksten:
Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal gjennom forebygging, praktisk rådgjeving, undersøking og direkte hjelp til elevar, arbeide for ?realisere måla i læreplanane og ved det bidra til elevanes læring, utvikling og trivsel.
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.
Departementet kan gi forskrifter om andre oppgåver til tenesta.)
Sakkyndighetsarbeidet får likevel en sentral plass i lovteksten. Hele kapittel 5 bygger p?den tro at et godt sakkyndig arbeid og god prosedyremessig praksis skal gi elever med særlige behov en god opplæring. Det er enda til en egen paragraf (5-3) som omhandler og stiller krav til den sakkyndige vurderingen, og departementet skal kunne gi ytterligere forskrifter.
I denne situasjonen kan en lett f?det inntrykk at PP-tjenestens primære oppgave er sakkyndighetsarbeidet, og da særlig rettet mot spesialundervisningen. Arbeidet med praktisk rådgiving og direkte hjelp synes ?være helt borte. Unntaket her er den spesialpedagogiske hjelpa til førskolebarn, hvor PP-tjenesten selv kan gi hjelpa. Inntrykket av at praktisk rådgiving og direkte hjelp m?nedprioriteres forsterkes når en ogs?skal legge vekt p? kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten blir enn? mer retta inn mot de spesialpedagogiske oppgavene.
Faglig enhet for PP-tjenesten har lenge talt varmt for at sakkyndighetsarbeidet inkluderer praktisk rådgiving, oppfølging av elevene etter at den sakkyndige vurderingen er ferdigstilt. I en presset PP-tjeneste har en erfart at dette m?nedprioriteres til fordel for gjennomstrømning av saker. Samtidig erfarer en at en slik nedprioritering i flere tilfeller medfører store vansker for elev, skole og hjem. Det blir således fortsatt en utfordring for hvert enkelt kontor ?finne en balanse i saksbehandlingen som gir rom for ?følge opp elever og gjennom det både heve personalets kompetanse og utvikle organisasjonen.
NY STORTINGSMELDING OM SPESIALUNDERVISNING
Et lite skritt i riktig retning - Meningsytring av Inge Jørgensen 29.03.98
Et lite skritt i riktig retning - Meningsytring av Inge Jørgensen 29.03.98
«Departementet ser PP-tenesta som sjølve ryggraden i det spesialpedagogiske hjelpesystemet?/p>
Stortingsmelding nr.23 1997-98 bebuder 300 nye stillinger i PP-tjenesten finansiert ved nedlegging og nedbygging av det statlige kompetansesystemet for spesialundervisning. Med en økning p? nesten 20 % er det et skritt i riktig retning.
Kun ett statlig kompetansesenter nedlegges; Rogneby. De øvrige består, om enn med færre ansatte og noe endrete oppgaver og profil. At en satser p?ett senter for atferdsvansker, ett for lese- og skrivevansker og ett for store språk- og talevansker kan vanskelig forstås siden ISP i Oslo både har kompetanse og kunne hatt disse senteroppgavene. Det er enn?vanskeligere ?forst?at en vil opprettholde 7 regionale sentre for iPhone 5 Accessories Canada lærevansker når en vet at nettopp disse overlapper både barnehabiliteringstjenestene, barne- og ungdomspsykiatrien og de ulike statlige hjelpetjenestene p? helsesektoren (som Frambu, Sunnaas, SSE, Rikshospitalets ulike avdelinger).
Omleggingen koster 130 millioner kroner. Av et budsjett p?vel 500 millioner kroner er det beskjedent og en kunne ønsket en enn? sterkere omlegging. Fortsatt vil en ha et topptungt kompetansesystem som vil konkurrere med både kommunale og fylkeskommunale tjenester om den kvalifiserte arbeidskrafta.
Meldinga bebuder en innsats for ?avgrense og samordne alle de ulike tjenester som gis fra ulikt hold. Ansvar er et nøkkelord i denne sammenheng. Dersom kommunene fortsatt skal ha et totalansvar for innbyggerne, og de øvrige forvaltningsnivåene kun et avgrenset ansvar, m?dette avgrensete ansvaret defineres s?tydelig at en ikke av budsjettmessige og kapasitetsmessige hensyn kan fraskrive seg ansvaret. Dessverre er det ingen grunn til ?tro at s?vil skje. Psykiatrimeldinga var svært s?vag p?dette området, og selv om St.meld.nr.23 bebuder en avklaring, gir erfaringene til n? lite håp om reelle endringer.
Likevel. Departementets vilje til ?styrke de kommunale tjenestene er et skritt i riktig retning. Dersom kommunene i tillegg er seg sitt ansvar bevisst og tilbyr konkurranseriktige betingelser, s?vil denne omlegginga kunne f?reelle, positive virkninger for kommunale hjelpetjenester.
Kommer du til denne sida uten at det er noe over eller til venstre, trykk her